Mannens prioriteringer

Jeg kan vel ikke klage så høyt for jeg har en mann som bidrar med det meste. Han synes det er like naturlig at han støvsuger som at jeg gjør det og han setter ofte i gang på eget initiativ. MEN, dersom jeg BER han om hjelp til noe, da er det ofte vanskelig. Her om dagen feks ropte jeg ned til han om han kunne bære opp støvsugeren for meg, så skulle jeg ta stua. Jada, svarer han. Jeg rydder unna litt, spør om han kommer, får ja til svar, men 5 min senere er det fortsatt ingen støvsuger på vei. Endte selvfølgelig med å hente den sjøl. Sånne historier har jeg tusen av og det irriterer meg grenseløst!! Si heller nei, da, så vet jeg hva jeg har å forholde meg til!!! Mannfolk!
 
Min skjemmer meg ikke akkurat bort, og må som regel mases på. Spent på hvordan dette blir når lillegutt kommer...
 
Jeg kan vel ikke klage så høyt for jeg har en mann som bidrar med det meste. Han synes det er like naturlig at han støvsuger som at jeg gjør det og han setter ofte i gang på eget initiativ. MEN, dersom jeg BER han om hjelp til noe, da er det ofte vanskelig. Her om dagen feks ropte jeg ned til han om han kunne bære opp støvsugeren for meg, så skulle jeg ta stua. Jada, svarer han. Jeg rydder unna litt, spør om han kommer, får ja til svar, men 5 min senere er det fortsatt ingen støvsuger på vei. Endte selvfølgelig med å hente den sjøl. Sånne historier har jeg tusen av og det irriterer meg grenseløst!! Si heller nei, da, så vet jeg hva jeg har å forholde meg til!!! Mannfolk!

Jeg kjenner igjen den greia der, bare at jeg lar som regel være å spørre i det hele tatt fordi det ikke skjer når jeg vil, så jeg bare fikser det sjøl. Og mens jeg holder på/er nesten ferdig ser han plutselig at jeg bærer/sliter og sier at "jeg kunne ha gjort det/hjulpet deg!", men han er alltid så treig til å se sånt så jeg gidder ikke. Dessuten er jeg vant til å klare det meste sjøl, og liker det!
 
Back
Topp