Mannen tar ingen hensyn...

[Frustrert_kone]

Eg trenger råd og tips av dere!

Har da altså en mann. En veldig egoistisk mann, men også verdens snilleste.
Men han gjør meg gal! Han er elendig på å ta hensyn til meg...
Alle andre er han flink til å ta hensyn til når det er noe di ikke klarer/tåler. Men eg meg ser han ikke.. Eg skal komme med noen punkt for å vise:

Har sagt nå i 10 år at eg klarer ikke å sovne uten han, selv om han er hjemme.. Eg tar hensyn til han ved å vente til både 2 og 3 om natten bare for å få legge meg med han, men nesten på trass så skal han aldri være med når eg går i senga. Selv om eg spør han fint rett ut om han ikke kan være så snill og legge seg med meg, så er det alltid noe han skal se først så eg legger meg alene forså å måtte ligge der våken i en time før han kommer etter. Eg sliter med søvn fra før med mye oppvåkninger og våkner tidlig, og det vet han.

I siste graviditeten så var eg veldig veldig dårlig. Spydde hele dagen, fikk i meg et lite barnemåltid til sammen iløpet av døgnet hver dag i 9 månder. Hadde svangerskapsdiabetes så var ofte til kontroll på sykehuset som han var med på pga avstanden (sykehus i disktrikta betyr en dagstur hver gang). Fikk høre hver eneste gang at eg måtte få i meg mer mat! Og eg svarte det samme hver gang: eg blir dårlig av matlukt så etter bare eg har lagd maten så spyr eg. Legen sa direkte selv til mannen at han måtte lage den for å få i meg noe. Men det skjedde aldri. Skulle eg ha mat så måtte eg lage selv. Han smugspiste rundt så han var jo mett hele tiden.

Vi har mistet 3 barn, og eg er helt knust enda. Når vi vart sammen hadde han en hund som vi hadde sammen i 6 år, som eg tok bare på som min egen fra 1 dag! som desverre måtte avlives pga alder i fjor.
Eg har nå sagt rett ut til han at eg trenger et nytt dyr. Enten en hund eller en katt. Eg trenger et hjerteplaster eg kan ta vare på.
Har en kompis med en valp som er ledig som vi også har fått tilbud om å få gratis tilogmed (reinraset hund) for han skjønte hva eg trengte uten at eg har sagt noe.
Men mannen sier nei.. han vil ikke ha noe dyr nå. Kanskje om noen år, kanskje aldri. Vi får se.

Eg kunne ha sagt mer, men eg tror dere skjønner hva eg vil til..
Hva kan eg gjøre for å få han til å våkne litt??
Som dere ser så prøver eg å prate med han, ofte! Sier direkte hva eg trenger og hvorfor. Han kan jo ikke missforstå meg

Hadde han ikke hatt di gode sidene, så hadde eg gått.. Men eg elsker jo den tosken også da

 

[Miss_30]

Hvis du vil ha en hund, så skaffer du deg en hund. Hvorfor lar du han bestemme alt? Litt ryggrad må du da få deg.

 

[My heart]

Hvis du vil ha en hund eller katt så skaff deg en. Ikke bare han som skal bestemme det.

 

[B82]

Høres ut som han har et problem med tanke på å vise deg respekt for dine meninger og behov.
Sånn ellers, gjør du «alt» av husarbeid i hjemmet..? Er han vant til å få det servert..?

Var jeg deg ville jeg gått til anskaffelse av ny hund/katt, uten å be om tillatelse. For å stå opp for dine behov, som de over sier.

 

[B]

Hahaha,må le litt av rådene om å bare skaffe seg en hund uten at mannen er enig. Hadde samboeren min gjort det uten videre hadde det blitt månelyst! Jeg hadde vurdert å gå fordi han da åpenbart ikke hadde hatt respekt for meg eller for hunden som kommer til et hjem der den av ulike grunner ikke bare er ønsket. Kjæledyr og barn er noe man må være enige om,og å kjøre et sololøp på den måten i et forhold kan føre til enden på hele forholdet på sikt.

Du frustrerte kone, har du snakket med mannen så han virkelig forstår at du mener alvor når du sier at du ikke får sove, og også grunnen til at du ønsker et dyr i huset? Det virker på meg at han ikke helt skjønner. Og så er det jo slik at man må både gi og ta. Dersom han ikke ønsker dyr, kanskje han må bli flinkere å legge seg sammen med deg feks. Har du sagt disse tingene til han på den måten du skriver her?

 

[Frustrert_kone]

Eg er helt enig med B her!
Det hjelper iallefall ingenting å hente en hund som ikke er ønsket i hjemmet! Tror dere at han blir kjempe glad og forelsket med en gang?
Vi må være enige om en så viktig ting som et nytt liv i familien. Så eg må få han med meg på mitt lag.

B: ja, har virkelig prøvd å snakke skikkelig med han om dette. Hva eg føler, hvordan eg føler meg. Det ender med at han unnskylde seg veldig, lover høye ord om å prøve å komme seg litt ang det med soving osv, men ender på samme visa samme kveld og ja, eg har også trampet hardt på vei til rommet og smelt med døra før å vise ekstra hva eg mener
Men.. det går jo bare ikke inn

Kan forresten også nevne at han har adhd, om det sier dere litt da er det ikke så enkelt å snu ting på flisa virker det som

Men noe må eg jo kunne gjøre?
Har vært på tanken på å ta "hevn" på en måte, med å unnlate å ta hans ting en periode osv, men det har eg ikke samvittighet til og vokst ifra
Vi deler likt på husjobben, utenom kjøkkenet

 

[B]

Eg er helt enig med B her!
Det hjelper iallefall ingenting å hente en hund som ikke er ønsket i hjemmet! Tror dere at han blir kjempe glad og forelsket med en gang?
Vi må være enige om en så viktig ting som et nytt liv i familien. Så eg må få han med meg på mitt lag.

B: ja, har virkelig prøvd å snakke skikkelig med han om dette. Hva eg føler, hvordan eg føler meg. Det ender med at han unnskylde seg veldig, lover høye ord om å prøve å komme seg litt ang det med soving osv, men ender på samme visa samme kveld og ja, eg har også trampet hardt på vei til rommet og smelt med døra før å vise ekstra hva eg mener
Men.. det går jo bare ikke inn

Kan forresten også nevne at han har adhd, om det sier dere litt da er det ikke så enkelt å snu ting på flisa virker det som

Men noe må eg jo kunne gjøre?
Har vært på tanken på å ta "hevn" på en måte, med å unnlate å ta hans ting en periode osv, men det har eg ikke samvittighet til og vokst ifra
Vi deler likt på husjobben, utenom kjøkkenet

Vet ikke så mye om adhd, men vet jo at en del sier at de også sliter med å konsentrere seg på lang sikt. Altså,han hører hva du sier og vil gjerne fikse det, men har ikke konsentrasjon/utholdenhet nok til å huske det i det lange løp.

Kan jeg spørre om hvorfor han legger seg så sent? Jeg har vanlig kontorjobb,og hadde dødd hvis jeg var oppe til 3 på hverdager. Hva skjer hvis du minner han på legging feks om kvelden når du legger deg,minner han på at han har lovet?

Dette med da du var dårlig under graviditeten forstår jeg deg veldig godt på, me det tilhører fortida og det er nok bedre å fokusere på det som er problemer nå. Jeg skjønner deg veldig godt at du ønsker et dyr når dere har vært gjennom det dere har. Det er mange som finner mye trøst i dyr. Har du sagt til han at det er derfor, eller tenker du at det er underforstått? En del folk må nemlig ha alt med rene ord,de skjønner ikke mer enn det du sier på en måte.

Med legging og søvnvansker, får du noe hjelp mot det? Tenker at det er vanskelig for deg å ha det slik og kan være vanskelig for noen å imøtekomme deg helt der selv om han hadde vært ekstremt hensynsfull. Det vil jo også være ganger han ikke er hjemme (sannsynligvis). I tillegg sliter du med andre søvnproblemer også. Er det noe annet du kunne tenke som kan hjelpe? Og får du oppfølging av lege?

 

[JaneB]

Veldig greit at du nevnte at han har ADHD. Er jammen ikke en enkel diagnose da det ikke syntes utenpå. Dette vet du helt sikkert fra før, men ADHD kan gi vanskeligheter med å sove (oppe leeeenge pga maur i kroppen), problemer med å tolke påde kroppsspråk og talespråk (kan gi en stor del frustrasjon da "antennene" forsvinner, derfor blir en jo også "lett" sint), svært dårlig impulskontroll (gjør hva han vil når han vil det) og kan slite med kronisk stress. Det som kan hjelpe er huskelapper, rolige og tydelige samtaler som er løsningsorienterte, null sukkerinntak og faste rutiner. Uff. Høres jo ut som jeg beskriver hvordan man behandler et barn, men for all del, ikke gjør det. Problemer må ofte bare behandles litt annerledes... Kunne løsningen vært at han legger seg med deg til du sovner for å så stå opp igjen?

 

[KR1ST1NE]

Jeg forstår at du verken føler deg sett eller ivaretatt, så da har dere ett stort problem selvom han ikke nødvendigvis er enig/forstår hvorfor.

Ut fra det du beskriver tenker jeg at parterapi kan være lurt, fordi det virker [for meg] som små ting eskalerer veldig. Når du er sliten og frustrert er det ikke rart heller, og ingen kan vel plage oss mer enn våre nærmeste!

At han har ett annet søvnbehov enn deg er kanskje noe du bør tåle bedre enn du gjør, uten å tenke at han er egoistisk av den grunn. Samtidig mener jeg det er viktig for kjærligheten at man som oftest legger seg sammen dersom man har mulighet til det. Det er jo ofte rundt leggetid man er intime, og intimitet er viktig Det kan godt være jeg misforstår deg veldig, men jeg oppfatter det slik at du tar litt martyr-rolle når det gjelder leggetid-problemet?
Når du sitter oppe til kl.3 med ham, da er du den gode kjæresten som tydeliggjør hans manglende omsorg - selvom han ikke har bedt deg om å være våken halve natten. Jeg vil i hvert fall tro du lar ham høre det.. Uansett, en parterapaut kan kanskje hjelpe dere å forstå hvilke forventninger og behov den andre har, og også hvorfor ikke alle disse blir møtt/prioritert. Han kan gjøre søvnen din bedre, men det er i realiteten ett individuelt problem du har, og jeg vet ikke hvorfor han sitter oppe så lenge? Det er i hvert fall ikke særlig forenelig med dagjobb.

Du synes også at han maste om at du måtte få i deg mat da du var gravid, til tross for din manglende matlyst. Her maser vi også på hverandre hvis det er noe som er viktig for helsen. Det er mas av kjærlighet ❤ Hvis jeg ønsket at mannen min spiste mer, og han ble tverr hver gang jeg nevnte det, er det likevel ikke sikkert jeg hadde disket opp med matretter. Hvis han derimot hadde sagt at "tja, jeg er så dårlig, men det kunne muligens vært godt med ett ostesmørbrød, kan du lage det til meg?" hadde jeg kjørt rett på butikken og handlet og laget det. Jeg sier dette fordi mannen din tydeligvis bryr seg, ellers hadde han ikke sagt noe, men det høres ut som dere kommuniserer på kryss og tvers og forbi hverandre..

Så utrolig leit å høre dere har mistet barn ❤ Jeg kan ikke annet enn forestille meg en brøkdel av den smerten dere bærer på. Kanskje mannen din rømmer inn i tv/data/bøker (eller hva enn han gjør på nattetid) mens resten av verden sover? Det er en ikke uvanlig virkelighetsflukt blant folk med depresjoner. Verden står stille om natten, og da kan det være lettere å late som om livet ikke går sin gang uten deg.

Hvis du trenger en hund eller katt, og du tar det hele og fulle ansvar for den, da forstår jeg ikke hvorfor hans "nei" tillegges større betydning enn ditt "ja". Dyret vil ikke endre hans liv, men det kan løfte ditt. Så der ville jeg nok fortalt at jeg forstår hans motstand, men siden det vil gi deg så mye mer enn det koster ham har du valgt å prioritere dine behov denne gangen. Du kan ikke gi englebarna fysisk kjærlighet, du ligger alene og fæler på kveld/natt, og du må la hjertet ditt gro ❤ Tar du hunden oppi sengen slipper han kanskje mas om legging og

Sorry for et langt innlegg, det ble sikkert rotete også siden tlf er litt uoversiktlig. Fikk bare masse tanker av innlegget ditt, og håper jeg kan gi ett bittelitt annet perspektiv. Mest av alt ønsker jeg dere gode samtaler utenfor vante spor - og at det ordner seg!
Formidling betyr så mye, og det blir alltid dårlig stemning om man repeterer tidligere uløste krangler. Hvis den forrige krangelen ikke løste noe, da hjelper det neppe å prøve de samme ordene på ny (uansett hvor tydelige man selv mener de er).

 

[Hjj]

Hei å på forhånd, beklager langt svar.

Mange fine tips her - bortsett fra å gå imot mannens tydelige ønsker om ikke å skaffe dyr enda, da selv om dine ønsker er like viktige, så synes jeg det er ufint å gå bak ryggen til den andre på en slik måte.

Min samboer er veldig lik slik du beskriver, faktisk. Han sitter ofte opp til både 2,3&4 på natten, dette er rett og slett fordi dette er hans alene tid. Tid han bruker på å spille, tenke å se tv. Rett og slett slappe av. ( Heldigvis for han er jeg ett dovendyr som sovner med barnet vårt i 7/8 tiden ) Å, i de stundene med depresjon og stress, er det enda " verre " , da min man trenger disse timene helt alene. Da alt bare er stille å hele verden sover, Dette repsekterer jeg 110% - MEN, noen ganger er jeg som deg, å trenger at han blir med å legger seg sammen med meg, holder rundt meg å koser meg til jeg sovner. Dette respekterer han 110% å. Han står riktignok opp etterpå selv, men det får bare være, jeg har fått det jeg skulle ha ( Dette har forsåvidt blitt bedre etter vi fikk oss ett barn, da vi samsover for tiden, å jeg sovner med henne 90% av tiden ) <- kanskje det kan være ett lokketriks for å få i hund? At du har noen du kunne tatt godt vare på, å gi litt kjærlighet å trygghet til. Det å miste, er ingen lett sorg å takle, å jeg tenker på deg i tunge stunder.

Men, Uansett da, vet du hvorfor han ønsker å sitte oppe så lenge om kvelden? Hvorfor han lover å endre seg å ta seg sammen uten å gjøre det? Vil tippe mye av det har med det faktumet at han Har ADHD.. Han ønsker nok å gjøre det godt for deg, å at du skal ha det bra, men ofte hos folk med ADHD er det enklere sagt enn gjort, de prøver å ta seg sammen, prøver å gjøre ting riktig men plutselig " oi en sprettball " om du skjønner hva jeg mener.