Mannen steriliserer seg

[Ccaa]

Flere som vurderer sterilisering på far?

Jeg sluttet med prevensjon før første gang vi hadde sex og kommer aldri til å bruke prevensjon, men vi vurderer sterilisering. Jeg har snakket om det lenge, men mannen har sagt nei, helt til han plutselig ønsker dette nå, men syns det er ekkelt og er redd for å miste «manndommen»

 

[B]

Ja, jeg vurderer det, men han vet ikke om det ennå. Vi skal ikke ha flere,og jeg vil ikke gå på prevensjon selv i årevis til. Aner ikke hvordan jeg skal ta det opp, men det plopper nok bare ut av meg til slutt. ;-)

 

[Ccaa]

Ja, jeg vurderer det, men han vet ikke om det ennå. Vi skal ikke ha flere,og jeg vil ikke gå på prevensjon selv i årevis til. Aner ikke hvordan jeg skal ta det opp, men det plopper nok bare ut av meg til slutt. ;-)

Haha greit å lufte tanken. jeg fikk et nei første gang jeg sa det. Men nå har han lest litt på nett, og jeg nekter prevensjon og abort så da får han velge selv han vet hvor jævlig jeg har hatt det i mine to svangerskap

 

[Lilth]

Hører ikke til i termingruppa, men ja, her blir det sterilisering når vi er ferdige med barn.

Har hele veien tenkt at det er jeg som bør ta steget siden jeg er den med det dårlige genmaterialet, men luftet tanken for mannen og han svarte bare kort at "joda, det var jo en mulighet at han gjorde det istedet".

Mannen er absolutt ikke redd for å miste manndommen pga det, men jeg føler litt på at han skal måtte gjennomgå et inngrep fordi jeg er redd for å bli gravid uplanlagt.
Hva om det skjer noe mellom oss, eller noe skulle hende meg? Hva om han står igjen med de beste åra sine, treffer en ny og ikke kan få barn med ho?

Er mye tanker som svirrer rundt dette og vi må nok snakke veldig om det..

 

[frk•sillymilly]

Vi har snakka om det. Ønsker ikke mine/dine/våre. Nå venter vi nr 2, men vil kanskje ha en nr 3 så blir ikke med det første. Jeg tåler dårlig hormonell prevensjon, så er logisk at en av oss sterilisere seg. Å det er et mindre inngrep for ham enn meg.

 

[Anulula]

Jeg ville aldri foreslått, bedt eller krevd at mannen gjør det. Jeg ville aldri spurt mannen om å gjøre et inngrep på at han ikke kan få barn, mens jeg fortsatt kan. Det er hans kropp og derfor også hans valg, jeg sier hele tiden min kropp mitt valg så jeg ville aldri følt det var riktig å ta valget for han. Vet det er et mindre inngrep på menn enn kvinner og at mange par velger det som en løsning, og hvis det er riktig for mannen så kjør på, men jeg velger heller p-piller eller noe annet enn å be om noe sånt av mannen min.

 

[Lilth]

Jeg ville aldri foreslått, bedt eller krevd at mannen gjør det. Ikke ment som kritikk mot noen andre, men jeg ville aldri spurt mannen om å gjøre et inngrep på at han ikke kan få barn, mens jeg fortsatt kan. Det er hans kropp og derfor også hans valg, jeg sier hele tiden min kropp mitt valg så jeg ville aldri følt det var riktig å ta valget for han. Vet det er et mindre inngrep på menn enn kvinner og at mange par velger det som en løsning, og hvis det er riktig for mannen så kjør på, men jeg velger heller p-piller eller noe annet enn å be om noe sånt av mannen min.

Jeg ønsker å få fjernet livmora når vi er ferdige med barn, fordi jeg ikke ønsker å ha en liten sjanse en gang for å bli gravid ved et uhell.
Derfor har jeg både vært skeptisk til sterilisering av han og meg, for det har forekommet tilfeller hvor sædledere og eggledere har grodd sammen, og den uroen er virkelig ikke noe for meg.

Jeg føler ikke at det er noe galt i å spørre mannen hva han tenker om å sterilisere seg, men jeg ville aldri ha krevd det av han, jeg har dertil mange argumenter for å få det gjort selv.
Problemet blir bare å få ønsket mitt innvilget.

 

[Lykke liten]

Flere som vurderer sterilisering på far?

Jeg sluttet med prevensjon før første gang vi hadde sex og kommer aldri til å bruke prevensjon, men vi vurderer sterilisering. Jeg har snakket om det lenge, men mannen har sagt nei, helt til han plutselig ønsker dette nå, men syns det er ekkelt og er redd for å miste «manndommen»

Mannen min gjorde det for 1 mnd siden. Angrer ikke på det verken han el jeg. Han hadde litt vondt uken etter med nå er han helt fin igjen. Ingen mandom tapt for å si det slik

 

[Anulula]

Jeg ønsker å få fjernet livmora når vi er ferdige med barn, fordi jeg ikke ønsker å ha en liten sjanse en gang for å bli gravid ved et uhell.
Derfor har jeg både vært skeptisk til sterilisering av han og meg, for det har forekommet tilfeller hvor sædledere og eggledere har grodd sammen, og den uroen er virkelig ikke noe for meg.

Jeg føler ikke at det er noe galt i å spørre mannen hva han tenker om å sterilisere seg, men jeg ville aldri ha krevd det av han, jeg har dertil mange argumenter for å få det gjort selv.
Problemet blir bare å få ønsket mitt innvilget.

Ja, det er jo fortsatt ingen garanti dersom det bare kuttes, det må jo fjernes helt for at det skal være 100% garantert.

Å spørre hva andre tenker er helt greit synes jeg, men jeg synes ikke det er greit å spørre om han kan sterilisere seg så jeg slipper.. men det er også viktig å vite hva partner tenker om temaet. Jeg ville aldri spurt fordi jeg vet hans tanker rundt temaet da det har vært diskutert rundt oss tidligere, og ville heller gjort det på meg enn at han skal gjennomgå en operasjon når det er jeg som ikke vil ha flere barn. Hva som er greit og ikke greit å spørre om er jo også veldig individuelt hva en tenker, og må være opp til det enkelte par å vurdere selv.

 

[Lilth]

Ja, det er jo fortsatt ingen garanti dersom det bare kuttes, det må jo fjernes helt for at det skal være 100% garantert.

Å spørre hva andre tenker er helt greit synes jeg, men jeg synes ikke det er greit å spørre om han kan sterilisere seg så jeg slipper.. men det er også viktig å vite hva partner tenker om temaet. Jeg ville aldri spurt fordi jeg vet hans tanker rundt temaet da det har vært diskutert rundt oss tidligere, og ville heller gjort det på meg enn at han skal gjennomgå en operasjon når det er jeg som ikke vil ha flere barn. Hva som er greit og ikke greit å spørre om er jo også veldig individuelt hva en tenker, og må være opp til det enkelte par å vurdere selv.

Det var egentlig ikke noe vi har tenkt å tenke på før i fjor. Et par måneder etter den siste senaborten ble det veldig klart for meg at jeg ikke kan gå og være bekymret for graviditet.

Jeg er skeptisk til at mannen skal opereres, fordi det ikke er han det er noe galt med. Finner han seg noen andre og jeg kan få nye barn, men ikke han, fordi det er noe galt med meg? Akkurat nå er det en forferdelig tanke for meg.

Her virker egentlig ikke mannen skeptisk i det hele tatt, men han er evig optimist og er helt sikker på at vi skal være sammen til vi dør

 

[B]

Altså, det er jo ingen som skal tvinge noen her. Men det må være lov å ta det opp. Det må også være lov å ikke ville ha hormonell prevensjon og at det dermed blir kondom som egentlig er det reelle alternativet for en del. Når begge i et par er enige om at det ikke skal være flere barn, må begge ta ansvar. Når det da gjelder sterilisering er det et mye mindre inngrep på en mann enn på ei dame.

 

[Tigerbaby]

Sniker.
Jeg spurte mannen, han spurte hvilken forskjell det gjorde og flirte han er omtrent ikke fertil uten ICSI.. men hadde han vært det så hadde han nok mye mulig gjort det for å slippe flere barn når vi nermer oss "ferdig".

 

[bimsa]

Vi har snakket om det, og han var veldig skeptisk i starten. Jeg ønsker ikke å gå på mer hormonell prevensjon da kroppen min reagerer dårlig på det, og han hater kondom.

Han tenker på å gjøre det en gang når jeg har født, men når det blir vet jeg ikke. Vi er ferdige med barn, tre stk holder i massevis for oss.

 

[Ccaa]

Hører ikke til i termingruppa, men ja, her blir det sterilisering når vi er ferdige med barn.

Har hele veien tenkt at det er jeg som bør ta steget siden jeg er den med det dårlige genmaterialet, men luftet tanken for mannen og han svarte bare kort at "joda, det var jo en mulighet at han gjorde det istedet".

Mannen er absolutt ikke redd for å miste manndommen pga det, men jeg føler litt på at han skal måtte gjennomgå et inngrep fordi jeg er redd for å bli gravid uplanlagt.
Hva om det skjer noe mellom oss, eller noe skulle hende meg? Hva om han står igjen med de beste åra sine, treffer en ny og ikke kan få barn med ho?

Er mye tanker som svirrer rundt dette og vi må nok snakke veldig om det..

Dette har vi snakket om. Det var også jeg som tok det opp, det kan jo skje at han møter ei ny som vil ha barn, selvom vi aldri skal gå fra hverandre, men tenk om jeg dør f.eks. Han er veldig klar på at han ikke vil ha flere barn, og da kan han åpne med at han er sterilisert, så slipper det å være et tema. Men vi vet jo at man kan hente ut sæd fra testikkelen, så det finnes muligheter dersom han absolutt vil ha barn

 

[Ccaa]

Jeg ville aldri foreslått, bedt eller krevd at mannen gjør det. Ikke ment som kritikk mot noen andre, men jeg ville aldri spurt mannen om å gjøre et inngrep på at han ikke kan få barn, mens jeg fortsatt kan. Det er hans kropp og derfor også hans valg, jeg sier hele tiden min kropp mitt valg så jeg ville aldri følt det var riktig å ta valget for han. Vet det er et mindre inngrep på menn enn kvinner og at mange par velger det som en løsning, og hvis det er riktig for mannen så kjør på, men jeg velger heller p-piller eller noe annet enn å be om noe sånt av mannen min.

Altså nå vet ikke dere hvordan forholdet våres fungerer. Og jeg har absolutt ikke bedt han om det, jeg har luftet tanken, og han vet at andre alternativer enn kondom ikke er noe spørsmål en gang, så dette er et valg han må ta selv. Men det er veldig fint om han velger dette.

 

[Rybia]

Sniker... må bare fortelle... mannen steriliserte seg da vi møttes. Han hadde barn fra før og ønsket ikke flere. Meeeen så skjer livet da, og plutselig angret han. Vi har nå en snuppe på 4 måneder. Litt plunder å få til, men det går om man absolutt vil.

 

[Ioki snart tobarnsmamma]

Sniker jeg og. Jeg steriliserte meg ved fødsel siden det uansett endte i ks. Signerte no papirer før fødsel i tilfelle det skulle bli ks igjen. Kirurgen sa hun klippet av en del av egglederne og ødela det som var igjen, så det er veldig liten sjangs for at jeg blir gravid igjen. Men skulle det skje skal jeg be om samme kirurgen
Ved sterilisering av mann tar det 30 utløsninger ca før det er tomt. Kjenner flere som har blitt gravide etter at mannen steriliserte seg.

 

[Kobberfruen]

Vi skal ikke ha flere barn, og jeg tåler ikke hormonell prevensjon. Får blant annet høyt blodtrykk av det.
Det er en mindre invasiv operasjon for en mann, og enklere å faktisk «angre» hvis man vil, men i utgangspunktet skal operasjonen fungere såpass godt for begge at man blir steril.
Det kan ta opptil et år før menn er helt sterile etter operasjonen, og det er nok der flere har bommet.
Hvis ikke mannen henter motet til å gjøre det, så skal jeg gjøre det, vi snakker om det fortløpende.
Hverken han eller jeg vil ha flere. Selv om jeg skulle dødd eller vi gått fra hverandre, så er vi ferdige med små barn etter han som kommer nå. Vi blir 40 om et og to år, og har ikke lyst til å holde på med småbarn langt uti 50-åra.
Det er en større operasjon for kvinner enn menn, med større risiko fordi vi må i narkose, og operasjonen forgår i buken, mens menn kan gjøre det i lokalbedøvelse og gå på jobb etterpå...
Hvorfor folk velger sterilisering eller ikke og hvem som skal gjøre det, får bli opp til hver og en tenker jeg. Gleder meg til å kunne ha et samliv med null tanker rundt prevensjon og graviditet.

 

[Anulula]

Altså nå vet ikke dere hvordan forholdet våres fungerer. Og jeg har absolutt ikke bedt han om det, jeg har luftet tanken, og han vet at andre alternativer enn kondom ikke er noe spørsmål en gang, så dette er et valg han må ta selv. Men det er veldig fint om han velger dette.

Nei, det er helt riktig. Jeg aner ikke hvordan andre pars forhold funker, så derfor svarte jeg hva som er riktig for meg og min mann, ikke hva alle andre skal gjøre.

 

[Ccaa]

Nei, det er helt riktig. Jeg aner ikke hvordan andre pars forhold funker, så derfor svarte jeg hva som er riktig for meg og min mann, ikke hva alle andre skal gjøre. Jeg har ikke diskutert andres forhold, bare sagt min mening hva jeg synes er riktig for min mann og meg rundt temaet. Det må da være lov?

Jeg har da ikke sagt noe på at det ikke er lov.

Siden du svarte på den måten, og skriver at «ikke ment som kritikk», så tenker jeg at måten du tenker jeg/vi har gjort dette på er feil. Derfor ville jeg bare oppklare, og derfor siterte jeg ditt innlegg også jeg skreiv også dere -> da mente jeg hele forumet, fordi måten du svarte gjorde så jeg følte meg misforstått