Mannen sier ingenting

B

Bkno4893172

Forelsket i forumet
Mannen min snakker ikke med baby når han leker med han. De kan ligge i timesvis på gulvet å leke, men han snakker ikke med han. Dette irriterer meg, men jeg er redd for å ta det opp. Vil ikke gi han følelsen av at han ikke er flink nok. Ved måltider kan han sitte å se på tv eller pc istede for å kommunisere med gutten. Jeg er opptatt av å synge sanger, lese i bøker, fortelle hva vi ser/gjør/eller skal gjøre... Noen tips til hvordan jeg kan få mannen min til å kommunisere bedre med baby?
 
Er du sikker på at han ikke gjør det når han er alene med babyen? Jeg syns ofte det er rart å pludre og prate med babyen foran andre, spesielt andres barn.

Kanskje du kan gjøre det på en slik måte at du bare påpeker hvor utrolig flink du syns han er til å leke med babyen, og spørre om han ikke kan prøve å prate med babyen også mens de leker fordi det er så viktig for utviklingen. Kanskje be ham lese bøker/synge sanger for babyen dersom det å prate til babyen føles rart. Stelling og er fine anledninger for å prate med babyen, da kommenterer man gjerne hvordan avføringen er og om de har griset og man forteller hva man gjør, snakker om at maten var god osv.
 
Hmmm, vanskelig. Er han den tause typen til vanlig, eller mest med babyen?
Ville, ut fra hvilken personlighetstype han er, ENTEN tatt det helt direkte og spurt rett ut "Kjære, er det noen spesiell grunn til at du ikke snakker med Jr.?" siden det er helt mulig at han ikke har tenkt over det selv, at det ikke faller seg naturlig for ham å snakke når barnet ikke snakker tilbake.
Eller tatt det litt mer "sneaky", gjerne i en helt annen setting, kanskje mens DU sitter og pludrer med barnet, og startet en diskusjon om babyspråk vs. voksenspråk til babyen.
"Synes du jeg pludrer for mye når jeg snakker med Jr? Burde jeg snakke mer voksent? Hvordan pleier DU å snakke med ham?" for å starte en dialog og kanskje noen tanker hos ham.
 
Minerva skrev:
Hmmm, vanskelig. Er han den tause typen til vanlig, eller mest med babyen?
Ville, ut fra hvilken personlighetstype han er, ENTEN tatt det helt direkte og spurt rett ut "Kjære, er det noen spesiell grunn til at du ikke snakker med Jr.?" siden det er helt mulig at han ikke har tenkt over det selv, at det ikke faller seg naturlig for ham å snakke når barnet ikke snakker tilbake.
Eller tatt det litt mer "sneaky", gjerne i en helt annen setting, kanskje mens DU sitter og pludrer med barnet, og startet en diskusjon om babyspråk vs. voksenspråk til babyen.
"Synes du jeg pludrer for mye når jeg snakker med Jr? Burde jeg snakke mer voksent? Hvordan pleier DU å snakke med ham?" for å starte en dialog og kanskje noen tanker hos ham.
Klikk for å utvide …

Sign.
 
Minerva skrev:
Hmmm, vanskelig. Er han den tause typen til vanlig, eller mest med babyen?
Ville, ut fra hvilken personlighetstype han er, ENTEN tatt det helt direkte og spurt rett ut "Kjære, er det noen spesiell grunn til at du ikke snakker med Jr.?" siden det er helt mulig at han ikke har tenkt over det selv, at det ikke faller seg naturlig for ham å snakke når barnet ikke snakker tilbake.
Eller tatt det litt mer "sneaky", gjerne i en helt annen setting, kanskje mens DU sitter og pludrer med barnet, og startet en diskusjon om babyspråk vs. voksenspråk til babyen.
"Synes du jeg pludrer for mye når jeg snakker med Jr? Burde jeg snakke mer voksent? Hvordan pleier DU å snakke med ham?" for å starte en dialog og kanskje noen tanker hos ham.
Klikk for å utvide …
Han er nok en man med få ord ja:) takk for tips.
 
Når sambo har gjort ting "feil" har jeg bare funnet info om det spesifikke temaet på nettet og sendt ham artikkelen. Det er lettere å ta til seg faginfo enn bli fortalt at man gjør ting feil. :)

Finn en eller flere artikler om kommunikasjon med babyen som er relevant for babyens alder, og vis mannen din det. Det er jo ikke sikkert han er klar over hvor viktig det er for utviklingen av språket at vi prater med dem.
 
Er det førstemann? Sånn var mannen her også. .tok en stund før det falt seg naturlig!
 
hegedm skrev:
Når sambo har gjort ting "feil" har jeg bare funnet info om det spesifikke temaet på nettet og sendt ham artikkelen. Det er lettere å ta til seg faginfo enn bli fortalt at man gjør ting feil. :)

Finn en eller flere artikler om kommunikasjon med babyen som er relevant for babyens alder, og vis mannen din det. Det er jo ikke sikkert han er klar over hvor viktig det er for utviklingen av språket at vi prater med dem.
Klikk for å utvide …
Kanskje skrive det ut å legge det på do eller henge det på kjøleskapet. Tror også det er lettere å se det selv enn å bli fortalt. Spesielt for menn.
 
Her er det motsatt, mannen er mye flinkere enn meg til å prate med baby..
Det kommer nok litt mer etterhvert :)
 
hegedm skrev:
Når sambo har gjort ting "feil" har jeg bare funnet info om det spesifikke temaet på nettet og sendt ham artikkelen. Det er lettere å ta til seg faginfo enn bli fortalt at man gjør ting feil. :)

Finn en eller flere artikler om kommunikasjon med babyen som er relevant for babyens alder, og vis mannen din det. Det er jo ikke sikkert han er klar over hvor viktig det er for utviklingen av språket at vi prater med dem.
Klikk for å utvide …
Dette var jo en flott idè. Mannfolk må oftest ha det på denne måten
 
Min mann var helt lik - trodde jeg ;)
Han er kjempeflink til å leke og aktivisere mini, men snakket aldri til henne eller lignende bortsett fra når han snakket til meg gjennom henne eks. "Skal mamma finne noe grøt til deg?".
Det irriterte meg littegrann, men jeg er nesten for "flink" til å snakke med henne, synger hvis jeg ikke snakker, "mamma må bare tisse, lille venn, mamma tisser i doen, det kan du også om ikke lenge til, hører du tsss-lyden?" Osv osv :p så tok det ikke opp med han, hun hørte jo på meg heeeele dagen :p

Anyways, jeg hadde vært ute en tur og gikk stille inn døra hjemme i tilfelle mini sov. Da hørte jeg noe jeg aldri hadde hørt før: min kjære som sang "lille kattepus" med ekstra lys stemme når lille kattepusen svarer :p og ikke bare det, etter endt sang fikk mini servert et foredrag om viktigheten av omslagsbodyer :p
Tror det var rart for han i starten å snakke til mini, i alle fall med andre rundt.
Nå er mini 6 mnd og pappa prater som en foss selv om jeg er tilstede :) blir stille så fort det er andre enn oss tilstede, men det kommer kanskje etterhvert det å ;)

Min erfaring er at det går seg til, men gjør nok ingenting å hinte litt med noen av tipsene de andre har nevnt :)
 
Har også en mann av få ord. Da vi ble sammen syntes han at jeg var rar sompludret og snakket babyspråk med og hadde lange monologer med hundene. Så begynte han etterhvert å si småting til dem han også :P

Nå gjør han det samme med babyen :D Feks kan han finne på å si "å så sinna vi er da? Ja du har det fælt du? Ingen som bryr seg eller forstår seg på deg når du må vente fire minutter på flasken?" mens han bærer på henne og flasken varmes :P
Og han snakker akkurat på samme måte til hundene, for han tar etter meg :P Så her falt det naturlig å pjatte med babyen, men det er nok pga hundene. Uten dem tror jeg ikke han hadde sagt mye hen heller..
 
Sånn var mannen her også med førstemann. Stille.... Prøvde å fortelle han at det var viktig å snakke med han, men gikk ikke inn det jeg så. Gikk seg til etterhvert når han ble eldre og ga mer lyd fra seg og respons på det som ble sagt og gjort. Og han har ikke noen senskader i alle fall, skravler som en foss dagen lang.
 
Gubben sa ikke mye han heller i starten. Men jeg sa til han at han måtte prøve å kommunisere litt. Og det kom etterhvert når babyen begynte å lage litt mer lyder :)
 
Mannen her også er litt sånn!
Men jeg har bare sagt han må svare når babyen "snakker", og lage samme lydene tilbake - for det er babyen sin måte å prøve å få kontakt! Så han er blitt litt flinkere :) men jeg som tar synginga og kosepratinga og slikt.. Men tenker at det er viktig å begynne i det små, og så kommer det kanskje mer naturlig etterhvert :)

Sent from my GT-I9070 using BV Forum mobile app
 
Hvis menn ikke har vært rundt små babyer/barn før, er det ikke alltid de vet hvordan de skal oppføre seg rundt dem :) Sambo var litt usikker i begynnelsen når vi fikk gutten vår, men det tok seg veldig opp etter hvert, når han lærte litt mer om hvordan og hva som skulle gjøres :)
 
Hvor gammel er babyen?
Når du snakker og kommuniserer med babyen så henvend deg til han å kommenter hvordan barnet samspiller med seg og utvikler seg sosialt, så kanskje han blir oppmerksom på det


Sent from my iPhone using BV Forum
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp