Nedturene blir flere og flere. Kjenner det er vanskelig å leve. Lever på AAP. Minstesatsen. Dvs omlag 12000 kr pr måned. Jeg har utgifter på 11000 kr i måneden. Da lever jeg minimalt. Jeg kan ikke få annen mobilavtale da jeg er bundet i et år til. Jeg har ingen eiendeler som er av verdi. Jeg har ikke foreldre som kan hjelpe meg økonomisk. Mamma er millionær, men jeg ser ingenting til noe av pengene. Forøvrig vil jeg ikke ha hennes penger heller. Det hender jeg går i flere dager uten mat. NAV sier jeg ikke får mer.
Jeg har ikke kjangs på å leve slik det er nå. Hver dag er en påminnelse om hvor jævlig fattig jeg er. På hvor jævla ensom jeg er. Kan ikke delta på noe, har ikke økonomi til å gjøre hobbyene mine. Har ikke engang råd til å kjøpe kosttilskuddene eller medisinene jeg trenger (som jeg ikke får på blåresept) da jeg har mangel på alt. Jeg er så nedfor. At noen kan gå gjennom livet som om det er laget av smør, mens jeg, hver gang jeg tenker at "nå kan det ikke bli verre - nå kan det bare gå opp", så er det som om det er lodd festet i anklene mine. Jeg får ikke puste.
Skader meg selv. Tror rett og slett ikke jeg kan dø. Etter mange forsøk, lever jeg ennå. Hvor patetisk er ikke jeg? Jeg klarer ikke engang å dø. Hvis jeg ikke klarer det engang, hva i faen klarer jeg da?
Du klarer å flytte. Hvordan er det med AAP og bostøtte fra husbanken? Ellers må jeg si at situasjonen din økonomisk høres ut som min for ett år siden, og etter å ha levd slik selv så kan jeg si deg 100% at det ikke er så ille. Du sammenligner deg selv med alle andre, og da ser det ut som det du har er noe dritt og ikke verd noe. Men hallo, du har 12000 i mnd! Masse penger. Og dette bruker du på å få tak over hodet, strøm og varme, du kan ta en varm dusj, du har kjøleskap osv. Jeg satt også, faktisk, med 11000 i faste utgifter hver mnd, men det var da inkludert mat. Den lille tusenlappen ekstra hver mnd gikk til sparing.
Jeg satt med et strengt budsjett ned til hver minste krone. Om du ikke alt har et sånt budsjett, så vil jeg si til deg at når du lever på fattigdomsgrensa eller under, så må du ta grep. For dette kan du, og må du, gjøre. Du setter rett og slett opp en liste over alle utgifter du vet at du har, og alle inntekter du vet at du har, fordelt på hver måned. Om du har en regning som betales en gang i året, så del den på 12 og før opp den andelen på hver måned. Sett så til side disse pengene.
Så, det høres ut som du går i minus nå, fordi du ikke har råd til medisinene dine. Det er kun 1 ting å gjøre da: kutt i utgiftene. Dette kan du. Vurder å flytte til en mindre leilighet eller lengre ut på bygda. Mange steder i Norge er det skikkelig billig å bo. Du kommer til å være langt unna alt og alle, men nå snakker vi om å overleve her. Dersom du allerede sitter i en større leilighet, flytt til noe mindre. Jeg har bodd i små leiligheter og hybler nesten hele livet, ca 20-25 kvadrat. Det er utrolig hva man kan få plass til, og det er utrolig hvor mange GRATIS møbler og ting og tang man kan få fra finn.no. Har til og med fått hjelp til å kjøre møbler og vaskemaskiner hjem til meg, gratis. Det finnes MANGE hjelpsomme og hyggelige mennesker der ute som gjerne vil bidra og ta i et tak med deg. Drit i familien din om de er så ekskluderende og teite. De høres ukke ut som de er noe bra for deg, og gjett hva, da trenger du ikke de i livet ditt, ihvertfall ikke akkurat nå. Så ta en pause fra de, rett og slett.
Har du TV og betaler lisens til NRK? Kvitt deg med TV'n, det er mitt tips. For prisen av TV-lisens kan du heller kjøpe en liten lap top, og se på gratis nettTV. Har du bil? Selg bilen, den er et pengesluk uten like. Kjøp sykkel. Med sykkel trenger du ikke betale for treningsstudio heller, du får gratis spinningstime ute i det fri. Miljøvennlig er det også.
Bare se gjennom alle disse utgiftene dine og se hvor pengene går. Og så nådeløst kutt ut de du kan kutte ut. Husk, dette trenger ikke være permanent eller et nederlag. Dette er grep du tar nå fordi du må, fordi du er en handlesterk kvinne, og alle ting du selger unna eller kvitter deg med nå er bare ting. De kan skaffes igjen senere.
Kjøp kun klær når du absolutt trenger det, og sy igjen hull osv i det som er ødelagt. Nål og tråd er fortsatt relativt billig i Norge.
Ellers må jeg tipse deg når det kommer til mat på budsjett. Du går ikke på jobb, så her kan du spare MASSE penger på langtidskoking av mat. Det er den desidert billigste maten du får i Norge, og den smaker også best. Kjøp frossen høne, og du vil ha mat for over en uke. Løk og poteter i løsvekt er billig. Hodekål også, når den er i sesong. Kjøp frossent fårekjøtt, dette er også rimelig kjøtt. Oksehaler også, utrolig nok. De selger denne typen kjøtt så billig fordi den krever ca 4 timer å koke, men du har den tiden. Sett den på kok etter frokost, og den er klar til middag. Dessuten trenger du da ikke lage mat resten av uka, fordi det alt er ferdg kokt og bare å varme opp. Lapskaus og hønsesuppe for alle penga! Billig, inneholder alt du trenger, og smaker godt. Du får da middag til ca 25-30kr per dag. Bare å gå i den butikken som er nærmest deg, egentlig, og snok i frysedisken der. Finn det billigste de har, og google hvordan tilberede det.
Gjenvinn kontroll over økonomien din, og du vil få kontroll over livet ditt igjen. Fortell legen din at du ikke har råd til medisinen din. Kanskje han/hun kan skrive ut resept på billigere varianter eller finne andre løsninger. Er ihvertfall ingen vits i at legen skriver ut resepter på medisin du ikke tar fordi du ikke har råd til å kjøpe den. Men leger kan være litt håpløse sånn sett, de glemmer seg og ser ikke pasienten. Noen ganger må de minnes på hvordan virkeligheten faktisk er.
Husk at du har oss på forumet her som står bak og støtter deg nå!
Og vit at jeg har vært der du er nå, økonomisk. Jeg har også hatt perioder hvor jeg hadde langt mindre enn 12000 i mnd. Hvor jeg ikke visste hvordan jeg skulle klare meg rent fysisk, fordi jeg ikke hadde råd til mat. I en slik periode var jeg ærlig med en venninne av meg, og hun kom på døra med to handleposer med mat. Jeg glemmer det aldri, og det var det fineste noen har gjort for meg. Kanskje du skal høre med de veninnene du har, om du kan få komme på middag en dag, om du ikke vil være helt ærlig med dem om hvordan ting er akkurat nå.