Mange tanker etter senabort

[Bamsetina]

Hei
Jeg har ingen erfaring fra forum fra tidligere men etter senabort i uke 21 har jeg hatt et stort behov for å lese om andres opplevelser og erfaringer. Jeg har funnet mye trøst her, nå kjenner jeg et behov for å skrive litt selv. Vi valgte å ta senabort pga utviklingsavvik. Det er det tøffeste og vondeste jeg har opplevd. Vi fikk vite om avvikene til lille gutten vår ca 3 uker før senaborten, vi tok alt av tester og utredning for å få mest mulig svar men dessverre måtte det bli slik. Jeg har ei frisk datter fra før som har vært min reddende engel oppi det hele.

I dag kom endelig mensen, det er nå 4 uker siden senaborten. Jeg vet at det er vanlig å vente enda lenger å at jeg er en av de heldige som fikk den så fort. Jeg føler meg helt desperat etter å bli gravid igjen samtidig som det skremmer meg.. Frykten for å skulle gå igjennom dette igjen stikker dypt.
Jeg er veldig spent på syklusen og håper kroppen er i rute allerede, men vet jo ikke.. Noen som vil dele sin erfaring med første syklus etter senabort? Hvor lang tid tok det før du ble gravid igjen?

 

[Totlaaa]

Så trist at du har opplevd senabort pga utviklingsavvik, det gjør meg vondt langt inn i hjerterota
Jeg hadde en senabort i april i uke 15 pga alvorlige kromosomavvik. Fikk også mensen 4 uker etter senaborten, og så hadde jeg 2 menstruasjoner til før jeg ble gravid igjen. Vi valgte å ikke prøve før etter 2 mens, for å forsikre oss om at kroppen var okey igjen, og når vi begynte å prøve igjen så klaffet det fort (heldigvis). Nå er jeg snart 16uker på vei, og denne gangen ser alt bra ut Det var utrolig skremmende å bli gravid igjen, men som du sier: det kan nesten ikke skje fort nok likevel. Jeg har vært på ukentlige ultralyder fra uke 7, fordi jeg har lite symptomer og generelt føler ett stort behov for å sjekke at alt ser bra ut. Jeg har kommet meg forbi der jeg gjennomgikk aborten sist svangerskap og møtt på termindatoen, og klarer å leve ett vanlig liv til tross for sorgen over hva vi mistet. Sorgen må man bare leve med
Håper dere blir fort gravide igjen og at dere får god oppfølgning via sykehuset også, evt jordmødre eller andre dere har behov for å snakke med
Stor klem

 

[mymy]

Så vondt oppleve det dere har opplevd.føler med meg Vi måtte gjennom sen abort rett før uke 16 pga t18 og mye fysiologisk som var galt. Utrolig tøft å gjennomgå. Jeg hadde mye kluss med rester så bødde i 8 uker selv med en mens midt i det. Opplevde de to første som kraftigere enn tidligere men samtidig kortere. Hadde noe kort lutefase i begynnelsen men kom seg. Vi brukte vel 5 mnd fra selve aborten til vi var gravid igjen. Det var en ren besettelse nesten å bli gravid igjen. Samtidig som sykt skummelt. Men pga det som skjedde sist viste jeg at jeg fikk sjekk av den lille. Men slappet ikke av før etter ordinær ul når jeg nok en gang fikk bekreftet at alt sto bra til. Hele svangerskapet var en beg og dalbane men så verdt det når jeg ser på sønnen min nå som er bitt 4 mnd. Hdew og en sln fra før som var veldig god å ha når vi gjennomgikk senaborten.
Ta kontakt med helsestasjon eller JM. Du kan få tilbud om psykolog for å snakke gjennom ting om du føler behov. De har kan terskel der.
Ønsker der lykke til til! Håper dere lykkes fort. Den tunge tiden blir bedre med tiden men man glemmer aldri men det blir lettere å leve med. Stå på! Klem!

 

[Arkimedes]

Styrkeklem til deg!

Jeg hadde senabort uke 21/22 etter funn på ultralyd. Avvikene de så på ultralyd gjorde at vi valgte abort, og det skjedde raskt siden vi var så nær 22+0. I ettertid fikk vi bekreftet at det var trisomi 18 som de mistenkte.

Første mens kom etter 5 uker. Første blødning var ekstra kraftfull og så ubehagelig at jeg fikk flashback til fødestua.

Vi begynte å prøve så snart det første menstruasjonen var overstått, og så klaffet det endelig den 7. syklusen.

For å være ærlig, så tror jeg at tanken på ny graviditet skremmer deg uansett hvor lenge dere venter. Man må liksom bare hoppe i det igjen på et tidspunkt. Jeg syntes det tok lang tid å bli gravid og er derfor glad for at vi begynte å prøve med en gang. Samtidig er jeg takknemlig for at det tok 7 mnd å bli gravid igjen slik at jeg fikk litt tid til å bearbeide, gå til psykolog og kun tenke på meg selv.

Nytt svangerskap gikk kjempebra. Jeg fikk svangerskapspenger fra uke 7 og hadde de beste forutsetninger for å roe hodet og kropp. Jeg fikk en frisk baby i sommer

Anbefaler deg å bli med i det skjulte forumet også, der er det enklere å være åpen og bli "kjent" med andre synes jeg

 

[Bamsetina]

Så trist at du har opplevd senabort pga utviklingsavvik, det gjør meg vondt langt inn i hjerterota
Jeg hadde en senabort i april i uke 15 pga alvorlige kromosomavvik. Fikk også mensen 4 uker etter senaborten, og så hadde jeg 2 menstruasjoner til før jeg ble gravid igjen. Vi valgte å ikke prøve før etter 2 mens, for å forsikre oss om at kroppen var okey igjen, og når vi begynte å prøve igjen så klaffet det fort (heldigvis). Nå er jeg snart 16uker på vei, og denne gangen ser alt bra ut Det var utrolig skremmende å bli gravid igjen, men som du sier: det kan nesten ikke skje fort nok likevel. Jeg har vært på ukentlige ultralyder fra uke 7, fordi jeg har lite symptomer og generelt føler ett stort behov for å sjekke at alt ser bra ut. Jeg har kommet meg forbi der jeg gjennomgikk aborten sist svangerskap og møtt på termindatoen, og klarer å leve ett vanlig liv til tross for sorgen over hva vi mistet. Sorgen må man bare leve med
Håper dere blir fort gravide igjen og at dere får god oppfølgning via sykehuset også, evt jordmødre eller andre dere har behov for å snakke med
Stor klem

Vondt å høre at du har opplevd det samme Det hørtes veldig fornuftig ut, det er nok godt for kroppen å få litt tid på å hente seg inn igjen. Gratulerer så mye med lille bebbisen i magen! Så godt å høre at du får så god oppfølging! Er det da på sykehuset du får ultralyd? Hvordan fungerer det, er det noe jordmor har lagt opp til eller noe du har ønsket/krevd selv?
Det blir noen datoer som er ekstra tøffe.. Det er godt å høre at du har kommet deg gjennom noen av de allerede å at du klarer å leve et normalt liv.
Takk Jeg skal få tidlig ultralyd på rikshospitalet med oppfølging der, men jeg vet ikke hvor mange ultralyd jeg kan forvente å få.. Men det får jeg ta når den tid kommer..
Stor klem tilbake

 

[Bamsetina]

Så vondt oppleve det dere har opplevd.føler med meg Vi måtte gjennom sen abort rett før uke 16 ogs t18 og mye fysiologisk som var galt. Utrolig tøft å gjennomgå. Jeg hadde mye kluss med rester så bødde i 8 uker selv med en mens midt i det. Opplevde de to første som kraftigere enn tidligere men samtidig kortere. Hadde noe kort lutefase i begynnelsen men kom seg. Vi brukte vel 5 mnd fra selve aborten til vi var gravid igjen. Det var en ren besettelse nesten å bli gravid igjen. Samtidig som sykt skummelt. Men pga det som skjedde sist viste jeg at jeg fikk sjekk av den lille. Men slappet ikke av før etter ordinær ul når jeg nok en gang fikk bekreftet at alt sto bra til. Hele svangerskapet var en beg og dalbane men så verdt det når jeg ser på sønnen min nå som er bitt 4 mnd. Hdew og en sln fra før som var veldig god å ha når vi gjennomgikk senaborten.
Ta kontakt med helsestasjon eller JM. Du kan få tilbud om psykolog for å snakke gjennom ting om du føler behov. De har kan terskel der.
Ønsker der lykke til til! Håper dere lykkes fort. Den tunge tiden blir bedre med tiden men man glemmer aldri men det blir lettere å leve med. Stå på! Klem!

Hei, så trist at du har opplevd dette to ganger.. Det er helt umennskelig
Uff, så lenge ja! Hvordan forsto du at den blødningen i mellom var mensen? Hvis det er ok at jeg spør om Jeg synes det er litt vanskelig å forstå seg på kroppen nå, virker ikke som at denne mensen er helt i rute.. har liksom ikke kommet for fult her. Bare lyserødt på papiret ved dobesøk og noen mørke flekker på bindet. + 4 dager med spotting i forkant, da med brun farge.. Men jeg har murringer og humørsvingninger, så må jo være mensen?!
Ja, jeg tror det kommer til å bli sånn her å, en ren besettelse av å bli gravid på nytt. Ønsket om et barn til er jo fortsatt like sterkt tilstede. Så godt å høre at du har fått en liten gutt og at alt har gått bra
Jeg har hatt kontakt med JM som var tilstede under fødselen og hun har sendt en henvisning for samtale. Så takknemlig for henne!
Nå er dagene veldig opp å ned, godt å høre at det blir lettere å leve med sorgen.
Takk, det håper jeg også
Stor klem tilbake

 

[Bamsetina]

Styrkeklem til deg!

Jeg hadde senabort uke 21/22 etter funn på ultralyd. Avvikene de så på ultralyd gjorde at vi valgte abort, og det skjedde raskt siden vi var så nær 22+0. I ettertid fikk vi bekreftet at det var trisomi 18 som de mistenkte.

Første mens kom etter 5 uker. Første blødning var ekstra kraftfull og så ubehagelig at jeg fikk flashback til fødestua.

Vi begynte å prøve så snart det første menstruasjonen var overstått, og så klaffet det endelig den 7. syklusen.

For å være ærlig, så tror jeg at tanken på ny graviditet skremmer deg uansett hvor lenge dere venter. Man må liksom bare hoppe i det igjen på et tidspunkt. Jeg syntes det tok lang tid å bli gravid og er derfor glad for at vi begynte å prøve med en gang. Samtidig er jeg takknemlig for at det tok 7 mnd å bli gravid igjen slik at jeg fikk litt tid til å bearbeide, gå til psykolog og kun tenke på meg selv.

Nytt svangerskap gikk kjempebra. Jeg fikk svangerskapspenger fra uke 7 og hadde de beste forutsetninger for å roe hodet og kropp. Jeg fikk en frisk baby i sommer

Anbefaler deg å bli med i det skjulte forumet også, der er det enklere å være åpen og bli "kjent" med andre synes jeg

Så trist å høre Må være tøft når det skal gå så fort også, godt at dere fikk bekreftelse etterpå. Jeg ble «heldigvis» satt tilbake 14 dager som gjorde at vi fikk mer tid, men den tiden fra første beskjed til avgjørelsen var tatt var det en stor påkjenning å gå gravid å kjenne liv.

Såpass ja, men da er det hvertfall ingen tvil. Jeg blir så usikker på hva som egentlig skjer i kroppen nå. Var så sikker på at endelig var mensen her i går, men det er som at den ikke har kommet skikkelig i gang.. Har flere symptomer, men bare lyserødt på papiret ved dobesøk og kun noen mørke flekker på bindet..
Så godt å høre at du har fått en frisk baby i sommer!
Jeg har mange tanker om det også. Hvordan fungerte det når du da skulle søke om svangerskapspenger? Handler det mye om hvordan man ordlegger seg kanskje? Jeg er sykepleier så dagene kan variere veldig, alt fra rolige til stressende og krevende..

Hvordan blir jeg med i det skjulte forumet?
Takk for svar, god klem

 

[Vanillaflower]

Hei beklager så utrolig masse med den vonde opplevelsen du har hatt Jeg lovet at det blir lettere å leve med det etterhvert.
Fødte og i uke 21 (Desember 19) Prøvde superaktivt å bli gravid fra ganske kort etter. (Fikk og men etter ca 4 uker)
Ble gravis på nytt først i August 20 Har verdens fineste, mest aktive, stae, utadvendte hjerteplaster på litt over 6 måneder nå da

 

[amalje]

Mistet i uke 21 pga livmorhalssvikt i desember 2018, fikk mensen tilbake etter ca fire uker. Vi hadde møte med gynekolog på sykehuset i mars for å lage en plan for neste svangerskap, og der sa legen at kroppen var nok klar for å bli gravid og om vi ville vente var det helt ok, men også ok om vi ville prøve. Han sa at et neste svangerskap vil være tøft uansett hvor lenge man venter. Vi valgte å starte prøvingen med en gang og ble gravid allerede i april. Jeg er glad vi ikke venta for jeg var og nesten desperat etter å bli gravid igjen, ville så gjerne være gravid før termindatoen til hun vi mistet. Det var veldig vondt å møte termindatoen uansett - men en trøst at vi var gravide igjen. Sender deg en stor klem for det du/dere har vært gjennom!

 

[Bamsetina]

Hei beklager så utrolig masse med den vonde opplevelsen du har hatt Jeg lovet at det blir lettere å leve med det etterhvert.
Fødte og i uke 21 (Desember 19) Prøvde superaktivt å bli gravid fra ganske kort etter. (Fikk og men etter ca 4 uker)
Ble gravis på nytt først i August 20 Har verdens fineste, mest aktive, stae, utadvendte hjerteplaster på litt over 6 måneder nå da

Det er godt å høre at du sier det, tiden vil nok hjelpe. Ingen burde oppleve det vi har opplevd.. Men det er godt å høre at du har fått en nydelig liten bebbis som holder deg i tøylene

Takk for svar

 

[Bamsetina]

Mistet i uke 21 pga livmorhalssvikt i desember 2018, fikk mensen tilbake etter ca fire uker. Vi hadde møte med gynekolog på sykehuset i mars for å lage en plan for neste svangerskap, og der sa legen at kroppen var nok klar for å bli gravid og om vi ville vente var det helt ok, men også ok om vi ville prøve. Han sa at et neste svangerskap vil være tøft uansett hvor lenge man venter. Vi valgte å starte prøvingen med en gang og ble gravid allerede i april. Jeg er glad vi ikke venta for jeg var og nesten desperat etter å bli gravid igjen, ville så gjerne være gravid før termindatoen til hun vi mistet. Det var veldig vondt å møte termindatoen uansett - men en trøst at vi var gravide igjen. Sender deg en stor klem for det du/dere har vært gjennom!

Hei
Så godt å høre at du fikk god oppfølging! Må ha vært godt å høre fra en gynekolog at nå er kroppen klar dersom man ønsker. Ja, det er noe jeg tenker mye på, håper jeg også er gravid når termindagen kommer.. Dagen blir nok tøff uansett, men som du sier så er det en liten trøst. Takk, det setter jeg stor pris på!
Klem tilbake

 

[Totlaaa]

Vondt å høre at du har opplevd det samme Det hørtes veldig fornuftig ut, det er nok godt for kroppen å få litt tid på å hente seg inn igjen. Gratulerer så mye med lille bebbisen i magen! Så godt å høre at du får så god oppfølging! Er det da på sykehuset du får ultralyd? Hvordan fungerer det, er det noe jordmor har lagt opp til eller noe du har ønsket/krevd selv?
Det blir noen datoer som er ekstra tøffe.. Det er godt å høre at du har kommet deg gjennom noen av de allerede å at du klarer å leve et normalt liv.
Takk Jeg skal få tidlig ultralyd på rikshospitalet med oppfølging der, men jeg vet ikke hvor mange ultralyd jeg kan forvente å få.. Men det får jeg ta når den tid kommer..
Stor klem tilbake

Jeg fikk på sykehuset i uke 8 og 13, men har valgt å gå privat i mellom. De på sykehuset snakket vi om på ettersamtalen etter fødsel. Så kan det jo være du kan få noen til litt senere i forhold til at det ble oppdaget så sent hos deg. Men det må du bare forhøre deg med via sykehuset hadde du en jordmor som du gikk til i svangerskapet? Vil anbefale en samtale med henne for å snakke, slik at det blir lettere å gå der i neste svangerskap også

 

[mymy]

Hei, så trist at du har opplevd dette to ganger.. Det er helt umennskelig
Uff, så lenge ja! Hvordan forsto du at den blødningen i mellom var mensen? Hvis det er ok at jeg spør om Jeg synes det er litt vanskelig å forstå seg på kroppen nå, virker ikke som at denne mensen er helt i rute.. har liksom ikke kommet for fult her. Bare lyserødt på papiret ved dobesøk og noen mørke flekker på bindet. + 4 dager med spotting i forkant, da med brun farge.. Men jeg har murringer og humørsvingninger, så må jo være mensen?!
Ja, jeg tror det kommer til å bli sånn her å, en ren besettelse av å bli gravid på nytt. Ønsket om et barn til er jo fortsatt like sterkt tilstede. Så godt å høre at du har fått en liten gutt og at alt har gått bra
Jeg har hatt kontakt med JM som var tilstede under fødselen og hun har sendt en henvisning for samtale. Så takknemlig for henne!
Nå er dagene veldig opp å ned, godt å høre at det blir lettere å leve med sorgen.
Takk, det håper jeg også
Stor klem tilbake

Heldigvis bare opplevd det en gang. Men var pga trisomi 18 vi måtte gjennomgå aborten og alt annet som var galt.
Jeg viste det var mensen pga eggløsningsmertene og testet for eggløsning da kjente de og fikk bekreftet det. Hadde da og en graviditetstest som var blitt negativ.
Kroppen er ikke så lett forstå seg på etter en abort. Mye som skjer hormonelt. Håper det begynner gå litt bedre! Jeg personlig syntes de første to ukene var de tøffeste så gikk det lettere.

 

[Bamsetina]

Jeg fikk på sykehuset i uke 8 og 13, men har valgt å gå privat i mellom. De på sykehuset snakket vi om på ettersamtalen etter fødsel. Så kan det jo være du kan få noen til litt senere i forhold til at det ble oppdaget så sent hos deg. Men det må du bare forhøre deg med via sykehuset hadde du en jordmor som du gikk til i svangerskapet? Vil anbefale en samtale med henne for å snakke, slik at det blir lettere å gå der i neste svangerskap også

Åja, da skjønner jeg. Synes du burde fått flere, skjønner godt at du ønsket å ta ultralyd privat mellom! Ja, jeg håper jeg får det Ja, det tipset skal jeg ta til meg! Det var veldig lurt, takk

 

[Bamsetina]

Heldigvis bare opplevd det en gang. Men var pga trisomi 18 vi måtte gjennomgå aborten og alt annet som var galt.
Jeg viste det var mensen pga eggløsningsmertene og testet for eggløsning da kjente de og fikk bekreftet det. Hadde da og en graviditetstest som var blitt negativ.
Kroppen er ikke så lett forstå seg på etter en abort. Mye som skjer hormonelt. Håper det begynner gå litt bedre! Jeg personlig syntes de første to ukene var de tøffeste så gikk det lettere.

Åja, jeg leste det du skrev litt raskt ser jeg! Ja da forstår jeg, godt å vite litt hva som skjer inni kroppen.. Helt enig, de to første ukene var tøffest kroppslig

 

[Arkimedes]

Så trist å høre Må være tøft når det skal gå så fort også, godt at dere fikk bekreftelse etterpå. Jeg ble «heldigvis» satt tilbake 14 dager som gjorde at vi fikk mer tid, men den tiden fra første beskjed til avgjørelsen var tatt var det en stor påkjenning å gå gravid å kjenne liv.

Såpass ja, men da er det hvertfall ingen tvil. Jeg blir så usikker på hva som egentlig skjer i kroppen nå. Var så sikker på at endelig var mensen her i går, men det er som at den ikke har kommet skikkelig i gang.. Har flere symptomer, men bare lyserødt på papiret ved dobesøk og kun noen mørke flekker på bindet..
Så godt å høre at du har fått en frisk baby i sommer!
Jeg har mange tanker om det også. Hvordan fungerte det når du da skulle søke om svangerskapspenger? Handler det mye om hvordan man ordlegger seg kanskje? Jeg er sykepleier så dagene kan variere veldig, alt fra rolige til stressende og krevende..

Hvordan blir jeg med i det skjulte forumet?
Takk for svar, god klem

Jeg kan se for meg at det var tøft å kjenne liv i den grusomme ventetiden på mer informasjon, ja... De få dagene det gikk før jeg møtte på sykehuset for å bli helt ferdig var lange nok!

Hvis du googler "svangerskapspenger" og "LUB", så får du opp en veldig fin forklaring på hvordan søknad kan bli innvilget. Det stemmer at det er viktig å ordlegge seg riktig: at du søker av hensyn til fosterets helse pga mors stress, og ikke fordi mor er stressa og derfor har best av å ikke jobbe. Legen satte krav som arbeidsgiver ikke kunne tilfredsstille, dermed innvilget NAV søknaden.

Hvis du klikker på forumet for de som har mistet før 12 uker, så ligger det et underforum der inne. Det skjulte underforumet er ment for alle som har mistet, uavhengig av når. Bare send en melding til admin og be om tilgang. Det står hvilke krav folk må oppfylle i den åpne gruppa, men de slipper deg inn om du bare forklarer at du har mistet sent. Det vil ta så lang tid å oppfylle kravene hvis ikke.

Masse lykke til i tiden fremover! Håper du får to streker akkurat når du er klar for det igjen