sjanetta
Gift med forumet
..når en har blitt mamma.
Som tidligere skrevet her har jeg slitt veldig med angst opp igjennom. betegnet meg selv som så og si frisk i 2 år. så ble jeg mamma som er det mest fantastiske jeg har opplevd noen sinne. men guri som angsten har blusset opp igjen.[:o]
mannen er på firma tur så i natt har jeg nesten ikke sovet, måtte bære Tuva opp i senga mi og holdt på henne for å sjekke at hun pustet hele tiden. Så streiet tanken meg om at om jeg døde nå så vet jo ingen det med engang og så ligger Tuva her helt alene i lang tid. huff.[&o]
måtte ringemannen og få han til å ringe meg i dag tidlig så han visste at jeg var i livet, hvis ikke måtte han ha ringt svigermor og bett henne sjekke oss.
jeg er helt syk og er klar over det, hadde angst anall etter angstanfall i natt og var så glad for at Tuva sov.
I dag er jeg helt utslitt og urolig i kroppen... gleder meg til mannen kommer hjem i morgen natt ja. men er trist at en skal væree så avhengig av andre og nesten ikke klare seg selv.
En tenker jo at Tuva fortjener så mye bedre en et nervevrak av en mor... men samtidig vet jeg at ingen kan gi henne mer kjærlighet en meg[:)] fine fine jenta mi!
ja ja, det var dagens syteinlegg fra meg[:D]
Oppdatering:takk jenter. har fortalt dette til mamma- har holdt det skjult for alle bortsett fra samboeren min og dere.
for jeg føler meg rett og slett utrygg og går og er 1redd og kvalm hele tiden, og vil ikke at dette skal gå utover Tuva. så jeg måtte ta meg et tak i nakke n her i stad, synes litt synd på meg, gråte og fortelle min mor hvordan ståa er. så klokken syv kommer hennes samboer og henter oss, så reiser vi hjem til min mor.
da kan jeg hvertfall være trygg på at om noe skulle skje så er Tuva i de beste hender...
...og så får jeg heller bære være flau over at jeg ikke klarer å passe på meg selv og jenta mi alene
men SKAL bli frisk igjen...en dag... 
Som tidligere skrevet her har jeg slitt veldig med angst opp igjennom. betegnet meg selv som så og si frisk i 2 år. så ble jeg mamma som er det mest fantastiske jeg har opplevd noen sinne. men guri som angsten har blusset opp igjen.[:o]
mannen er på firma tur så i natt har jeg nesten ikke sovet, måtte bære Tuva opp i senga mi og holdt på henne for å sjekke at hun pustet hele tiden. Så streiet tanken meg om at om jeg døde nå så vet jo ingen det med engang og så ligger Tuva her helt alene i lang tid. huff.[&o]
måtte ringemannen og få han til å ringe meg i dag tidlig så han visste at jeg var i livet, hvis ikke måtte han ha ringt svigermor og bett henne sjekke oss.
jeg er helt syk og er klar over det, hadde angst anall etter angstanfall i natt og var så glad for at Tuva sov.
I dag er jeg helt utslitt og urolig i kroppen... gleder meg til mannen kommer hjem i morgen natt ja. men er trist at en skal væree så avhengig av andre og nesten ikke klare seg selv.
En tenker jo at Tuva fortjener så mye bedre en et nervevrak av en mor... men samtidig vet jeg at ingen kan gi henne mer kjærlighet en meg[:)] fine fine jenta mi!
ja ja, det var dagens syteinlegg fra meg[:D]
Oppdatering:takk jenter. har fortalt dette til mamma- har holdt det skjult for alle bortsett fra samboeren min og dere.
for jeg føler meg rett og slett utrygg og går og er 1redd og kvalm hele tiden, og vil ikke at dette skal gå utover Tuva. så jeg måtte ta meg et tak i nakke n her i stad, synes litt synd på meg, gråte og fortelle min mor hvordan ståa er. så klokken syv kommer hennes samboer og henter oss, så reiser vi hjem til min mor.
da kan jeg hvertfall være trygg på at om noe skulle skje så er Tuva i de beste hender...
...og så får jeg heller bære være flau over at jeg ikke klarer å passe på meg selv og jenta mi alene
men SKAL bli frisk igjen...en dag... 
