mammadalt/pappadalt??

Pinata og Bøllegull

Pinata og Bøllegull

Gift med forumet
Noen av deres som har blitt dette? å som har blitt redd fremmede,eller usikkre på besteforeldre,tanter ect?

Mi er blitt max mammadalt! Kan ikke gå en meter uten henne.. er litt slitsomt til tder..søtt men slitsomt...

Hu vil ikke være hos faren en gang.. det er mamma som gjelder....


Andre som har det slik?
 
akkurat som jeg sku skrivd det selv.....hy hyyyyler hvis jeg går en meter fra hy, og det samme gjør a hos pappan...hyler så fort hu kommer til han, snakker ikke om sutring, men oooordentlig gråting..........
og smiler som ei soool til han så fort jeg tar hu......

sliiiiiiitsomt, og grusomt irriterende.......
 
Blitt å blitt... Har igrunn vært sånn hele tiden her... Vi er på bedrings vei faktisk[:)]
 
Bedringens vei her også.. Han har aldri vært redd andre, men det er kun jeg som har vært god nok om du forstår...
Heldigvis er pappaen god nok også nå, siden jeg går på jobb
 
Her er det ingen forskjell heldigvis, på om det er jeg eller faren hennes som er i nærheten.
 
Hvis hun er trøtt så gråter hun hvis jeg går ut av rommet og hun ikke ser meg lenger, men ikke ellers[:)]
 
Det er vel bare spørsmål om tid kanskje, før hun blir "kresen" på hvem hun er sammen med så vi får nyte det så lenge det varer[:)]
 
Her er snuppa maks pappadalt... og hva var hennes første ord, jo pappa...
Pappan kommer som regel hjem fra jobb fire, er det en dag han jobber overtid er snuppa sutrete fra fire og helt til han kommer hjem... om kvelden så er det pappa som skal legge, hun roer seg ikke ordenlig om jeg gjør det og hun vet pappan er hjemme...
 
Mammadalt 24/7 i 7mnd nå..veldig koselig..men også slitsomt til tider..men pappan er heldigvis ikke redd for grått, så han orker å ha ho litt, selvom d bare er grått der oxo, som hos alle andre, bortsett fra mamma.
 
Matheus er ikke spesiellt mamma- eller pappadalt enda. Er like mye begge to. Men merker han begynner å bli litt skeptisk til andre. Ikke sånn at han gråter, men han virker litt blyg. Gjemmer ansiktet sitt og sånn. Men går fort over da.[;)]
 
Her er han ikke noe spesiellt mammadalt eller pappadalt. Men når pappaen kommer hjem fra jobb blir han helt i hundre.. Er så koselig. Han ler og hyler og er så glad
 
Men hvis han gråter og når han skal legges er det jeg som må til. Han får flaske på kvelden og nekter å drikke om det er pappan som skal legge han.. Håper det ikke blir sånn om jeg er borte en kveld.  Var ikke sånn før men har blitt det den siste uka..
 
Også er han litt redd enkelte mannfolk og andre han ikke har sett før..
 
Han er vell begge deler. Føller etter i gåstolen hele dagen og hyler om jeg setter han i vippestolen og går. Men når pappaen kommer hjem, så lyser han opp. Blir kjempeglad! Men han har ikke reagert noe spesielt på andre (noe som er meeeget positivt).
Han hadde kun noen få dager i jula hvor han var redd di nissene som var gammel i ansiktet og redd oldemødrene. Men det gikk overaskende fort over [;)]
 
Litt mammadalt her, men ho kan godt være hos pappan også. Men om ho ser meg så har pappan problemer med å holde ho, så ho ender alltid opp med å ligge vannrett med hodet mot meg i armene hans hehe. Hun har hatt perioder hvor ho har vært litt redd nye mennesker, men det går fort over.

Men ho er ille glad i pappan sin også, såååå blid når han kommer hjem fra jobb. [:D]
 
Her er han mammadalt når det kommer til mating og trøsting. Ellers er pappa og storesøsken like god som meg. Pappaen er kjekkest ha på gulvet for da blir det litt herjing. Andre folk er FARLIG og har vært det i 2 mnd.. uansett hvem og hvor ofte han har sett dem før.. bortsett fra barn, de ser bare spennende
 
Vært skeptisk til fremmende siden han var 3 mnd, litt slitsomt ja!! Men går bedre nå.. Nå liker han til og med mormor, etter å ha vrælt i noen mnd til henne[8D] he he... Ellers er han mest mammadalt ja.. Dersom han har slått seg eller noe, så er det kun mammakos som roer han... Er jo ikke rart han er mammadalt da, er jo meg han ser mest av tiden.. Snur nok når gubben skal væøre hjemme med han!
 
han er både mammadalt og pappadalt, alt etter humøret og pappas jobb! når papsen er komt hjem fra jobb er det KUN han som jeller (jobber i nordjsøen) men når han reiser har han en liten periode som mammdalt.. men er kke så galt altså så jeg klager ikke :P
han har vært skeptisk til menn si han var 2,5 mnd.. men er MYE bedre nå.. til og med morfar kan hole han! :D jehu
 
går ganske greit her[:D][:D][:D] er trygge på besteforeldrene hennes og tanter+onkler... litt skeptisk til andre i begynnelsen, men går seg fort til... hun er veldig redd for av søskenbarna mine.. heheheh[;)] det er to gutter på 11 og 12 år..[8D]

men selvfølgelig merker både jeg og sambo at noen ganger liker hun seg best hos oss...[:D][:D][:D] det er jo bare kjekt[;)]
 
det er bare sunt at de er skeptiske til andre i starten i den alderen de er i nå, tyder på en trygg tilknytning til foreldrene..
de sjekker ofte ut med blikkontakt med mor eller far om det er greit at de "snakker" med det "nye" mennesket, og så blir de som regel varme i trøya etter litt.De begynner å skjønne at foreldrene kan forlate dem, og derfor blir de litt uttrygge når man går. Ofte lurt å fortelle hvor man skal, vise med stemmen at man er der selvom man er i et annet rom, leke borte titt-tei leker, så de skjønner at man kommer tilbake.
Dette er en naturlig del av utviklingen og jeg ville vel egentlig ikke kalt det mamma/pappa dalt enda, men det er meg da[;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp