Maktsyk mor

Når foreldre eller nær familie av den eine foreldrene, er det ofte at bv ikkje tar meldingen på alvor. Men hun har diagnose? Eg ville bedt bv hentet ut papirer fra fastlegen og at dei kontakta skulen. Det er ikkje lettere å snakke seg ut av dokumenterte ting. Er det mulig at du flytter nærmere mor og har meir samvær med han? Da kan du jo samtidig sørge for at han får vere med kameratene sine.
 
Når foreldre eller nær familie av den eine foreldrene, er det ofte at bv ikkje tar meldingen på alvor. Men hun har diagnose? Eg ville bedt bv hentet ut papirer fra fastlegen og at dei kontakta skulen. Det er ikkje lettere å snakke seg ut av dokumenterte ting. Er det mulig at du flytter nærmere mor og har meir samvær med han? Da kan du jo samtidig sørge for at han får vere med kameratene sine.
Men problemet blir bare når d er frivillig å samtykke, og parten ikke tillater det, og det ikke er en 4-12 bekymring, da får man ikke gjort d :/

MEN ta en ny runde på fvk, og evt gå rettens vei og få oppnevnt sakkyndig til å vurdere. Og be om en god sakkyndig for Guds skyld! Så vil d komme en klar og god anbefaling på samvær og bosted!
Lykke til!
 
Uanhengig av mors sykdom syns jeg det er trist at barnet mister verdifull tid med far fordi mor bor nærmere vennene hans. Hvis dere ikke kan flytte nærmere, er det noen dager han får vært hos dere likevel? Hvis mor er for syk til å ha hovedansvar bør dere gå videre med fv. Mor kan miste helt eller deler av omsorg en periode til hun har medisiner og helse under kontroll, og deretter komme inn i bildet igjen. Dette høres veldig vanskelig ut, håper dere finner en god løsning :Heartred jeg vet ikke hvordan det er å ha så store barn, men skjønner jo at han vil være med vennene sine. Lykke til!
 
Last edited:
Hva skal man gjøre med maktsyke mødre?? Altså eksen til min samboer.

Vi har hatt 50/50 ordning i alle år, men gutten på 12 år vil være nærmere kompisene sine, noe som er forståelig. Det skal sies at vi bor i 2 forskjellige kommuner, 1,5 mil mellom hjemmene.

MEN! Nå har gutten bodd hos mamma’n sin i ca 6 mnd. Far var på foreldresamtale, og der var tilbakemeldingen ganske klar. Gutten er ufin i munnen både mot barn og voksne, tar ikke mot beskjeder, melder seg ut av undervisningen, har vært lei seg i hele høst, og på flere av prøvene så ligger han på under «kritisk grense».

Det skal sies at mor er psykisk syk. Sliter med angst og depresjon, medisinert litt nå og da. Særdeles ustabil. I det ene øyeblikket er alt greit, for i det neste sekund, så er krigen i gang.

Altså... What to do? Hun er jævla flink til å snakke for seg... Har sendt bekymringsmelding tidligere. Den snakket hun seg fort ut av. Men altså, hun et jo ikke på nett i det hele tatt!!

Jeg blir så fortvila... Hvor mye skal hun få lov til å skade denne gutten? Han blir jo manipulert og miljøskada stakkars!!

Kontakte familievernkontoret for samtale er det riktige i denne situasjonen :)
 
Vi har hatt samtale med familieverkontoret tidligere, men vi kommer ingen vei. De har ingen mening om noen ting, de «jatter» med dessverre

Hvor lenge siden er det? Jeg ville gitt det et nytt forsøk, dersom de anser situasjonen som dårlig for gutten har det ganske mye å si for saken videre også.
I mellomtiden er gutten også nådd en alder hvor hans ønsker skal lyttes til. Venner er viktig i denne alderen, så jeg ville sett etter en løsning hvor han får den muligheten selv om han er hos dere.
 
Det er jo åpenbart at gutten ikke har det bra, og NOEN må jo finne ut hva som plager han. Enten det handler om forhold hos mor, mangel på samvær med far eller andre ting.
 
Back
Topp