Nå tror jeg dette var dråpen som fikk begeret til å renne over - første gang jeg har "bitt fra meg" i ren aggresjon. Jeg er jo vanligvis ganske rolig av meg og det skal mye til at jeg tar igjen slik jeg gjorde. Jobber i psykiatrien selv så tålmodigheten min skorter det ikke på
Husker ikke helt navnet hennes, men hun er fra Litauen eller Latvia eller noe og har mørkt, svært krøllete hår, snakker noe gebrokken norsk. Har du møtt på henne så glemmer du henne ikke, for å si det slik, hehe... Skal sjekke med en venninne av meg for hun var borti henne da hennes 3.barn ble født i fjor - og hun hadde da tatt beslutninger under fødselen som min venninne hadde reagert på da hun hadde født 3 ganger før. Det hele endte med an baby som de slet med å få liv i igjen, men det gikk heldigvis bra
Jeg visste ikke at det var "cruella devil" som hadde vært lege under hennes siste fødsel, det fant jeg ut i dag. At hun i det hele tatt får lov til å praktisere irriterer meg grenseløst. Jeg og mannen min har bestemt oss for å klage på henne til høyere instans. Vi er nok neppe de første til å reagere på henne og jeg tviler på at vi blir de siste - så noen må rett og slett ta ansvar for å klage på henne, tenker jeg. Eller hva synes dere?
Mannen min sa til "cruella devil" at du kan IKKE bruke latex eller Hibutane da min kone er allergisk mot det. Da ble hun skikkelig sint på han - han kunne ikke sitte der og fortelle henne hvordan hun skulle gjøre jobben sin! Min mann er også slik at han takler stress med vitser og humor, så mens jeg stod bak gardina og kledde på meg så fortalte han jordmor at han hadde vært inne til en hjernescanning tidligere på dagen. Da "brøt legen inn" og spurte om det var noe galt med han. Hvorpå min mann fleipet og svarte; nei, de ville bare sjekke om det var noe igjen der oppe. Da klikket det for "cruella devil"... Fikk da grei beskjed om at man skal ikke komme med vitser eller fleiper , så snudde hun ryggen til han og kroppspråket hennes var ikke til å misforstå. Jeg sa da til henne at folk takler stress forskjellig og det kan da umulig være noe å klikke for at min mann kommer med en fleip. Jordmor som var tilstede signaliserte til oss at hun var enig med oss, men hun turte nok ikke å "bryte inn" - hun skal jo tross alt forholde seg til henne senere også, så det har jeg full forståelse for.
I samtalen etterpå medgav jordmor seg i at hun var enig med oss og at vi ikke var de første til å reagere på henne.
Jeg hadde klandret henne for livet dersom hun hadde gjort en feilbedømmelse som førte til at noe skjedde med min sønn. Mannen min ville nok rive hodet av henne der og da egentlig....