Madelene saken

C

Camillasen

Betatt av forumet
Jeg satt nettopp å så på noen greier fra denne Madelene saken som dessverre er så kjent....
Først tenker jeg at det var forkastelig at foreldrene gikk fra barna men de sov, selv om de ikke var langt unna. Men plutselig kommer jeg til å tenke på at dette har jeg også gjort noen ganger. Jeg bor i generasjons bolig med foreldrene mine, og av og til har jeg gått ned ditt mens barna har sovet,- aldri lengre enn 15 min.... Men mye kan skje på den tiden.....
Jeg er ikke overbeskyttende eller panisk, men jeg bare tenkte at jeg ikke er en døyt bedre enn foreldrene til madelene.... Hmmm,- hva tenker dere om dere selv og dette.....
 
Jeg hadde aldri turt å forlate hjemme mitt mens barnet mitt sov.... alene hjemme... alt for mye som kan skje.. så den sjangsen hadde jeg ikke turt å ta
 
skal ikke så mye til før det kan gå galt desverre...
 
Har ikke fått med meg det jeg...
 
Gikk de fra barna mens de sov????
Var de lenge borte da?
 
Jeg har aldri latt gutten min være alene før ikke engang når jeg går ut til vaskerommet i blokken da er det å låse alle dører osv og da har jeg hele tiden kontroll med ytterdøren (men man vet aldri)...han blir snart 5...
Det er som en annen sier det bor syke folk rundt oss... men han skal selvfølgelig få lov å gå ut å leke ute på gaten når den tid kommer og han er moden nok til det men slik han er nå så hadde han bare vært en fare for seg selv med tanke på biler osv.. han er litt for vimsete enda[&:]. Så han har ingenting å gå rundt å være alene nå og hadde spesielt aldri latt han være alene 1 sek i syden.. husker når vi var i utlandet med han da han var rundt 8 mnd da var det på med belte i vognen og godt stramt så ingen skulle kunne løfte han ut fra den med det første[;)]
 
Jeg har gått ned i kjelleren mens eline har sovet og ned i postkassa. Jeg bor i blokk med porttlf, så føler meg rimelig trygg... men hadde aldri forlatt blokka og gått en lite stykke unna.
 
Hva med dere som har barnet sovende i barnevogn ute... Kan jo ikke sitte ute selv hele tiden... Sier ikke at det er uforsvarlig,- kommer jo selvfølgelig ann på HVOR vogna står. Bare litt intr. å se hvordan andre tenker.
 
Er vel litt forskjell på å gå til foreldrene sine som bor under samme tak, og å gå på restaurant et stykke unna på et fremmed sted?
Lengste jeg går er til postkassa.
 
ORIGINAL: Camillasen

Jeg satt nettopp å så på noen greier fra denne Madelene saken som dessverre er så kjent....
Først tenker jeg at det var forkastelig at foreldrene gikk fra barna men de sov, selv om de ikke var langt unna. Men plutselig kommer jeg til å tenke på at dette har jeg også gjort noen ganger. Jeg bor i generasjons bolig med foreldrene mine, og av og til har jeg gått ned ditt mens barna har sovet,- aldri lengre enn 15 min.... Men mye kan skje på den tiden.....
Jeg er ikke overbeskyttende eller panisk, men jeg bare tenkte at jeg ikke er en døyt bedre enn foreldrene til madelene.... Hmmm,- hva tenker dere om dere selv og dette.....
Må også tilføye at vi har nedgang til under etg. inne i huset vårt... Så jeg er praktisk talt i "kjelleren"...
 
Jeg skjønner heller ikke hvordan de kunne gå fra barnet sitt på et hotellrom i syden... Det hadde jeg aldri turt. Ikke nødvendigvis for at jeg hadde tenkt på at hun kunne bli kidnappet (tidligere i hvert fall) men bare at hun kunne jo våknet og vært helt alene....
 
Når det gjelder hjemme, så går jeg ut i hagen, og til søplekassa. Men da ser jeg jo huset hele tiden, og jeg har med callen. Men jeg tør ikke gå i postkassa. Det ligger 200 meter ned mot veien, så det blir for langt for meg. Og sitter jeg på hverandaen når Helene sover i 2 etg, så låser jeg inngangsdøra. Selv om i utgangspunktet føler meg trygg hjemme. Vi bor så landlig til, at om det kommer en bil i gården, så hører vi den raskt.
 
 
Der jeg bodde før var et hus som ingen kan se fra veien og godt gjemt oppi skauen, så der sov han ute og jeg hadde døren på gløtt og sjekket han innimellom. Gikk også inn til naboen som bodde vegg i vegg om kveldene avogtil for han laget alltid middag til meg[:D] Så da hadde ejg vinduene åpen og kunne hørt med en gang og han gråt eller om det gikk noen utenfor for var grus der.
Der jeg bor nå står han rett utenfor stuevinduet, så ser han hele tiden. Låser døren på kvelden vist jeg må bort med bosspannet som er 1 min og gå. Hadde aldri gått ifra han på et hotellrom.
 
Huff ja,- skjønner at du fikk hjertet i halsen der ja....[:o] De er så kjappe de små.
 
 
Jeg tror jo også at det kommer veldig ann på hvor vi forskjellige bor!
men jeg ville nok ikke gått til naboen og vart der på kvelden mens lillemann sov hjemme, selvom vi bor landlig til så går hovedveien rett forbi oss....
 
Men jeg går ut i hagen og ut på gården når han har lagt seg...
Og ellers så står han ute på trappa å sover i vogn på dagtid...
 
Da jeg var liten vet jeg at mamma og pappa ofte var hos naboen, og husker at jeg ikke alltid følte meg trygg, så jeg kommer ikke til å gjøre d mot lillegull...
 
(nå skal det sies at mamma og pappa bor laaangt unna "sivilbefolkning", utti skogen med kun familie og nær slekt som naboer, men man vet jo aldri)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp