Hei alle i januargruppa,
Gled dere med at alt har gått så fint. Jeg var strålende lykkelig når jeg var over 12 ukersgrensen og hele jobben min fikk vite jeg var gravid. Gleden var enorm hos familie og venner. Familie har begynt å strikke og jeg har handlet et par ting
Jeg er 27 år og frisk og samboer er 30 og frisk. Jeg så hjerterytme på UL i uke 6 (var tilfeldig hos aleris ifm spm og da sjekker de med innvendig UL).
I uke 14+4 var vi på tidlig ultralyd for å se om alt var bra med fosteret hos dr Martin Lundring.
Han sa at dessverre var fosteret kun 8+4 dager og hadde dødt i livmoren, ingen hjerte eller liv. Jeg fikk helt sjokk! Jeg hadde hatt et dødt foster i meg uten å merke noenting! Ingen blødning, ingen smerter, fine graviditetssymptomer. Jordmor og lege sa at "du er frisk og må stole på at etter 12 uker hadde naturen ryddet opp om noe var feil".
På en måte gjorde den jo det i uke 8, men tenk å ikke merke noe på 6 uker? Ila denne tiden hadde samboer og jeg vært i Hellas i 2 uker (vi måtta avlyse en tur til miami pga zikavirus, men tydeligvis var fosteret allerede dødt da). Vi kjøpte en bamse i Hellas for å feire 12 uker. Også går alt i knus.
Jeg var så klar for denne januarbabyen min. Jeg har lest to bøker av Gro Nylander, fulgt alle råd om mat, koffein, treningsintensitet og gud vet hva... Jeg vet hvilken vogn, bilsete, seng, ammepute, bedsidecrib osv vi skal ha
I går var jeg på Ullevål for å fjerne graviditeten og valget var mellom kirurgisk eller medisinsk. Valgte kirurgisk og er sjeleglad for det. Men fy faen så steintøft d var. Du er på samme dagkirurgisk og d er eksakt samme metode som å ta en vanlig abort. Jeg var i narkose og merket ingenting, ganske sårt endel timer etter men er greit rent fysisk sett.
Så nå skal jeg tilbake til hverdagen da. Kan spise salami og drikke vin og alt, men jeg vil ikke det. Jeg vil være gravid.
Så til alle dere januardamer som har sett liv- sett pris på d.
Gled dere med at alt har gått så fint. Jeg var strålende lykkelig når jeg var over 12 ukersgrensen og hele jobben min fikk vite jeg var gravid. Gleden var enorm hos familie og venner. Familie har begynt å strikke og jeg har handlet et par ting
Jeg er 27 år og frisk og samboer er 30 og frisk. Jeg så hjerterytme på UL i uke 6 (var tilfeldig hos aleris ifm spm og da sjekker de med innvendig UL).I uke 14+4 var vi på tidlig ultralyd for å se om alt var bra med fosteret hos dr Martin Lundring.
Han sa at dessverre var fosteret kun 8+4 dager og hadde dødt i livmoren, ingen hjerte eller liv. Jeg fikk helt sjokk! Jeg hadde hatt et dødt foster i meg uten å merke noenting! Ingen blødning, ingen smerter, fine graviditetssymptomer. Jordmor og lege sa at "du er frisk og må stole på at etter 12 uker hadde naturen ryddet opp om noe var feil".
På en måte gjorde den jo det i uke 8, men tenk å ikke merke noe på 6 uker? Ila denne tiden hadde samboer og jeg vært i Hellas i 2 uker (vi måtta avlyse en tur til miami pga zikavirus, men tydeligvis var fosteret allerede dødt da). Vi kjøpte en bamse i Hellas for å feire 12 uker. Også går alt i knus.
Jeg var så klar for denne januarbabyen min. Jeg har lest to bøker av Gro Nylander, fulgt alle råd om mat, koffein, treningsintensitet og gud vet hva... Jeg vet hvilken vogn, bilsete, seng, ammepute, bedsidecrib osv vi skal ha
I går var jeg på Ullevål for å fjerne graviditeten og valget var mellom kirurgisk eller medisinsk. Valgte kirurgisk og er sjeleglad for det. Men fy faen så steintøft d var. Du er på samme dagkirurgisk og d er eksakt samme metode som å ta en vanlig abort. Jeg var i narkose og merket ingenting, ganske sårt endel timer etter men er greit rent fysisk sett.
Så nå skal jeg tilbake til hverdagen da. Kan spise salami og drikke vin og alt, men jeg vil ikke det. Jeg vil være gravid.
Så til alle dere januardamer som har sett liv- sett pris på d.
Så utrolig trist! Sender en varm klem og ønsker om en så god sommer som mulig, nyt! 
