MA, hva skjer nå?

AilOn

Gift med forumet
Tilgangsansvarlig
Smånissene 2022
❄️ Januargull 2023 ❄️
❁ Juliskatter 2026 ❁
Hater at jeg må melde meg inn her.
Fått konstatert MA på privat ultralyd i dag, foster sluttet å utvikle seg for 13 dager siden. Skulle vært 8 uker nå. Har fått time på sykehuset på mandag.

Hva skjer da? Tabletter? Utskraping? Kan man velge?
 
Hater at jeg må melde meg inn her.
Fått konstatert MA på privat ultralyd i dag, foster sluttet å utvikle seg for 13 dager siden. Skulle vært 8 uker nå. Har fått time på sykehuset på mandag.

Hva skjer da? Tabletter? Utskraping? Kan man velge?
Så leit å høre at dette har skjedd deg… Føler veldig med deg :(

Jeg gikk gjennom det samme i august. Det hadde stoppet opp rundt 6+3. Tok medisinsk abort i begynnelsen av uke 8. Tror det er først fra uke 10 det er mer aktuelt med utskraping. Klarer ikke helt å huske om jeg fikk valget, men en medisinsk abort er i hvert fall en «snillere» prosess for kroppen, så det er anbefalt å velge det om man ikke var for langt på vei da det stoppet opp.

Jeg fikk den første pilla på sykehuset på en fredag og gjennomførte selve aborten hjemme på søndag. Tok først kvalmestillende og ventet en halvtime før paracet, voltaren, oxycontin og cytotec. Fikk også to oxynorm som man kunne ta etter hvert hvis smertene ble for ille. For min del begynte smertene allerede en halvtime etter at jeg satte inn cytotec og tok seg raskt opp. Det var 4-5 timer med ganske intense smerter med blødningene, og jeg måtte få hjelp av samboeren min til og fra do mens det stod på. Det suste i ørene og jeg ble veldig svimmel og uggen. Vet ikke om det var pga. smertene eller pillene. Jeg spinket og sparte på oxynormen jeg fikk i tillegg, og angrer på at jeg lå der og vred meg i smerter i 4,5 timer før jeg tok den. Så hvis det er noe jeg skulle ønske jeg gjorde annerledes så er det å ikke drøye så lenge med mer smertestillende. Dette er jo veldig individuelt og jeg vet at det er mange som ikke kjenner så sterke smerter, så det kan jo være at du er en av de som ikke får behov for så mye smertestillende. Vi får krysse fingrene for det!

Du får nok god informasjon på sykehuset både muntlig og i et skriv. Så håper jeg du blir møtt med mye omtanke og varme og tusen påminnelser om at det ikke var noe du kunne ha gjort annerledes. Masse lykke til, og vær ekstra snill med deg selv i uka som kommer. Så håper jeg en ny spire sitter når du er klar for det :Heartred
 
Så leit å høre at dette har skjedd deg… Føler veldig med deg :(

Jeg gikk gjennom det samme i august. Det hadde stoppet opp rundt 6+3. Tok medisinsk abort i begynnelsen av uke 8. Tror det er først fra uke 10 det er mer aktuelt med utskraping. Klarer ikke helt å huske om jeg fikk valget, men en medisinsk abort er i hvert fall en «snillere» prosess for kroppen, så det er anbefalt å velge det om man ikke var for langt på vei da det stoppet opp.

Jeg fikk den første pilla på sykehuset på en fredag og gjennomførte selve aborten hjemme på søndag. Tok først kvalmestillende og ventet en halvtime før paracet, voltaren, oxycontin og cytotec. Fikk også to oxynorm som man kunne ta etter hvert hvis smertene ble for ille. For min del begynte smertene allerede en halvtime etter at jeg satte inn cytotec og tok seg raskt opp. Det var 4-5 timer med ganske intense smerter med blødningene, og jeg måtte få hjelp av samboeren min til og fra do mens det stod på. Det suste i ørene og jeg ble veldig svimmel og uggen. Vet ikke om det var pga. smertene eller pillene. Jeg spinket og sparte på oxynormen jeg fikk i tillegg, og angrer på at jeg lå der og vred meg i smerter i 4,5 timer før jeg tok den. Så hvis det er noe jeg skulle ønske jeg gjorde annerledes så er det å ikke drøye så lenge med mer smertestillende. Dette er jo veldig individuelt og jeg vet at det er mange som ikke kjenner så sterke smerter, så det kan jo være at du er en av de som ikke får behov for så mye smertestillende. Vi får krysse fingrene for det!

Du får nok god informasjon på sykehuset både muntlig og i et skriv. Så håper jeg du blir møtt med mye omtanke og varme og tusen påminnelser om at det ikke var noe du kunne ha gjort annerledes. Masse lykke til, og vær ekstra snill med deg selv i uka som kommer. Så håper jeg en ny spire sitter når du er klar for det :Heartred

Tusen takk for ett så utfyllende svar! Veldig vondt å sitte her og ikke vite hva man går til og hva man kan forvente. Lei meg for at du har mått gå igjennom dette.

Jeg har prøvd å lese litt rundt og har forstått det som at utskrapning er det som gjør kroppen raskest klar for å prøve igjen. Det høres nok kynisk og fælt ut, men vi var egentlig enig om at vi ikke skulle prøve igjen om denne ikke satt, både pga alder, og også alder på de andre barna. Nå har vi bestemt oss for å prøve en gang til, men da «må den sitte fort» så det ikke blir så stor aldersforskjell mellom minste og siste. (De andre er store).
Så midt oppi alt så vil jeg bare bli ferdig med dette å starte på nytt, samtidig som jeg kunne ønske alt dette bare var en vond drøm. Det er rart at det kan gjøre så vondt.

Har du begynt å prøve igjen?
 
Tusen takk for ett så utfyllende svar! Veldig vondt å sitte her og ikke vite hva man går til og hva man kan forvente. Lei meg for at du har mått gå igjennom dette.

Jeg har prøvd å lese litt rundt og har forstått det som at utskrapning er det som gjør kroppen raskest klar for å prøve igjen. Det høres nok kynisk og fælt ut, men vi var egentlig enig om at vi ikke skulle prøve igjen om denne ikke satt, både pga alder, og også alder på de andre barna. Nå har vi bestemt oss for å prøve en gang til, men da «må den sitte fort» så det ikke blir så stor aldersforskjell mellom minste og siste. (De andre er store).
Så midt oppi alt så vil jeg bare bli ferdig med dette å starte på nytt, samtidig som jeg kunne ønske alt dette bare var en vond drøm. Det er rart at det kan gjøre så vondt.

Har du begynt å prøve igjen?
Det skjønner jeg så godt! Synes ikke du er kynisk i det hele tatt. Noen få ender jo opp med å måtte ta utskraping likevel, fordi den medisinske ikke fikk ut alt. Jeg tror egentlig man skal få velge selv, og hvis du legger frem situasjonen din og bekymringene dine så får vi jo håpe at du blir hørt :)

Jeg følte det litt på samme måte som deg, da jeg er 36 og vi prøver på vår første. Med tanke på eventuelle søsken så kjente jeg også på at det hastet. Siden jeg i tillegg har lange og uregelmessige sykluser så jeg dro til en fertilitetsklinikk i høst og fikk utskrevet letrozol og progesteron. Fikk normal syklus og ble gravid igjen på første pp med letrozol! Er 6+3 i dag (altså like langt som da det stoppet opp sist) og skal på TUL på fredag. Kommer til å være helt nervevrak før den timen for å si det sånn…
 
Back
Topp