MA, har det helt grusomt.

[Millia91]

Hei alle sammen, oppdaget ved ul, 19.02 at den lille spiren hadde forlatt oss allerede i uke 5-6.
Da skulle vi egentlig være 11 uker. Både jeg og min mann er knust i småbiter
Vi har en datter og pga hennes bursdag som var i går, 22.02, og feiring som var i helgen, bestemte vi oss for å vente med medisinene til idag.
Jeg fikk Cytotec som skulle oppløses under tungen. Det gjorde jeg kl 09 i mårrest og ingenting har skjedd enda.
Jeg syns ventingen er helt uutholdelig. Har grått å grått siden vi fant ut av det og det blir ikke lettere.
Føler meg lurt av min egen kropp.
Føler og at det hadde vært lettere om det skjedde av seg selv når spiren sluttet å vokse.
Siden vi hadde et helt problemfritt svangerskap sist, hadde ikke tanken streifet meg at noe slikt kunne skje oss. Har ikke blødd en dråpe blod, ikke da og ikke nå. Vi viste ikke hva "missed abortion" var før det skjedde med oss.
Jeg lurer egentlig ikke på så mye, men trenger trøstende ord da jeg ikke skal på etterkontroll med mindre jeg ikke slutter å blø osv. Er redd for utskrapning, om jeg må det, får jeg narkose? Må vi vente med å bli gravid i 6 måneder? Osv..
På forhånd, takk. Hilsen meg, utslitt, deprimert og redd.

 

[Ikke i bruk]

Jeg vil bare sende deg en god lang klem jeg! Grusomt at du måtte oppleve dette.

 

[Millia91]

Jeg vil bare sende deg en god lang klem jeg! Grusomt at du måtte oppleve dette.

Takk <3

 

[Cosacita]

Jeg vet så godt hvordan du ha det. Det samme skjedde meg, begynte å blø dagen før jeg rundet tolv uker, den magiske milepælen. Babyen vår hadde også vært død siden 5-6 uker.
Det er helt forferdelig. Det blir lettere, det er eneste trøsten, selv om den virker mager akkurat nå.

God varm klem til deg.

 

[Fruktplukker]

Har hatt to MAer selv. Forstår godt at du opplever en sorg nå. Det er utrolig tungt å gå gjennom en MA/SA.

Dere trenger ikke å vente med å prøve igjen. Det eneste dere må vente på er at blødningene opphører. Vi ble gravide igjen ganske raskt etter MAene, 2 pp hver gang. Vi begynte å prøve umiddelbart. Kroppen blir ikke gravid hvis den ikke er klar, og klar blir den ganske raskt, den må bare kvitte seg med gamle slimhinner.

Det kan ta litt tid før cytotec virker. Jeg fikk beskjed om å sette de høyt i skjeden, så har ingen erfaring med å ta dem oralt. Men vaginalt tar det litt tid, men plutselig virker de. Hver raus med smertestillende. Dette er ikke tiden å kjenne på fysisk smerte. Ønsker deg/dere lykke til videre!

 

[Lykkeliten85]

Sender mange varme tanker og klemmer!

Ang hvor lenge du må vente før ny graviditet vet jeg ikke. Men kan forklare mitt tilfelle/forklaring:

Jeg ble gravid rett etter en spontanabort. Vi ble fortalt at en ble fort gravide etter abort. Men at det var lurt å få en mens før en prøvde. Så koroppen får hente seg inn.
Den mensen fikk aldri jeg før jeg var gravid igjen

Men kan være det er anderledes med en MA...?
Men de burde jo informert deg om det?

 

[Sleepwalker]

Sender deg en stor klem!❤

 

[Millia91]

Jeg vet så godt hvordan du ha det. Det samme skjedde meg, begynte å blø dagen før jeg rundet tolv uker, den magiske milepælen. Babyen vår hadde også vært død siden 5-6 uker.
Det er helt forferdelig. Det blir lettere, det er eneste trøsten, selv om den virker mager akkurat nå.

God varm klem til deg.

Skummelt å finne ut hvor ofte dette skjer.. SA vet jeg skjer ofte, men ikke dette med MA..
Takk <3

 

[Millia91]

Har hatt to MAer selv. Forstår godt at du opplever en sorg nå. Det er utrolig tungt å gå gjennom en MA/SA.

Dere trenger ikke å vente med å prøve igjen. Det eneste dere må vente på er at blødningene opphører. Vi ble gravide igjen ganske raskt etter MAene, 2 pp hver gang. Vi begynte å prøve umiddelbart. Kroppen blir ikke gravid hvis den ikke er klar, og klar blir den ganske raskt, den må bare kvitte seg med gamle slimhinner.

Det kan ta litt tid før cytotec virker. Jeg fikk beskjed om å sette de høyt i skjeden, så har ingen erfaring med å ta dem oralt. Men vaginalt tar det litt tid, men plutselig virker de. Hver raus med smertestillende. Dette er ikke tiden å kjenne på fysisk smerte. Ønsker deg/dere lykke til videre!

Det er ganske nytt å ta det oralt, men det er vist akkurat samme som vaginalt. Har tatt en paraglin major, har mange fler, men føler jeg blir svimmel og ufokusert.. Men blir det vondt så kommer jeg til å ta det. Det gir meg håp å lese at så mange blir raske gravid igjen, særlig da vi ikke har noen problemer med det i utgangspunktet.
Takk <3

 

[Millia91]

Sender deg en stor klem!❤

Takk <3

 

[Millia91]

Sender mange varme tanker og klemmer!

Ang hvor lenge du må vente før ny graviditet vet jeg ikke. Men kan forklare mitt tilfelle/forklaring:

Jeg ble gravid rett etter en spontanabort. Vi ble fortalt at en ble fort gravide etter abort. Men at det var lurt å få en mens før en prøvde. Så koroppen får hente seg inn.
Den mensen fikk aldri jeg før jeg var gravid igjen

Men kan være det er anderledes med en MA...?
Men de burde jo informert deg om det?

Ble også informert om å ha minst en mens før mann prøvde igjen. Ser logikken i det, så vi får se hvordan vi takler alt dette når det er over.. Har også blitt forsikret om at jeg skal få en tidlig ul ved et nytt svangerskap. Det føles veldig bra.

 

[Attpåklatt2016]

Vil bare sende deg en god klem!

 

[Hemmeligfrøken]

Huff! Sender deg en lang klem jeg! Har selv vært igjennom 5 svangerskap som ikke har gått bra (1 utenfor livmor og 5 SA). Kjenner meg igjen i det sjokket du nevner - da vi prøvde på nr 1 gikk jo alt smertefritt så fikk oss en skikkelig smell da vi mistet for første gang da vi startet å prøve på nr 2! Det blir bedre altså, selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Mitt tips er å la kroppen og hodet få tid til å komme seg! Jeg synes det å være åpen omkring det var gjort ting enklere. Da vi mistet for første gang holdt vi det for oss selv og det var tøft. Å være åpen om det har gjort prosessen mye enklere for meg!

 

[Millia91]

Vil bare sende deg en god klem!

Takk <3

 

[Millia91]

Huff! Sender deg en lang klem jeg! Har selv vært igjennom 5 svangerskap som ikke har gått bra (1 utenfor livmor og 5 SA). Kjenner meg igjen i det sjokket du nevner - da vi prøvde på nr 1 gikk jo alt smertefritt så fikk oss en skikkelig smell da vi mistet for første gang da vi startet å prøve på nr 2! Det blir bedre altså, selv om det ikke føles sånn akkurat nå. Mitt tips er å la kroppen og hodet få tid til å komme seg! Jeg synes det å være åpen omkring det var gjort ting enklere. Da vi mistet for første gang holdt vi det for oss selv og det var tøft. Å være åpen om det har gjort prosessen mye enklere for meg!

Ja vi sendte melding/ ringte alle som skulle komme i bursdagen til datteren vår og forklarte hva som hadde skjedd. Alle som skulle komme viste at vi var gravid. Så det gikk smertefritt under feiringen. Gruer meg veldig til å dra på jobb og møte kollegaene mine. Alle vet at vi skulle ha barn, alle har nokk blitt informert om hva som har skjedd, men gruer meg uansett. Skal være hjemme hele denne uka, så får vi se hvordan det går.. Takk <3

 

[Hemmeligfrøken]

Ja vi sendte melding/ ringte alle som skulle komme i bursdagen til datteren vår og forklarte hva som hadde skjedd. Alle som skulle komme viste at vi var gravid. Så det gikk smertefritt under feiringen. Gruer meg veldig til å dra på jobb og møte kollegaene mine. Alle vet at vi skulle ha barn, alle har nokk blitt informert om hva som har skjedd, men gruer meg uansett. Skal være hjemme hele denne uka, så får vi se hvordan det går.. Takk <3

Ta den tiden du/dere trenger i hvertfall! Å bare overse dumme kommentarer som "det er jo bare å prøve igjen" osv... Folk som ikke har vært igjennom det aner ikke hvordan det er. I tillegg så har vi alle en tendens til p uttale oss ut ifra våre erfaringer. Husker jeg fikk beskjed om at der var jo bare som en vanlig mens... Jeg har mistet mange ganger og de har vært helt forskjellige - fra "vanlig mens" til "rier".

 

[Plomme]

Anbefaler deg å ta smertestillende før det er helt nødvendig. Jeg har hatt flere sa (uke 5,7, 13) og de var alle like smertefulle som fødselen. Naproxen er gull, men det er ikke anbefalt når mn prøver å bli gravid.

 

[Zniri]

Hei alle sammen, oppdaget ved ul, 19.02 at den lille spiren hadde forlatt oss allerede i uke 5-6.
Da skulle vi egentlig være 11 uker. Både jeg og min mann er knust i småbiter
Vi har en datter og pga hennes bursdag som var i går, 22.02, og feiring som var i helgen, bestemte vi oss for å vente med medisinene til idag.
Jeg fikk Cytotec som skulle oppløses under tungen. Det gjorde jeg kl 09 i mårrest og ingenting har skjedd enda.
Jeg syns ventingen er helt uutholdelig. Har grått å grått siden vi fant ut av det og det blir ikke lettere.
Føler meg lurt av min egen kropp.
Føler og at det hadde vært lettere om det skjedde av seg selv når spiren sluttet å vokse.
Siden vi hadde et helt problemfritt svangerskap sist, hadde ikke tanken streifet meg at noe slikt kunne skje oss. Har ikke blødd en dråpe blod, ikke da og ikke nå. Vi viste ikke hva "missed abortion" var før det skjedde med oss.
Jeg lurer egentlig ikke på så mye, men trenger trøstende ord da jeg ikke skal på etterkontroll med mindre jeg ikke slutter å blø osv. Er redd for utskrapning, om jeg må det, får jeg narkose? Må vi vente med å bli gravid i 6 måneder? Osv..
På forhånd, takk. Hilsen meg, utslitt, deprimert og redd.

Ser du har fått mange fine og gode svar og trøstende ord.
Jeg kan kun snakke av erfaring og det har jeg "litt" av(noe jeg absolutt ikke skal gå inn på!) men trenger du utskrapning så får du narkose og jeg merka hvertfall ikke noe mer til det etter de har vært overstått. Vi har alltid bare venta 1 mens med å bli gravide(utenom når vi MÅTTE vente) følg legens anbefaling
Det er en mager trøst, men når sånt skjer er det mest sannsynlig ikke forenelig med liv.. Det har hjulpet meg å tenke sånn hvertfall.
Sender over en klem

 

[Strikkefrue]

Hei!
Nei, så utrolig trist å høre Jeg føler med deg, og vet hvordan det er. Selv fikk jeg konstantert MA 12.februar (fosteret hadde ikke levd de siste 3 dagene). Fikk sjokk ettersom jeg hadde masse symptomer og ingen blødning. Tok Cytotec-kur for halvannen uke siden.

Sender en stor trøsteklem

 

[Svirre82]

Hei alle sammen, oppdaget ved ul, 19.02 at den lille spiren hadde forlatt oss allerede i uke 5-6.
Da skulle vi egentlig være 11 uker. Både jeg og min mann er knust i småbiter
Vi har en datter og pga hennes bursdag som var i går, 22.02, og feiring som var i helgen, bestemte vi oss for å vente med medisinene til idag.
Jeg fikk Cytotec som skulle oppløses under tungen. Det gjorde jeg kl 09 i mårrest og ingenting har skjedd enda.
Jeg syns ventingen er helt uutholdelig. Har grått å grått siden vi fant ut av det og det blir ikke lettere.
Føler meg lurt av min egen kropp.
Føler og at det hadde vært lettere om det skjedde av seg selv når spiren sluttet å vokse.
Siden vi hadde et helt problemfritt svangerskap sist, hadde ikke tanken streifet meg at noe slikt kunne skje oss. Har ikke blødd en dråpe blod, ikke da og ikke nå. Vi viste ikke hva "missed abortion" var før det skjedde med oss.
Jeg lurer egentlig ikke på så mye, men trenger trøstende ord da jeg ikke skal på etterkontroll med mindre jeg ikke slutter å blø osv. Er redd for utskrapning, om jeg må det, får jeg narkose? Må vi vente med å bli gravid i 6 måneder? Osv..
På forhånd, takk. Hilsen meg, utslitt, deprimert og redd.

Sender over en god klem. Jeg hadde akkurat samme opplevelse i sommer. Var da på ul i uke 12 som viste et dødt foster (7 uker gammelt)
Kjenner igjen den følelsen av at kroppen har lurt deg. Hadde det også slik.
Min kropp ordnet opp da jeg fikk vite at det var dødt, og alt kom ut dagen etterpå.
Fikk beskjed av legen på sykehuset om å vente en mens før vi prøvde igjen, men vi startet med en gang.
Klaffet ikke før jeg hadde hatt en mens, men etter det så satt spiren. Jeg er 23 uker på vei nå
Så selv hvor vondt det er nå, men knuste drømmer og håp..
Hold ut, og snakk mye sammen.
Smerten går over, og snart kan dere nok glede dere over en ny spire som sitter hele svangerskapet. Lykke til!