Alt i livet er en fase.
Våre unger kommer inn i vår seng når de våkner. (Derfor er jeg våken nå. Yngste kom. Jeg klarer ikke sovne igjen. Jeg står opp om en halvtime)
Jeg pleide trøste meg med at det er få konfirmanter som vil sove med foreldrene. Det har stemt så langt. Eldste er konfirmert og det er årevis siden han har kommet til vår seng. 13 åringen vil heller ikke det.
Så 8 åringen slutter nok snart.
Litt lite trøst for deg med en 3 åring. Men ja, det er en fase. Det går over. Muligens lyset, prøv å henge et teppe forran gardinen? Muligens varmen? Muligens bare livet.
Men det er en fase. Det går over. Det er bare ingen som kan fortelle når.