Mødrehjem..

ORIGINAL: svimsa

eeh, joda.. men asså det er jo noen det å vise at jeg kan visst jeg mener det selv !
er flere år siden jeg hadde det, men de tar det opp.. fordi de har det på meg pga, jeg ble kastet ut hjemmefra å rett på barnehjem.. som det jeg mener å føler bør vell ha noe å si i denne saken ????
at jeg faktisk vil klare meg selv, å ikke måtte gå med va barnevernet vil jeg skal..
å heller la de sjekke til meg innimellom, å se alt er bra? få oppfølging av de?
jeg vil ikke på mødre hjem, for er redd jeg detter tilbake, om jeg skal være rundt
folk som sliter selv, å pedagogene der begynner å grave i fortiden min...
det er ikke greit for meg, når jeg har klart å jobe meg til å ble den personen jeg er..
så er ikke enig i det du sier !!!

Jeg er enig med deg jeg, i at det kanskje ikke er så lurt for deg  dra på mødrehjem. Ikke hvis du føler at du kan klare deg selv!

Mødrehjem er nok ett kjempe flott tilbud for de som trenger det! Og jeg ser ikke på det som noen nedtur å benytte seg av tilbudet. Men som du sier er det nok lettere å falle tilbake.. Legge seg litt bakpå og ta det som en liten hvilepute, i forhold til hvis du bor for deg selv og stort sett må klare deg selv!

Jeg synes det høres ut som ett godt gjennomtenkt og voksent valg! Og hvis du ikke skulle klare deg alene, eller det blir tøffere enn du trudde, så er det jo ingenting i veien for å prøve mødrehjem senere!

 
Godt å høre, er mange som mener jeg er voksen av meg.. men det
er fordi jeg må jobbe så mye med meg selv.. så det er vanselig å la andre bestemme va jeg skal gjøre..
så er glad du er enig, for jeg vil heller jobbe mer med meg selv, å være klar til Benjamin kommer..
så jeg kan oppfostre han som en skikkelig mamma, å kunne være der for sønnen min..[;)]
 
ORIGINAL: svimsa

ORIGINAL: Heijdii

ORIGINAL: svimsa

eeh, joda.. men asså det er jo noen det å vise at jeg kan visst jeg mener det selv !
er flere år siden jeg hadde det, men de tar det opp.. fordi de har det på meg pga, jeg ble kastet ut hjemmefra å rett på barnehjem.. som det jeg mener å føler bør vell ha noe å si i denne saken ????
at jeg faktisk vil klare meg selv, å ikke måtte gå med va barnevernet vil jeg skal..
å heller la de sjekke til meg innimellom, å se alt er bra? få oppfølging av de?
jeg vil ikke på mødre hjem, for er redd jeg detter tilbake, om jeg skal være rundt
folk som sliter selv, å pedagogene der begynner å grave i fortiden min...
det er ikke greit for meg, når jeg har klart å jobe meg til å ble den personen jeg er..
så er ikke enig i det du sier !!!

Jeg er enig med deg jeg, i at det kanskje ikke er så lurt for deg  dra på mødrehjem. Ikke hvis du føler at du kan klare deg selv!

Mødrehjem er nok ett kjempe flott tilbud for de som trenger det! Og jeg ser ikke på det som noen nedtur å benytte seg av tilbudet. Men som du sier er det nok lettere å falle tilbake.. Legge seg litt bakpå og ta det som en liten hvilepute, i forhold til hvis du bor for deg selv og stort sett må klare deg selv!

Jeg synes det høres ut som ett godt gjennomtenkt og voksent valg! Og hvis du ikke skulle klare deg alene, eller det blir tøffere enn du trudde, så er det jo ingenting i veien for å prøve mødrehjem senere!


Godt å høre, er mange som mener jeg er voksen av meg.. men det
er fordi jeg må jobbe så mye med meg selv.. så det er vanselig å la andre bestemme va jeg skal gjøre..
så er glad du er enig, for jeg vil heller jobbe mer med meg selv, å være klar til Benjamin kommer..
så jeg kan oppfostre han som en skikkelig mamma, å kunne være der for sønnen min..[;)]

jeg har selv sliti veldig mye psykisk, og gjør det forsåvidt enda. Og min erfaring er at jeg langt ifra blir bedre i store grupper der mange har problemer. [;)] Selvfølgelig er det individuelt, men med mange folk med problemer blir det ofte snakket mye om, og det er lett å dra hverandre nedosv.

 
Kan ikke si jeg er 100% frisk, men er så bra at jeg klarer å fungere.. hehe, men
ja.. det er sant, jeg kan snakke meg ett par med samme problem, det er greit, men en helt
gruppe.. gåår ikke, er ikke det jeg føler for..  alle sliter på eller annen måte
om de liker det eller ikke, det er min mening.. hehe..
 
ORIGINAL: CogJ

PM'EN din er full.. SLETT.... hehe
[/quote
 
slettet ;)
 
ORIGINAL: Destiny85

ORIGINAL: Heijdii

eeh, joda.. men asså det er jo noen det å vise at jeg kan visst jeg mener det selv !
er flere år siden jeg hadde det, men de tar det opp.. fordi de har det på meg pga, jeg ble kastet ut hjemmefra å rett på barnehjem.. som det jeg mener å føler bør vell ha noe å si i denne saken ????
at jeg faktisk vil klare meg selv, å ikke måtte gå med va barnevernet vil jeg skal..
å heller la de sjekke til meg innimellom, å se alt er bra? få oppfølging av de?
jeg vil ikke på mødre hjem, for er redd jeg detter tilbake, om jeg skal være rundt
folk som sliter selv, å pedagogene der begynner å grave i fortiden min...
det er ikke greit for meg, når jeg har klart å jobe meg til å ble den personen jeg er..
så er ikke enig i det du sier !!!


Jeg må innrømme jeg er litt forvirra nå, for i det ene øyeblikket innrømmer du at du er usikker, og i det andre så skal du klare deg selv?
Og du sier også at du slutta med alt når du ble gravid, men du er jo bare 19 uker på vei? Er kanskje ikke så rart de vil hjelpe deg da?
Nei, gjør det som er best for deg... men for guds skyld, samarbeid med de, ikke gjør de til "fienden", det er det verste man kan gjøre...

 
Jeg skrev jeg var usikker på va mødrehjem var, eller på det liksom..
ikke på meg selv.. er ikke meningen å gjøre deg til å missforstå..
ja, sluttet med alt, men å være psykisk ustabil, er noe helt annet..
sorry visst jeg ble hard, er ikke meningen.. var min egen feil [;)]
 
Bor hos min mor, flyttet fra fosterhjem etter jeg ble 19..
så endte jeg her..
 
ORIGINAL: Destiny85

ORIGINAL: Heijdii

ORIGINAL: Destiny85

ORIGINAL: Heijdii

eeh, joda.. men asså det er jo noen det å vise at jeg kan visst jeg mener det selv !
er flere år siden jeg hadde det, men de tar det opp.. fordi de har det på meg pga, jeg ble kastet ut hjemmefra å rett på barnehjem.. som det jeg mener å føler bør vell ha noe å si i denne saken ????
at jeg faktisk vil klare meg selv, å ikke måtte gå med va barnevernet vil jeg skal..
å heller la de sjekke til meg innimellom, å se alt er bra? få oppfølging av de?
jeg vil ikke på mødre hjem, for er redd jeg detter tilbake, om jeg skal være rundt
folk som sliter selv, å pedagogene der begynner å grave i fortiden min...
det er ikke greit for meg, når jeg har klart å jobe meg til å ble den personen jeg er..
så er ikke enig i det du sier !!!


Jeg må innrømme jeg er litt forvirra nå, for i det ene øyeblikket innrømmer du at du er usikker, og i det andre så skal du klare deg selv?
Og du sier også at du slutta med alt når du ble gravid, men du er jo bare 19 uker på vei? Er kanskje ikke så rart de vil hjelpe deg da?
Nei, gjør det som er best for deg... men for guds skyld, samarbeid med de, ikke gjør de til "fienden", det er det verste man kan gjøre...


Jeg skrev jeg var usikker på va mødrehjem var, eller på det liksom..
ikke på meg selv.. er ikke meningen å gjøre deg til å missforstå..
ja, sluttet med alt, men å være psykisk ustabil, er noe helt annet..
sorry visst jeg ble hard, er ikke meningen.. var min egen feil [;)]


Går nok fint det[;)]

Lykke til da[:D]

 
Det er bra, tusen takk for det[:)]
 
Skjønner ikke at du kan vurdere å si nei en gang, jeg[:)]
 
På ett mødrehjem vil du få god hjelp og veiledning. Man er aldri på selve hjemmet mer enn ett år. Deretter får du tilbud om botrening i egen leil, enten på hjemmet, eller i en av leil de disponerer.
Etter det vil de hjelpe deg med å skaffe egen leil. Du vil til og med få en "startstøtte" til møbler (det mest nødvendige)
De hjelper deg i gang med skole/ lærertid og de dekker mange av utgiftene dine i forbindelse med skole og barnepass. Mye mer enn du ville fått som enslig mor.
 
Siden barnevernet er usikker på om du kan klare det. Ville jeg tatt i mot dette tilbudet med åpne armer. De kommer uansett til å følge med på deg. Så hvorfor ikke vise dem, at du er moden nok til å ta i mot hjelp. Der kan du også vise dem at du mener alvor og ta for deg av godene de kan gi deg.
Selv om du flytter inn på mødrehjem er det ingen som sier til deg at du må bli. Det er helt frivillig. Du kan avbryte å finne deg en leil når som helst.
 
ORIGINAL: høstjenta

Det er som regel lurt å samarbeide med barnevernet. Dersom man er uenig i et tiltak de kommer med, så kan man jo snakke med de. Diskutere ting, og kanskje komme fram til andre tiltak man vil prøve. Dessuten kan barnevernet hjelpe deg med å finne boplass, med ulike former for stønader og ikke minst avlasting etter hvert. ( det trenge man innimellom, om man er alenemor eller ikke) Tenk hvor mye "gratis" hjelp du kan få av de, så kan du konsentrere deg om babyen din og bruke din energi på den!
Jeg har aldri opplevd at barnevernet tilbyr noen litt starthjelp for å være slemme jeg da....

Når det gjelder omsorgsovertakelse, så skjer det gjennom en dom....

 
Skal sammarbeide med de, men jeg vil ikke på mødrehjem..
vil la de heller sjekke meg innimellom, om hvordan jeg klarer meg..[;)]
 
ORIGINAL: Toyah*

Skjønner ikke at du kan vurdere å si nei en gang, jeg[:)]

På ett mødrehjem vil du få god hjelp og veiledning. Man er aldri på selve hjemmet mer enn ett år. Deretter får du tilbud om botrening i egen leil, enten på hjemmet, eller i en av leil de disponerer.
Etter det vil de hjelpe deg med å skaffe egen leil. Du vil til og med få en "startstøtte" til møbler (det mest nødvendige)
De hjelper deg i gang med skole/ lærertid og de dekker mange av utgiftene dine i forbindelse med skole og barnepass. Mye mer enn du ville fått som enslig mor.

Siden barnevernet er usikker på om du kan klare det. Ville jeg tatt i mot dette tilbudet med åpne armer. De kommer uansett til å følge med på deg. Så hvorfor ikke vise dem, at du er moden nok til å ta i mot hjelp. Der kan du også vise dem at du mener alvor og ta for deg av godene de kan gi deg.
Selv om du flytter inn på mødrehjem er det ingen som sier til deg at du må bli. Det er helt frivillig. Du kan avbryte å finne deg en leil når som helst.


Hva er vitsen med å takke ja når hun kan klare seg like godt uten den hjelpa??
 
ORIGINAL: høstjenta

ORIGINAL: Heijdii

ORIGINAL: høstjenta

Det er som regel lurt å samarbeide med barnevernet. Dersom man er uenig i et tiltak de kommer med, så kan man jo snakke med de. Diskutere ting, og kanskje komme fram til andre tiltak man vil prøve. Dessuten kan barnevernet hjelpe deg med å finne boplass, med ulike former for stønader og ikke minst avlasting etter hvert. ( det trenge man innimellom, om man er alenemor eller ikke) Tenk hvor mye "gratis" hjelp du kan få av de, så kan du konsentrere deg om babyen din og bruke din energi på den!
Jeg har aldri opplevd at barnevernet tilbyr noen litt starthjelp for å være slemme jeg da....

Når det gjelder omsorgsovertakelse, så skjer det gjennom en dom....


Skal sammarbeide med de, men jeg vil ikke på mødrehjem..
vil la de heller sjekke meg innimellom, om hvordan jeg klarer meg..[;)]


Ja, men da sier du det jo til dem, at du heller ønsker et annet tiltak. [:D]
Som feks hjelp til å finne bolig.... (depositum,møbler og alt koster masse penger....) Bar

 
Skal det, men ville bare høre om noen hadde noe erfaring om dette her,
sånn at jeg ikke gjorde noe jeg ville angre på[;)]
 
ORIGINAL: Malin!

jeg har vært alene gjennom hele svangerskapet, og er fremdeles. Var 18 da jeg fikk ham. Men vet du hva? Har klart meg HELT fint jeg[:D]
Selv om jeg er ung, selv om jeg er alene, selv om dete er tøft til tider trur jeg faktisk ikke min sønn har det værre en andres[:D]jeg tror ikke jeg er en dårligere mor.

Så det jeg vil frem til er at du kommer til å klare deg!! Jeg klarer meg jo[:D]
Jeg vet vi er like gammle, skulle ikke sagt noe om du var 13-14 altså, men mødrehjem tviler jeg sterkt på er den rette plassen for deg[:D]

 
Japp, takk [:)] trenger å høre det, hjelper kjempe godt, for jeg tror jeg vil
klarer det jeg å.. kommer aldri til å gi opp hvertfall[:)]
 
ORIGINAL: lindaen

ORIGINAL: Toyah*

Skjønner ikke at du kan vurdere å si nei en gang, jeg[:)]

På ett mødrehjem vil du få god hjelp og veiledning. Man er aldri på selve hjemmet mer enn ett år. Deretter får du tilbud om botrening i egen leil, enten på hjemmet, eller i en av leil de disponerer.
Etter det vil de hjelpe deg med å skaffe egen leil. Du vil til og med få en "startstøtte" til møbler (det mest nødvendige)
De hjelper deg i gang med skole/ lærertid og de dekker mange av utgiftene dine i forbindelse med skole og barnepass. Mye mer enn du ville fått som enslig mor.

Siden barnevernet er usikker på om du kan klare det. Ville jeg tatt i mot dette tilbudet med åpne armer. De kommer uansett til å følge med på deg. Så hvorfor ikke vise dem, at du er moden nok til å ta i mot hjelp. Der kan du også vise dem at du mener alvor og ta for deg av godene de kan gi deg.
Selv om du flytter inn på mødrehjem er det ingen som sier til deg at du må bli. Det er helt frivillig. Du kan avbryte å finne deg en leil når som helst.


Hva er vitsen med å takke ja når hun kan klare seg like godt uten den hjelpa??

 
Kanskje fordi at ut i fra det jeg leser, ser det ut til at hun kan trenge litt hjelp til å komme i gang[:)]
Og fordi det er ett veldig godt tilbud, som desverre alt for få får tilbud om[:)]
 
må bare spørre jeg... er det mødrehjem på bønes?  hvor i all verden er det? er det det gamle barnehjemmet?
 
Jeg har selv jobbet ved et "mødrehjem". Flere av beboerne var unge jenter som hadde hatt en tøff oppvekst, vært innom barnevernet selv, noen hadde vært borti rus, andre hadde noen psykiske utfordringer. En del til felles med deg, sånn som jeg oppfatter det ut fra det du skriver?
Ved en sånn institusjon kan en få veiledning og støtte, og muligheten til å vise at en er i stand til å klare seg på egen hånd, men i trygge rammer. Jeg synes det er et glimrende tilbud, og så mange flere burde fått den muligheten. Det er en kjempeovergang for ALLE å få barn, men ekstra tøft er det om man er ung, alene og ikke har så mange rundt seg som kan trå støttende til.
Synes det er vanskelig å gi deg noen råd, ut fra at jeg vet veldig lite om din situasjon. Syns nesten det er uansvarlig å prøve påvirke deg på noen måte, på så lite grunnlag. Umulig for oss andre å vite om dette er det rette for deg. Vil egentlig bare signere alle her som oppfordrer deg til å samarbeide med barnevernet. Be om et møte med dem, få masse informasjon om ulike alternativer, før du bestemmer deg.
Du vil uansett ikke bli sett på som svak om du velger å ta imot tilbud fra barnevernet (hva det enn er), heller det motsatte. Det er ikke det at en har behov for hjelp som er avgjørende, men ens evne til selv å se at en trenger litt ekstra backup og ta i mot støtte når man blir tilbudt det.

Oi, dette ble langt, litt engasjert kan du si.. [;)] Ønsker deg all mulig lykke til, håper du finner ut hva som er det beste for deg og den lille i magen! [:)]
 
ORIGINAL: babylykke82

Jeg har selv jobbet ved et "mødrehjem". Flere av beboerne var unge jenter som hadde hatt en tøff oppvekst, vært innom barnevernet selv, noen hadde vært borti rus, andre hadde noen psykiske utfordringer. En del til felles med deg, sånn som jeg oppfatter det ut fra det du skriver?
Ved en sånn institusjon kan en få veiledning og støtte, og muligheten til å vise at en er i stand til å klare seg på egen hånd, men i trygge rammer. Jeg synes det er et glimrende tilbud, og så mange flere burde fått den muligheten. Det er en kjempeovergang for ALLE å få barn, men ekstra tøft er det om man er ung, alene og ikke har så mange rundt seg som kan trå støttende til.
Synes det er vanskelig å gi deg noen råd, ut fra at jeg vet veldig lite om din situasjon. Syns nesten det er uansvarlig å prøve påvirke deg på noen måte, på så lite grunnlag. Umulig for oss andre å vite om dette er det rette for deg. Vil egentlig bare signere alle her som oppfordrer deg til å samarbeide med barnevernet. Be om et møte med dem, få masse informasjon om ulike alternativer, før du bestemmer deg.
Du vil uansett ikke bli sett på som svak om du velger å ta imot tilbud fra barnevernet (hva det enn er), heller det motsatte. Det er ikke det at en har behov for hjelp som er avgjørende, men ens evne til selv å se at en trenger litt ekstra backup og ta i mot støtte når man blir tilbudt det.

Oi, dette ble langt, litt engasjert kan du si.. [;)] Ønsker deg all mulig lykke til, håper du finner ut hva som er det beste for deg og den lille i magen! [:)]

 
Ja, skal kontakte de i morgen, å la de snakke å fortelle de det de mener..
så sier jeg det jeg føler å mener.. å ta det derfra, tror jeg..
er vanskelig,, men finner nok ut det som er best, selvom jeg tror det vil være å
bo for meg selv[8|]
 
Men tusen takk for det[:)]
 
Jeg vil først si at jeg ikke kjenner hele din situasjon og uttaler meg bare på grunnlag av det jeg vet gjennom tråden her.
 
Dersom jeg var deg ville jeg prøvd å klare meg selv. Skaffet egen leilighet og gjort så godt jeg kunne. Kanskje greit å få oppfølging av noen som kan komme innom og høre om du trenger veiledning og råd til noe underveis.
Dersom du føler at det ikke går bra kan du jo ta kontakt senere å få plass på mødrehjem da. Det virker som du er såpass voksen og fornuftig at du tar affære dersom ting begynner å gå trått. Og dersom det viser seg at det blir litt mye for deg og at du trenger hjelp er det ingen skam å be om hjelp. Det vitner om modenhet spør du meg.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp