Må virkelig anstrenge meg for ikke å eksplodeŕe på mannen!

Jeg oppfattet det som at hun faktisk prøver å tilpasse seg alle, med tanke på at eldstejenta feirer enten jul eller nyttår hos sin far, og at de faktisk tilbringer både sommer- og påskeferie der, og hans foreldre nekter å reise..
Sånn som hun skrev det, tror jeg ikke det er hun som er vanskelig, men barnefedrene og svigerforeldrene, ikke hun som ikke orker reise med alt det styret det medfører.


Da går det ann å prate med folk. Kanskje mannen ikke har sagt at han syns det er vanskelig og derfor vet de ikke det.
Derfor virker det for meg fornuftig å prate med dem direkte. Uansett årsak så er det faktisk ikke rimelig å be sin andre halvdel om å aldri mer feire jul med sin familie. Han ville jo reise alene og fikk nei til det så da blir det jo å nekte mannen å feire jul med sine. Jeg tror ikke at når man setter slike krav til sin partner at man bygger noe godt i forholdet. Jeg er sikker på at ingen av dere her hadde gått med på om mannen nektet dere å feire jul hjemme uansett årsak. Det skal da virkelig ikke gå utover mannen at tidligere foreldre ikke klarer å lage fornuftige avtaler seg imellom. Jeg er enig i at oppførselen hans var barnslig. Jeg hadde tatt opp dette direkte og sagt at enten feirer vi annenhvert år med dem eller så tar jeg med barna og feirer jul der alene.
 
Her er det uaktuelt å dra noe sted i jula, uansett hvor kort det er. Vi blir hjemme med barn, så får andre komme til oss. Når eldste min var mindre byttet vi på å besøke farmor og mormor i jula, men når han nådde en viss alder ble jeg bestemt på at det er best for han å bli hjemme, så kan vi besøke på andre tider i året. Nå har jeg en annen samboer og baby påvei. Men jeg ville ikke reist verken til mine eller hans foreldre uansett. Hadde invitert svigers, og hvis de ikke vil komme så får det være opp til dem. Og mannen bør innse at det er dere som er familien nå, og det bør han sette høyere enn foreldrene sine. Han oppfører seg barnslig og urasjonelt.
Eller så må dere innse at familie strekker seg lengre enn bare de som bor i huset deres og at når man er sammen med noen så må begge få være med å bestemme hvordan ting skal gjøres hjemme. Om en vil gjøre en ting og en noe annet så må man enten dele seg eller kjøre annenhvert år. Jeg hadde aldri forblitt gift med noen som skal nekte meg mine tradisjoner og bare kreve at ting skulle gjøres på deres måte. I et forhold må man gi og ta, det er ofte et godt utgangspunkt for å slippe skilsmisse og oppdeling av barn i juleferier.
 
Last edited:
Eller så må dere innse at familie strekker seg lengre enn bare de som bor i huset deres og at når man er sammen med noen så må begge få være med å bestemme hvordan ting skal gjøres hjemme. Om en vil gjøre en ting og en noe annet så må man enten dele seg eller kjøre annenhvert år. Jeg hadde aldri forblitt gift med noen som skal nekte meg mine tradisjoner og bare kreve at ting skulle gjøres på deres måte. I et forhold må man gi og ta, det er ofte et godt utgangspunkt for å slippe skilsmisse og oppdeling av barn i juleferier.
Det er et veldig godt poeng, og å true med å ta med seg en toåring og reise fra resten høres ut som et stort skritt i retning delt hjem.

I mitt tilfelle er mannen enig med meg, så det ikke virker som om jeg har overkjørt han. Poenget mitt var egentlig at jeg skulle argumentere for og vise min enighet til det å være i sitt eget hjem i julen, uavhengig av hvem som bor hvor. Ordla meg nok for krasst og mangelfullt.
 
Det er et veldig godt poeng, og å true med å ta med seg en toåring og reise fra resten høres ut som et stort skritt i retning delt hjem.

I mitt tilfelle er mannen enig med meg, så det ikke virker som om jeg har overkjørt han. Poenget mitt var egentlig at jeg skulle argumentere for og vise min enighet til det å være i sitt eget hjem i julen, uavhengig av hvem som bor hvor. Ordla meg nok for krasst og mangelfullt.
Når man er enig så er jo livet veldig enkelt :)
Godt nytt år!
 
Her har vi blitt enig om at vi feirer jul hjemme hos oss selv. Mannens familie bor også x (18 timer trur jeg) antall timer i bil unna, mens min familie bor i nabohuset.
Så vi ble enig om at julen feirer vi hos oss selv, også får heller de komme til oss. Dette gjelder også de i nabohuset :p
Kommer ikke på tale at man skal pakke med alt og kjøre nedover, når man er småbarnsfamilie. :o slitsomt nok å gjøre det ellers i året :p
 
Fortsetter bare i denne tråden her jeg.. vi hakker så mye på hverandre for tiden, og begge blir sur! Jeg tenker mye over det han faktisk sier, jeg klarer ikke bare å la det ligge!
For en ukes tid siden var vi på middag med et vennepar på kvelden, hvor han drakk litt for mye, ba meg holde kjeft og var ufin. Var like før jeg klikket i vinkel der og da, men jeg tok det dagen etter når han var edru! Og han kunne ikke skjønne hvorfor jeg var fly forbannet, det var jo bare morsomt?? Nei vet du hva... slikt finner jeg meg ikke i!! Så jeg har ikke så mye til overs for han akkurat nå!
Samtidig er han gretten for at jeg er begynt i jobb, og han må stille opp mer hjemme med ungene, og han kan ikke gjøre som han vil når han vil. Jobber natt, i ukedagene får jeg ikke sove før evt på ettermiddagen, så når jeg har arbeidshelg skal jeg ihvertfall sove når han har fri. Men ikke f om han gjør noe i huset, han rydder ikke av etter måltidene engang, så det må jeg gjøre! Men da er det suring for det at jeg sover. (Og før jeg fikk ny jobb klaget han over pengene, at han måtte jobbe så mye ekstra siden jeg ikke hadde jobb)

Virker som ingenting er bra nok! Akkurar nå syns jeg han er en bortskjemt drittunge! Og oppi alt så blir ha gretten fordi jeg ikke har lyst å ha sex så ofte. Men er det virkelig noe rart da??

Hadde vi ikke akkurat kjøpt større hus og flyttet (og mer i lån), så hadde jeg bedt han reise og ryke!!! Men gjør jeg det, må vi selge huset og det har jeg ikke så lyst til, siden det er drømmehuset! Så blir å prøve en stund til.

Men svarte f som han har forandret seg!!! Og er det sånn han har tenkt å være, så blir ikke dette ekteskapet noe livslangt!
 
Fortsetter bare i denne tråden her jeg.. vi hakker så mye på hverandre for tiden, og begge blir sur! Jeg tenker mye over det han faktisk sier, jeg klarer ikke bare å la det ligge!
For en ukes tid siden var vi på middag med et vennepar på kvelden, hvor han drakk litt for mye, ba meg holde kjeft og var ufin. Var like før jeg klikket i vinkel der og da, men jeg tok det dagen etter når han var edru! Og han kunne ikke skjønne hvorfor jeg var fly forbannet, det var jo bare morsomt?? Nei vet du hva... slikt finner jeg meg ikke i!! Så jeg har ikke så mye til overs for han akkurat nå!
Samtidig er han gretten for at jeg er begynt i jobb, og han må stille opp mer hjemme med ungene, og han kan ikke gjøre som han vil når han vil. Jobber natt, i ukedagene får jeg ikke sove før evt på ettermiddagen, så når jeg har arbeidshelg skal jeg ihvertfall sove når han har fri. Men ikke f om han gjør noe i huset, han rydder ikke av etter måltidene engang, så det må jeg gjøre! Men da er det suring for det at jeg sover. (Og før jeg fikk ny jobb klaget han over pengene, at han måtte jobbe så mye ekstra siden jeg ikke hadde jobb)

Virker som ingenting er bra nok! Akkurar nå syns jeg han er en bortskjemt drittunge! Og oppi alt så blir ha gretten fordi jeg ikke har lyst å ha sex så ofte. Men er det virkelig noe rart da??

Hadde vi ikke akkurat kjøpt større hus og flyttet (og mer i lån), så hadde jeg bedt han reise og ryke!!! Men gjør jeg det, må vi selge huset og det har jeg ikke så lyst til, siden det er drømmehuset! Så blir å prøve en stund til.

Men svarte f som han har forandret seg!!! Og er det sånn han har tenkt å være, så blir ikke dette ekteskapet noe livslangt!
Foreslår at du tar kontakt med en familieterapeut. Kanskje det hjelper om noen utenfra forteller han at det han gjør ikke er så bra.
 
Fortsetter bare i denne tråden her jeg.. vi hakker så mye på hverandre for tiden, og begge blir sur! Jeg tenker mye over det han faktisk sier, jeg klarer ikke bare å la det ligge!
For en ukes tid siden var vi på middag med et vennepar på kvelden, hvor han drakk litt for mye, ba meg holde kjeft og var ufin. Var like før jeg klikket i vinkel der og da, men jeg tok det dagen etter når han var edru! Og han kunne ikke skjønne hvorfor jeg var fly forbannet, det var jo bare morsomt?? Nei vet du hva... slikt finner jeg meg ikke i!! Så jeg har ikke så mye til overs for han akkurat nå!
Samtidig er han gretten for at jeg er begynt i jobb, og han må stille opp mer hjemme med ungene, og han kan ikke gjøre som han vil når han vil. Jobber natt, i ukedagene får jeg ikke sove før evt på ettermiddagen, så når jeg har arbeidshelg skal jeg ihvertfall sove når han har fri. Men ikke f om han gjør noe i huset, han rydder ikke av etter måltidene engang, så det må jeg gjøre! Men da er det suring for det at jeg sover. (Og før jeg fikk ny jobb klaget han over pengene, at han måtte jobbe så mye ekstra siden jeg ikke hadde jobb)

Virker som ingenting er bra nok! Akkurar nå syns jeg han er en bortskjemt drittunge! Og oppi alt så blir ha gretten fordi jeg ikke har lyst å ha sex så ofte. Men er det virkelig noe rart da??

Hadde vi ikke akkurat kjøpt større hus og flyttet (og mer i lån), så hadde jeg bedt han reise og ryke!!! Men gjør jeg det, må vi selge huset og det har jeg ikke så lyst til, siden det er drømmehuset! Så blir å prøve en stund til.

Men svarte f som han har forandret seg!!! Og er det sånn han har tenkt å være, så blir ikke dette ekteskapet noe livslangt!
Huff dette høres forferdelig slitsomt ut! [emoji53] Ta kontakt med familievern kontoret og hør om dere kan få en time? Si til han at det har gått så langt at du vurderer å gå fra han og at det nå bør gjøres noe slik at dere får det bedre. Han kan jo ikke være enig i at dere har det bra? Prøv å normalisere det å ta en time på familievern kontoret. Mannfolk har jo helt skrekken for slike ting men det er jo utrolig mange som trenger den hjelpen [emoji4] Masse lykke til! Håper det ordner seg! Blir jo så slitsomt å gå å ha det sann! [emoji54]
 
Du får minne han på at dere har fått barn sammen, dere har gått til det steget å gifte dere, så tydeligvis var dette noe han også hadde lyst til. Og da må han også trå til hjemme, sånn er det jo bare.

Jeg liker ikke det å gi noen et ultimatum, for det kan gjøre ting verre. Men hvis det kun er drømmehuset som gjør at du ikke vil be han pakke sakene sine høres det ut som at ting har gått såpass langt at kun en profesjonell vil kunne hjelpe dere nå. Så vær litt modig og still han de tøffe spørsmålene; vil han redde forholdet og holde familien sammen? Er han klar for å sette sine egne behov til side og forstå at familien kommer først noen år fremover? Og er han villig til å prøve alt for å fikse dette?

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper dere klarer å løse dette sammen.
 
Du får minne han på at dere har fått barn sammen, dere har gått til det steget å gifte dere, så tydeligvis var dette noe han også hadde lyst til. Og da må han også trå til hjemme, sånn er det jo bare.

Jeg liker ikke det å gi noen et ultimatum, for det kan gjøre ting verre. Men hvis det kun er drømmehuset som gjør at du ikke vil be han pakke sakene sine høres det ut som at ting har gått såpass langt at kun en profesjonell vil kunne hjelpe dere nå. Så vær litt modig og still han de tøffe spørsmålene; vil han redde forholdet og holde familien sammen? Er han klar for å sette sine egne behov til side og forstå at familien kommer først noen år fremover? Og er han villig til å prøve alt for å fikse dette?

Jeg ønsker deg masse lykke til og håper dere klarer å løse dette sammen.
Takk :) ja jeg også håper det vil gå seg til, at vi bare er i en veldig bølgedal nå!
 
Back
Topp