Må vi fortelle at fødselen er i gang?

B

Bkno9885772

Andre møte med forumet
Det er så mange som kommer med gode råd og støtte her, så jeg vil gjerne lufte enda en bekymring.

Jeg er fødeklar, så babyen vår kan komme når som helst. Vi har delt mye og fortalt gjennom svangerskapet hvordan det går til familie, venner og bekjente. Man kan si at vi nesten har fått en "fanskare" av spente mennesker som gleder seg veldig med oss og babyen som kommer. Stadig er det folk som sier "du må fortelle meg når fødselen er i gang!" og gleder seg til spenningen og å gi støtte underveis.

Saken er at jeg ikke har noe lyst til at folk skal vite det. For det første kan det bli veldig masete om folk skal ringe meg og mannen ned og sende meldinger under fødselen, selv om det er ment godt. For det andre er jeg så redd for at folk skal si det videre og være de første til å glede seg over å fortelle nyheten. For det tredje er det vår fødsel. Jeg føler nesten at vi "mister litt eierskapet" over den om alle skal blande seg. En fødsel er jo veldig spesielt og "hellig" på en måte. Jeg får dårlig samvittighet når flere sier "kan du ikke bare si det til meg?", for de tror liksom at jeg ikke er glad nok i dem til at de skal få vite det. Jeg vil ikke at den nærmeste familien verken på min eller farens side skal vite det en gang. Eller, egentlig vil jeg jo fortelle det til de aller nærmeste, men jeg stoler ikke på at det ikke blir sagt videre. Dessuten, hvis noen får lov til å vite det, så må "de" få vite det, og "han" og "henne" osv.

Jeg har ikke lyst til å lyve og si "jada, vi forteller det!" og plutselig er babyen her og folk blir snurt. Men de blir like snurt av at vi sier "nei, vi kommer ikke til å fortelle det til deg heller".

Det handler nok også en del om at jeg synes enkelte begynner å bli veldig involvert i det hele. Folk jeg egentlig ikke kjenner vil ha daglig oppdatering og tar ivrig kontakt. En venn av en i slekta (som jeg har møtt èn gang) vil liksom bli kalt tante, og moren til en venninne skriver til meg daglig (og venninnen har jeg nesten ikke snakket med) og mener at de skal komme på besøk, en venn av en venn insisterer på å være med på trilletur og at vi skal komme på besøk, en person jeg har møtt èn gang skriver til oss hele tiden, naboene legger vekt på at de gleder seg til å høre lyder fra babyen, legger stor vekt i offentligheten om at de bor nærme oss og liksom snakker som om de var de nærmeste vennene våre... Jeg kjenner jeg blir irritert av alle som skal "ha en del av kaka", på en måte. Folk jeg nesten ikke kjenner oppfører seg som de er de nærmeste vennene våre og skal involvere seg i babyen. Jeg føler nok at derfor vil jeg hvert fall ha fødselen for oss selv. Jeg vet jeg burde være glad for all oppmerksomheten og at folk gleder seg med oss, men det begynner å bli voldsomt. Det er jo vår baby!
 
Jeg syns du skal fortelle dem akkurat hva du føler :) og når fødselen er i gang skrur dere av telefonene ;)
 
Jeg skjønner godt hva du mener, tenkte på samme måte som deg, og hadde hverken lyst eller behov for å fortelle de rundt meg om når fødselen eventuelt var igang. Gikk å håpet på at fødselen skulle starte på kvelden/natta, slik at det ikke var naturlig å ringe rundt. Men, nå endte jo jeg med å gå langt over tiden, og ble til slutt satt igang, så da var det vanskelig å holde fødselen "skjult" for de rundt. Det drøyde jo så ut også, de begynte igangsettelsen mandag morgen, mini ble født med ks onsdag kveld. Det var ikke sånn at jeg holdt alle oppdatert altså, men foreldrene våre fikk noen meldinger. Onsdag ettermiddag fikk jeg epidural, og følte meg brått som et nytt menneske, da begynte jeg plutselig å sende meldinger med kusina mi og ei venninne. Tror jeg hadde behov for å koble litt av fra fødselen (hadde gitt opp på dette tidspunktet, og keisersnitt begynte å bli et tema da kroppen ikke ville samarbeide).

Så gjør det du har lyst til og føler er riktig for deg/dere! Det er deres fødsel og deres barn, så gi blaffen i hva alle andre ønsker og mener! Og selv om du på forhånd har bestemt deg for at du ikke vil dele med noen, så kan det hende du mener noe annet når fødselen er igang. Gjør det som føles er riktig for dere der og da!
 
GitteW skrev:
Jeg syns du skal fortelle dem akkurat hva du føler :) og når fødselen er i gang skrur dere av telefonene ;)
Klikk for å utvide …

Støtter dette! Jeg sa jeg ikke skulle oppdatere noen denne gangen men så startet fødselen så rart at alle viste ting var igang plutselig..men under selve fødselen (da jeg kom på fødestua) så oppdaterte vi ikke andre før hun var her, bortsett fra bestemødrene som satt å ventet og lurte på om ting var igang siden de plutselig ikke hørte noe fra oss
 
La være å fortell folk det om du ikke vil. Etterpå sier du vare at "vi hadde litt annet å tenke på!"
Med nr 1 sa vi fra til hundepasser og vi ble gjennomskuet av en nabo som hadde sett meg gå rundt hele natta (det var sommer og herlig vær så jeg gikk mye ut).
 
Til de som har sagt det til meg har jeg bare svart "jada, du skal få vite det når han har kommet" :) Ingen sure miner på det.
 
Vi fortalte ingen at fødselen var i gang, ikke engang besteforeldrene.

Jeg ville ikke ha noen som maste underveis, og ville ikke risikere at noe havnet på Facebook om at fødselen var i gang.

Så her fikk ingen vite noenting før babyen var født og nærmeste familie fikk en MMS med bilde av den lille hvor vi gratulerte dem som besteforeldre/tante/onkel. :)
 
Du trenger absolutt ikke fortelle de det, nei! Jeg synes det ble vanvittig med press på det å skulle svare på alle gratulasjonene da sønnen vår ble født. Neste gang skal tlf få ligge! :)
 
Eg skjønnar akkurat ka du meinar. Eg er faktisk veldig redd nåken skal få greie på st fødselen er i gang og at ungen er komt før eg får dele den nyheten sjølv. Eg vil vere den som forteller at ungen er født!!
 
Hm, tror nok at vi holder det hemmelig for alle, ja. Krysser fingrene for at ikke naboene merker at bilen er borte og sprer nyheten! Det verste hadde vært om noen la ut en status på facebook. Selv om folk gleder seg og kanskje til og med kan bli sinte eller såret over at vi ikke forteller at fødselen er i gang, så er det jo et valg vi må få ta og sette de grensene vi ønsker. Jeg er lei av å tenke så mye på andre og ta hensyn hele tiden. Noen ganger må man få tenke på seg selv. Får håpe hemmeligheten blir godt bevart til babyen er ute. Men må innrømme at det er trist å ikke fortelle det til foreldrene mine og søsken, men hvis de skal vite det, så må jo hele familien til mannen vite det og jeg stoler ikke på at de kan holde det hemmelig. Jeg vil hvert fall ikke gå bak ryggen til mannen min og bare la "mine" få vite det når han holder det hemmelig for "sine".
 
Skjønner ikke hvorfor folk skal vite det. Dette er noe som er mellom dere to, så de får vente til etter fødsel og dere er klare til å poppe nyheten :)
 
Vi ska ikke fortell nån ainnan ein dæm som nødvendivis må ta storebror at vi ska på sykehuset, fer eg har heller ikke løst på d styre å mase eg redd bli om slekta, da især pappans slekt, får vesta at vi ha forri... Har velga meg ut et vennepar t å ta storebror så ingen i familien veit meir einn nån ainnan :) Å dæm ska ikke få lov å sei nokka :)
 
Syns det er helt merkelig at folk i det hele tatt spør/sier at du må fortelle det til dem når det er i gang. ??? En fødsel er jo noe av det mest personlige og intime som finnes, og det siste man vil og klarer er å sitte med nesa i telefonen og oppdatere andre. Jeg har blitt så sær de siste årene da, så jeg gidder ikke late som engang. De få gangene folk har spurt om det her, så har jeg bare sagt at jeg helt ærlig tviler på at det er noe jeg kommer til å tenke på, men om jeg føler behov så skal jeg gjøre det. Men selvsagt skal de få vite det når det er overstått og han er kommet.
Man vet aldri hvordan fødselen blir. Noen er nok mer skravlesyle enn andre. Er ikke mer enn en måned siden ei god venninne, på eget initiativ vel og merke, sendte meg sms om at nå var noe på gang. Hadde aldri forventet det. :) svarte henne på smsene hun sendte, men ellers skrev jeg ikke til henne med mindre hun skrev først.
Jeg kommer nok til å skru av telefonen. Eneste som evt får vite det, er far til storesøster, da han må ha henne hvis det skjer i min uke. Men han har jeg ikke engang på fb lenger, så ikke så redd for at han skal spre noe. :p

Nei, gjør som dere vil. Dere kommer til å sette pris på å allerede nå gjøre folk vant til at dere setter deres egen kjernefamilie først. Ellers kan det eskalere, og mye vil ha mer. Er jo hyggelig at de er så interesserte, men dere må få tid til å være bare dere etterpå og. :)
 
Jeg kommer nok ikke til å fortelle noen at "nå er det i gang", venter nok til alt er overstått. Må nå være mye hyggeligere å få beskjed om at barnet er kommet også, enn at det snart kommer :P
 
Helt utrolig at folk får seg til å forvente oppdatering FØR fødselen er overstått! :eek:
Hadde jeg ikke ofret en tanke, del når dere er klare. :)
 
Noen måneder før selve fødselen skrudde jeg av mulighet til at folk skal kunne skrive på facebook profilen min og tagge meg uten at jeg godkjenner, og sa fra til familien om at jeg ikke kom til å henge på tlf når babyen kom men sier fra etterpå, pga vi vil ta vare på baby og ikke trykke på telefonen. Heldigvis så kom han to uker før termin mens alle tippet på 2 uker etter, så ingen trodde på meg engang når jeg sa jeg trodde at fødselen kanskje startet (måtte avlyse besøket vi hadde planlagt akkurat den dagen :-P). Sendte bildet av baby til de nærmeste men gadde ikke å svare på noe før noen dager etter.
 
Her var det ingen som fikk vite at noe var på gang! :) Ikke engang da den kommende bestemor var på besøk to timer før vi dro på sykehuset røpte jeg at noe var på gang (hun har i ettertid sagt at hun ikke hadde noe mistanke, så jeg gjorde en ok jobb) :p Vi ville være de eneste som visste at den lille var født, og det var veldig deilig! :) Vi var i vår egen lille boble etter fødselen og det var en spesiell følelse å være de eneste som visste at hun var født :) Så om du ikke ønsker å si det så anbefaler jeg at dere ikke sier det :) Det er jo ingen som har rett på å vite noe som helst heller!
 
Ingen som fikk vite noe sist, lot gubben ta seg av å svare på de få smsene som kom ( ikke fødemas bare skravling) så ingen skulle få mistanke.
Denne gangen må vi ha barnevakt og hundevakt, dermed får nok begge parene med besteforeldre vite det. Men kommer til å si at jeg ikke ønsker å høre noe fra de før vi selv tar kontakt igjen. Syns det er ille nok at de må vite....
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp