Må sette babyønske på vent…

[Nyigamet.]

Heihei… Lager dette innlegget da jeg er veldig lei meg og demotivert for hele babygreiene nå… Vi har et barn fra før og ønsker nå barn nr 2, da første barnet begynner å bli stor. Vi har prøvd i 5 mnd, jeg har ekstremt regelmessig syklus på 29 dager og har fått positiv eggløsningstester og slim hver mnd. Jeg er sykepleierstudent og fikk idag vite at skulle det klaffet på neste mnd vil jeg få problemer med skole uten å gå mye i detaljer her. Vi har derfor mot vår ønske valgt å hoppe over neste mnd, sånn at fortsetter å prøve der termin vil bli slutten av juni forhåpenligvis. Men kjenner at jeg syns det er så vondt og kjipt å med vilje ikke prøve denne måneden, føles ut som en evighet til jeg evt blir gravid og alt bare føles som drit…
Prøver å motivere oss til å gå litt ned i vekt, trene, spise sunt, få i oss omega 3, osv osv sånn at kroppen er super klar for å bli gravid om 6 uker.. men bare føles så meningsløst.. føles ut som dette ikke kommer til å gå og det er for godt til å være sant å få oppleve graviditet og alt det der engang til…

Når vi ble gravid første gang gikk det fort, mistet, og ble gravid med engang etter spontanaborten. Vi er mot slutten av 20 årene, er 4 år siden jeg gikk gravid sist…

 

[2njee]

Men må dere vente eller er det fordi det er mer praktisk mtp nevnt problemstilling? Hva om du blir gravid i neste PP og føder før tiden sånn rent hypotetisk?

 

[Belsie]

Vi skulle av forskjellige årsaker hoppe over en måned med den andre, fordi vi ikke villa ha et desemberbarn til. Og selvfølgelig var det jo akkurat den måneden vi «hoppet over» og ikke prøvde noe særlig hardt at det klaffet Angrer ikke et eneste sekund på det. Nå i ettertid, så syns det blir alt for dumt å hoppe over og pine seg selv mer enn nødvendig når babyønsket er så stort.. Nå er jeg veldig heldig som bor på en plass som gjør at jeg slipper å tenke på barnehageplass og så videre da, det skal sies.. Vi ville egentlig unngå desember med tanke på jula og at det er midt på kaldeste vinteren. Men, jeg er sååå glad for at det ble som det ble! Man gjør jo alt for å få det til å fungere uansett

Usikker på hva du mener med problemer med skole? Skole for deg liksom? Isåfall, så får du til akkurat det du selv bestemmer deg for! Jeg tok master og skrev masteroppgave på heltid, pendlet mye og helrenoverte et hus i permisjonstiden med første. Slitsomt var det ja, men alt i alt gikk det jo kjempebra! Så lenge man tenker at «dette er for en kort periode», så er det utrolig hva man får til

 

[Nyigamet.]

De 3 ukene rundt termin (om det skulle klaffet nå) er det mye obligatorisk skole, som gjør at skulle jeg fødet eller vært på sykehuset på ‘feil dag’ må jeg ta 1 års permisjon fra studier, for å så gjennomføre de 2-3 ukene, hjemme eksamen, så sommerferie for å så begynne på siste året…
Med forrige hadde jeg ca. 15 mnd permisjon og det har jeg ikke lyst til denne gangen. Jeg vil veldig gjerne fullføre til normert tid, evt utsette en eller to praksis perioder. Så derfor er det tryggest å vente en måned pga de 3 ukene, forrige kom med keisersnitt så er ikke sikkert at jeg bare kan hive meg rundt de dagene det gjelder.. snakket med skolen og de kan ikke tilrettelegge eller gi en erstatningsoppgave for de ukene, siden de var såpass viktig

 

[Hjerteliten]

De 3 ukene rundt termin (om det skulle klaffet nå) er det mye obligatorisk skole, som gjør at skulle jeg fødet eller vært på sykehuset på ‘feil dag’ må jeg ta 1 års permisjon fra studier, for å så gjennomføre de 2-3 ukene, hjemme eksamen, så sommerferie for å så begynne på siste året…
Med forrige hadde jeg ca. 15 mnd permisjon og det har jeg ikke lyst til denne gangen. Jeg vil veldig gjerne fullføre til normert tid, evt utsette en eller to praksis perioder. Så derfor er det tryggest å vente en måned pga de 3 ukene, forrige kom med keisersnitt så er ikke sikkert at jeg bare kan hive meg rundt de dagene det gjelder.. snakket med skolen og de kan ikke tilrettelegge eller gi en erstatningsoppgave for de ukene, siden de var såpass viktig

Ikke for å være kjip, men det er jo uansett langt fra garantert at du vil være i form til å delta på såpass mye en måned før termin uansett? Søsteren min er der nå, og hun har ikke sjans til å jobbe om dagen. Men uansett så er vel skolen pliktet til å gi et erstatningsopplegg ved sykemelding?

 

[Søskendrøm2025]

Jeg tenker dere burde prøve uansett. Det passer aldri helt å bli gravid, og du aner jo ikke om du får tvillinger eller prematurt barn neste måned. Og hvis dere bruker et år til, vil du alltid tenke «hva om det var da det skulle klaffe…». Selv var jeg i tvil om vi skulle prøve sist fordi jeg skulle være forlover i et bryllup, men landet tilslutt på å prøve. Ble ikke gravid, men var veldig glad vi prøvde så jeg ikke kunne komme i en situasjonen der jeg «bebreidet» venninnen min og kunne tenke at det sikkert hadde gått den måneden

 

[Nyigamet.]

Ikke for å være kjip, men det er jo uansett langt fra garantert at du vil være i form til å delta på såpass mye en måned før termin uansett? Søsteren min er der nå, og hun har ikke sjans til å jobbe om dagen. Men uansett så er vel skolen pliktet til å gi et erstatningsopplegg ved sykemelding?

Det er sant, men jeg tenker at det er større sjanse å delta på opplegget noen uker før termin, enn å delta på opplegget rett før/etter fødsel.
Har vært i kontakt med skolen og de kan ikke garantere at de vil kunne gi noe erstatningsopplegg, annet enn at jeg får tilbud om å fullføre de timene jeg mangler året etterpå.

 

[Nyigamet.]

Jeg tenker dere burde prøve uansett. Det passer aldri helt å bli gravid, og du aner jo ikke om du får tvillinger eller prematurt barn neste måned. Og hvis dere bruker et år til, vil du alltid tenke «hva om det var da det skulle klaffe…». Selv var jeg i tvil om vi skulle prøve sist fordi jeg skulle være forlover i et bryllup, men landet tilslutt på å prøve. Ble ikke gravid, men var veldig glad vi prøvde så jeg ikke kunne komme i en situasjonen der jeg «bebreidet» venninnen min og kunne tenke at det sikkert hadde gått den måneden

Jeg tenker sjansen for tvillinger og prematurt er såpass liten, at de 4 ukene sånn at det værtfall er tilrettelagt for at jeg får bestått 2.året er verdt det. Jeg orker ikke å gå hele svangerskapet med redsel for å føde på feil dag og da bli påtvingt lang permisjon. Ja det kan hende det er nå det skal klaffe, men da vil jeg heller vente noen mnd til. Termin i sommerferien vil uansett være best, enn termin 2 uker før eksamen.

 

[Nyigamet.]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre….

 

[MammaenTilO]

Ut ifra det jeg leser så høres det ut som du allerede har bestemt deg for å hoppe over en mnd, mtp hvordan du argumenterer.

Jeg har vært i en lignende situasjon med studier og graviditet/fødsel/barseltid samtidig. Vurderte mange ganger å søke om permisjon, men landet til slutt på å fullføre siste semesteret til normert tid fordi jeg ikke orket tanken på å utsette et år.

Lang historie kort så fullførte jeg en obligatorisk praksisperiode i psykiatrien på 9 uker, med en liten baby hjemme som jeg fortsatt ammet. Det var 90% obligatorisk oppmøte og todelt turnus. Klarte å slite meg igjennom det, men etterpå angret jeg noe sinnsykt fordi det var altfor mye press på meg, og jeg strakk ikke til noen steder. Hadde jeg valgt på nytt hadde jeg prioritert svangerskap og baby, og utsatt studier i et år.

Men ikke for å være slem, det du prøver å planlegge for nå, har faktisk ikke skjedd enda. Du er ikke gravid med termin i juni. Derfor hadde jeg utsatt dette tankekjøret om hva du gjør hvis det skulle bli sånn og sånn. Det gjør deg ikke noe godt vil jeg tro. Mitt eneste råd er derfor å senke skuldrene, ikke tenke at dere nå må hoppe over en måned, men kanskje ikke prøve såå aktivt heller. Det kan muligens hjelpe deg til å holde ut frem til du er klar igjen

 

[Hermine84]

Heihei… Lager dette innlegget da jeg er veldig lei meg og demotivert for hele babygreiene nå… Vi har et barn fra før og ønsker nå barn nr 2, da første barnet begynner å bli stor. Vi har prøvd i 5 mnd, jeg har ekstremt regelmessig syklus på 29 dager og har fått positiv eggløsningstester og slim hver mnd. Jeg er sykepleierstudent og fikk idag vite at skulle det klaffet på neste mnd vil jeg få problemer med skole uten å gå mye i detaljer her. Vi har derfor mot vår ønske valgt å hoppe over neste mnd, sånn at fortsetter å prøve der termin vil bli slutten av juni forhåpenligvis. Men kjenner at jeg syns det er så vondt og kjipt å med vilje ikke prøve denne måneden, føles ut som en evighet til jeg evt blir gravid og alt bare føles som drit…
Prøver å motivere oss til å gå litt ned i vekt, trene, spise sunt, få i oss omega 3, osv osv sånn at kroppen er super klar for å bli gravid om 6 uker.. men bare føles så meningsløst.. føles ut som dette ikke kommer til å gå og det er for godt til å være sant å få oppleve graviditet og alt det der engang til…

Når vi ble gravid første gang gikk det fort, mistet, og ble gravid med engang etter spontanaborten. Vi er mot slutten av 20 årene, er 4 år siden jeg gikk gravid sist…

Ikke lest hva andre har svart, og skjønner ekstremt godt det er vanskelig å vente! Det føles som en evighet! Men om alderen din ikke er helt i mot deg noe det ikke virker som det er, så hadde jeg ventet to mnd faktisk så du får fullført vet det sikkert ikke er det du vil høre men jeg vil sååå tro du vil være fornøyd med valget neste mai når du er ferdig

 

[prøverigjen87]

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre….

Vi prøvde en mnd uten klaff, tok pause mnd etter da vi hadde så mye på tapeten og jeg ville nyte både noe godt i glasset og maten som er fy fy. Neste mnd når vi prøvde satt den. Så det kan like så godt være greit for kropp og sinn og ta en pause når du allerede føler at det er stressende. Tror svangerskapet også blir enklere når du ikke har i bakhodet at det er dårlig timing de neste 9.mnd. Ønsker deg uansett lykke til med både prøving og studier