Må sei...

Babyen har det bra såvidt jeg vet. Men troen på at jeg vil få en levendefødte baby eksisterer ikke selv om håpet er der 100%. Jeg klarer ikke å glede meg over graviditeten selv om jeg selvfølgelig gleder meg over å få muligheten til å bli mamma igjen. Det er nok bare en måte å forsvare meg på i tilfelle vi skal niste en ny baby. Selv om det ikke går an å forberede seg på det. Jeg håper det forandrer seg llitt når jeg begynner å kjenne liv... Har time hos psykolog på onsdag og det har jeg nok behov for og så er det oul på torsdag og da håper jeg det eenda et liv inni magehuset og at lille har det bra....

Får du ikke flere ul pga det som har hendt før da? Jeg skjønner at du er redd, og det hjelper sikkert litt å få se den lille flere ganger? Og så er det vel ikke lenge til det begynner å bule ut på magen når de små rører seg :) Godt du har noen å snakke med. Håper det blir ei god uke for deg :) Klem
 
Får du ikke flere ul pga det som har hendt før da? Jeg skjønner at du er redd, og det hjelper sikkert litt å få se den lille flere ganger? Og så er det vel ikke lenge til det begynner å bule ut på magen når de små rører seg :) Godt du har noen å snakke med. Håper det blir ei god uke for deg :) Klem
Joda jeg har vært på 3 ul til nå og skal som sagt på torsdag og da er neste ul etter det 21 mai. Men det er all ddenne usikkerheten så er så tærende. Men jeg håper på det beste og tar en dag av gangen. :-) klem
 
vært på kurs hele helgen ;)
 
Æsj vet ikke. Kjenner ikke noe liv i magen, er utroolig sliten, har en mann som stort sett bare sitter og sløver for tiden. Og som dessuten har bestemt seg for at jeg er heeelt annerledes når jeg er gravid - så hvis jeg prøver å si noe om at jeg synes han er sløv eller fjern så får jeg bare til svar at han skjønte det kom til å bli sånn når jeg ble gravid. Dvs uansett hva jeg sier så blir det ikke tatt på alvor fordi jeg er så forstyrra av hormoner når jeg er gravid. akkogve.. Så sånn er det! Sur og grinete for tiden :/

Mannfolk! Er jo en enorm påkjenning og skulle produsere et barn i rekordfart, man blir dødssliten! Han er jo bare nødt å steppe opp å hjelpe mer.. Sambo innfann seg med dette for 3 graviditeter siden og er kjempeflink til å ta barna og huset, kanskje ikke så ofte som jeg liker men det må bare være hvis jeg er dårlig i bekken osv :p
 
Huff, så vondt å ha det sånn, Angelica... Håper det hjelper å snakke med psykologen og at alt er helt fint på ultralyd så du får slappet litt av

*klem*
 
Huff, så vondt å ha det sånn, Angelica... Håper det hjelper å snakke med psykologen og at alt er helt fint på ultralyd så du får slappet litt av

*klem*
Tusen takk for omtanken <3
 
Mannfolk! Er jo en enorm påkjenning og skulle produsere et barn i rekordfart, man blir dødssliten! Han er jo bare nødt å steppe opp å hjelpe mer.. Sambo innfann seg med dette for 3 graviditeter siden og er kjempeflink til å ta barna og huset, kanskje ikke så ofte som jeg liker men det må bare være hvis jeg er dårlig i bekken osv :p

Ja, mannfolk!! :( kan ikke 'kuppe' tråden her med frustrasjonene mine .. Mulig jg skriver en egen frUstRasjoNstråD snart hehe :p
 
Angelica2010: Så forferdelig at du har opplevd noe slik, da skjønner jeg godt at du ikke klarer helt å slappe av. Håper det blir bedre etter å ha snakket med psykologen og vært på UL.
 
Back
Topp