må få ut litt...

En tråd i 'Psykisk helse' startet av pus36, 22 Aug 2007.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. pus36 Blir kjent med forumet

    Vet it om det her  e rette plassen men prøver...
    Jeg har vært alenemor te en gutt som no er 15 år fra han var 1 år til han var 13 da det kom inn en utrolig snill mann inn i livet vårt [:)] men før den tid så har ikke alt vært så lett[&o]
    Skal prøv å fortell i korte trekk.... Beklager hvis det blir litt langt
    Da gutten min ble 1 år så orket jeg ikke mere fra min samboer(guttens far) av vold og trakasering så jeg kastet han ut å etter det å frem til no så har det vært et helvete for å si det mildt,krangling,rettsaker,meklinger og div helt te siste rettsak da fikk vi endelig mehold å han er ut av bildet å vi kan begynne på nytt.. Så kom den flotte mannen som jeg no er forlovet med [:D] endelig skulle det snu for oss å.
    Vi ble gravid å mistet i juli 07 noe som har tatt på te meg[:o] så æ prøvd å slokke mine sorger i å hjelpe mamma og pappan min å flytt men ka får æ igjen te mine søsken da bare bråk..... trur æ ska ta æra for at ting har gått så fort..... æ blir så lei mæ at æ sitt bare å skrik[:o] synes det e dårlig gjort av dem...
    Har vi it vært igjenom nok no på 15 år.....

    Takk for at dok orka å les mine frustrasjona men mått bare få det ut......
     
  2. ~StRaToS~ Forumet er livet

    Huff da! Det er ikke alltid meningen at det skal være lett...
    Sender deg en bamseklem jeg
     
  3. MammaLM Elsker forumet

    Off[:o] Nei det skal ikke allid være like lett, det er sikkert... Har du snakket med foreldrene dine om dette?
    Har ikke akuratt vært i samme  situasjon, men hatt en del krangling med faren min opp gjennom årene, etter at min mor døde da jeg var 15.
    Etter 6 år, hadde vi en ordentli stor krangel, og fikk ut agresjon og frustrasjon som har ligget i overflaten i 6 hele år.
    det ble en ganske våt oppklarining (tårer heh..) men etter at jeg fortalte om hva jeg følte og hvorfor jeg hadde vert som jeg var så har ting alldri vært bedre enn nå! vi har ett mye bedre far/datter forhold, og forstår hverandre!
    Jeg er ikke flink til og fortelle hvordan jeg føler det osv, blir litt for personlig for meg, men er glad jeg gjorde det!
    Det verste som kan hende, er at du kanshe får litt sympati og støtte, og det kan vell ikke skade?[;)]
     
    God klem til deg[;)]
     
  4. pus36 Blir kjent med forumet

    ORIGINAL: ~StRaToS~

    Huff da! Det er ikke alltid meningen at det skal være lett...
    Sender deg en bamseklem jeg


    Nei det er ikke så lett bestandig......
    Men takk for at du tok deg tid [:)]

    Klem fra mæ
     
  5. pus36 Blir kjent med forumet

    ORIGINAL: @netteW

    Off[:o] Nei det skal ikke allid være like lett, det er sikkert... Har du snakket med foreldrene dine om dette?
    Har ikke akuratt vært i samme  situasjon, men hatt en del krangling med faren min opp gjennom årene, etter at min mor døde da jeg var 15.
    Etter 6 år, hadde vi en ordentli stor krangel, og fikk ut agresjon og frustrasjon som har ligget i overflaten i 6 hele år.
    det ble en ganske våt oppklarining (tårer heh..) men etter at jeg fortalte om hva jeg følte og hvorfor jeg hadde vert som jeg var så har ting alldri vært bedre enn nå! vi har ett mye bedre far/datter forhold, og forstår hverandre!
    Jeg er ikke flink til og fortelle hvordan jeg føler det osv, blir litt for personlig for meg, men er glad jeg gjorde det!
    Det verste som kan hende, er at du kanshe får litt sympati og støtte, og det kan vell ikke skade?[;)]

    God klem til deg[;)]


    Å ja har vært mang en tåre her å ja..... men godt å få det ut[;)]
    Takk for svar[;)]

    Klem te dæ
     

Del denne siden