Må få ut frustrasjonen min

mammatilstorm

Elsker forumet
Det er 3 uker siden vi ble kastet på dør ut av huset vi nettopp har bygd, pga at HAN ikke takler det voksne livet. Han ble psykisk ustabil etter at vi fikk den fantastiske sønnen vår,og jeg har vokst med rollen mens han fikk panikk og ville være 16 igjen.
Så i dag fikk jeg vite at 1 j.... uke etter at vi flyttet, festet han som bare det å rotet med ei jente på 23. 
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg bli boende her jeg har vennene mine og jobben min, samtidig som sønnen min er i verdens beste barnehage, ELLER flytte 100 mil til der familien min bor og starte ALT på nytt. Ny barnehage,jobb( som er umulig å få der nede),plass og bo( som jeg som alene mor ikke har råd til for det er så syyyykt dyrt.

Jeg trodde jeg å faren kunne oppføre oss voksent for Storm sin del,men tydelig så viser han gang på gang hvor ustabil han er. Han syntes forresten at det han har gjordt ikke er et problem.

 
Hvordan ble dere kastet ut av huset?
så forferderlig at han oppfører seg slik...
Jeg vet ikke helt hva jeg hadde gjort. Tror jeg hadde reist hjem.
 
 før vi flyttet inn kom han med at han ikke hadde likt hvordan ting hadde blitt,når vi hadde bodd hos svigers i over 6 mnd. Kanskje ikke så rart når HAN konsentrerte seg mer om de enn meg og sønnen. Jeg satte ikke pris på det så jeg ble ofte irritert på han. Jeg fikk han til å forstå at vi måtte få tilbake VÅRT liv i huset å jobbe for å få det så bra som vi hadde det før vi flyttet. Han var enig og bestemte oss for dette. Etter 1 mnd gadd han ikke prøve mer, og da hadde 2 uker vært hektisk pga flyttingen inn i huset.
 
Så han kastet dere ut?
Og så mener han at hva han har gjort ikke er noe problem?
Har virkelig problemer med å forstå den fyren jeg, det henger jo ikke på greip.
 
Ikke noen god situasjon for dere, og han høres jo ikke helt voksen ut.

Ikke godt å si hva jeg ville gjort i samme situasjon. Hvis du føler du trenger støtte i familien din kan det jo være godt å komme hjem, men har du et stort nettverk der du bor nå kan jo det være god støtte også?
 
kastet oss ikke direkte ut,fikk bo der til jeg fikk noe annet,men var gira på at det skulle skje fort ja.
Jeg har ikke mange venner,men 2-3 GODE venner og en del bekjente/venner,men samtidig så savner jeg familie rundt meg,spesielt nå som jeg ikke har hans familie heller. Jeg tror jeg må bruke litt tid på å bestemme meg,blir veldig mye flytting på veldig kort tid.

Han er som sagt blitt helt ustabil etter at sønnen kom. Han sa jo direkte til meg for noen mnd siden at han ALDRI skulle bli voksen.
 
Høres virkelig ikke bra ut..
Håper du finner ut av det. 
Jeg er ganske familiær av meg og bor jo nære alle i familien nå. Så om jeg hadde bodd langt unna hadde jeg definitivt flyttet hjemover!
 
Uff, så forferdelig for dere. :S 

Jeg tror ikke jeg ville taklet å være alene med barn langt vekk fra familien, tror jeg ville trengt den sikkerheten det gir å ha slekten i nærheten. Tror jeg ville begynt å søke jobber nærmere familien.
 
Uff, høres ikke bra ut. Vet ikke helt hva jeg skal skrive, men jeg hadde nok også søkt nærmere min familie og nettverk. Trøsteklem fra meg
 


siggen skrev:
Uff, høres ikke bra ut. Vet ikke helt hva jeg skal skrive, men jeg hadde nok også søkt nærmere min familie og nettverk. Trøsteklem fra meg


Sign.
 
Huff, vanskelige valg du må ta nå. Høres jo ut som om du egentlig har det veldig fint der dere bor nå, men samtidig er det en ekstra trygghet med familie i nærheten som man vet kan stille opp om det skulle være noe.  :)

Usikker på hva jeg ville gjort selv. Ville nok helst flyttet nærmere familie, men er jo ikke enkelt når det er vanskelig med både jobb og bolig...
 
Hvordan går det med deg nå?
 herregud før en tosk!!!!! emoticon
En ting er å miste følelser for partneren, eller at man innser at man ikke klarer/vil mere, men å begynne med utroskap og slike ting i tillegg blir bare for lavmål! Høres virkelig ut som du fortjener noe bedre!! 
Ville pakket sekken og satt snuten hjem til familien. Veldig godt å venner og familie rundt seg når man er alene. 
Vil han klare sitte med huset alene da? eller må dere selge det? 
 
Det begynte å gå greit helt til i dag da jeg fikk vite at han hadde damebesøk i helga, og at de ikke var kjærester ENDAHun er vist 23 eller noe, å han klarer ikke det voksne livet så hun er vel midt i blinken.

Jeg var lett å erstatte.

 Vet fortsatt ikke hva jeg kommer til å gjøre da jeg ikke klarer å finne noen plasser å bo for det er så sinnsykt dyrt,er heller ikke noe særlig jobber å søke på,men jeg følger med.

Jeg viste at han var egoistisk,men DETTE hadde jeg ikke forventet selv av han så jeg er litt sjokkert(tror jeg ?)
 
Herlighet!!! Slike ting som får en til å føle seg så pitteliten og verdiløs.. "var jeg ikke verd mer" liksom. men hev deg over dette. det er HAN som har et problem, evnt er kraftig forstyrret. 

Selvfølgelig hadde du ikke forventet dette av han. Ellers hadde du vel ikke fått barn med han og kjøpt nytt hus. 
Syns det er helt vanvittig hvordan folk kan behandle andre mennesker som søppel. Og da snakker man ikke om hvilket som helst menneske heller, men faktisk moren til barnet ditt. Som du for inntill få uker siden delte seng med. 

Han burde fått seg ett skikkelig ballespark altså!!! 

hvordan har Storm det oppi alt dette? Skjønner han noe hva som skjer? Stakkar han... og deg... :(

stor klem
 
Storm syntes det er litt dumt at vi ikke har badekar og han snakker jo litt om han pappa at han vil dit av og til,men bortsett fra det går det greit tror jeg. Jeg var litt lei meg i stad å han merket det,så han kom å holdt rundt meg å sa "det går bra mamma,du er bestevennen min". Han er bare helt fantastisk, og jeg skal gjøre ALT for at han skal få det så bra som mulig.

Skulle ønske det var noen som kunne gitt han et ballespark ja.

I morgen skal Storm til pappa, å da ga jeg klar beskjed om at det ikke skal være noe annet der. Jeg fortalt det til Storm at han skulle få sove hos pappa i morgen, å han ble glad,så ble han alvorlig å sa" jeg kommer tilbake mamma"..DA sank hjerte mitt. 

Jeg har hatt noen samtaler der vi har pratet om hvordan ting kommer til å bli,og mamma og pappa er like glad i HAN uansett hva som skjer og at han skal være glad selv om mamma (pappa bryr seg ikke)er litt lei seg.  Dette har jeg pratet med HS om så hun fortalte meg litt hvordan jeg skulle forklare Storm div ting.
 
Back
Topp