Må få ned vonde følelser

[UngeSpire]

Må få skrevet ned et sted.. Fordi jeg føler ingen andre enn mamma forstår

Jeg har store bryst og mye melk. Mye melk er kjempe bra, og jeg er takknemlig for det. Men jeg får ikke ammet. Ikke fordi jeg ikke vil, men fordi jeg ikke klarer pga de er SPRENGT konstant og lillegutt får ikke ordentlig tak.

Jeg prøvde 24 timer i døgnet på sykehuset og fikk kun til hvis jeg fikk hjelp av to jordmødre, sugeting for å få ut nippelen og brystskjold. Og da var det SÅVIDT. Prøvd sittende og liggende også, uten resultat.

I 3 dager gråt jeg meg i søvn, for store smerter. Klarte ikke gå nesten eller bøye meg ned. Jeg gråt i søvne og alt jeg fikk i respons vr "du har ikke prøvd lenge nok". Nei kanskje ikke, men min sønn har det ikke bra hvis ikke mor klarer å ta seg av han.

Tilslutt fikk jeg pumpe, dag 3 nesten 4, og det var befriende. Men jeg føler meg dårlig. Har fortsatt vondt og står i dusjen og gråter mens jeg masserer. Men mest føler jeg meg dårlig pga sønnen min

Jeg er redd for at barn til ammende får mye bedre kontakt med moren sin og det skjærer meg i hjertet. Tårene triller mens jeg ser på han, fordi jeg skulle ønske av hele mitt hjerte at jeg kunne ammet direkte fra puppen.

Jeg er så redd for at han ikke tror jeg er glad i han og at han ikke vet hvem jeg er. Jeg er så lei meg, for at jeg ikke får det til. Han vet vel nesten bedre hvem besteforeldrene er, og det sårer meg. Ikke fordi det er besteforeldrene (altså min mor/far) men fordi jeg er moren og skulle ønskd, at jeg klarte. For sønnen min. Men jeg klarer ikke.

Unnskyld for at jeg skriver langt og kjedelig men hver gang jeg tar det opp sier noen nærmeste "prøv mer da vel". Det er ikke meg det er mest synd på, men hva med sønnen min? Han ser opp på meg når jeg gir flaske og de kulerunde øynene setter seg inn i meg. Kanskje han ikke føler noe for meg. Kanskje jeg ikke gir han nok. Det er vondt når man vil så gjerne, også går det ikke.

 

[Kaja79]

Ikke sikkert jeg kan trøste deg men sender deg allikevel noen ord på natten... Jeg forstår godt at du ønsker å amme på normalt vis. Selv har jeg hatt mye melk og store bryst. I starten var hele ammingen bare rot hos meg også. Melken fosset ut, hele ungen "badet" i morsmelk. Han trengte bare å åpne munnen så rant melk inn. Han måtte ikke jobbe for melken og fikk derfor aldri skikkelig godt sugegrep som igjen førte til så såre brystvorter at jeg gråt meg gjennom all amming. Alt av hjelpemidler var i bruk og mating var mer en praktisk prosedyre enn mor/barn kos...
I et kaos av hormoner, ønske om en naturlig amming, ønske om nærhet og kontakt gikk det seg allikevel sakte men sikkert til dag for dag..

Gutten din har kjent pulsen din, hørt stemmen din, brukt hjerte ditt som pute i 9 måneder. Han vet hvem du er selv om melken kommer fra pupp eller kopp. Jeg er sikker på at når hormonene får stabilisert seg og melken tilpasset seg så går hverdagen med amming seg til også! Du er heldig som har melk og det er det beste utgangspunktet i mellomtiden får du la gutten din bruke deg som pute, lytte til hjerteslagene dine, kjenne varmen fra kroppen din slik han kjenner fra før.. Ønsker deg uansett lykke til i fortsettelsen

 

[Gullskatten<3]

Jeg vet ikke om tipset mitt hjelper eller ikke men det er noe som fungerte for meg hvertfall! Vet ikke om du har bestemt deg for å gi flakse eller amme.. Jeg har også altfor mye melk. Lillemann trenger bare skrike litt så kjenner jeg at det renner ut av puppene.. Han trenger egentlig bare gape opp/slikke på puppen så står spruten overalt! Jeg leste om overproduksjon og fikk hjelp av en ammeveileder! Hun rådet meg til å håndmelke først i vasken, før hver amming! Og kun gi han fra ett bryst av gangen.. Ikke bytte på fra pupp til pupp.. På den måten får man etterhvert ned produksjonen litt!!

Men uansett så burde du søke hjelp til å snakke om dette med noen!! Er ikke noe godt å ha sånne tanker inni seg, og man rakker kun ned på seg selv! Er mange forskjellige grunner til at noen ikke kan amme og det er det ingen andre som har noe med! Søk støtte på helsestasjon/lege/psykolog og der du kan få hjelp!!

 

[Moradi]

Hadde tatt kontakt med helsestasjon. Det er heller ikke bra at du går rundt og er deprimert. Babyen kan merke det også.

 

[Isis]

Ta kontakt med helsestasjon og ammehjelp. Pumping og håndmelking her. Du har sikkert prøvd å pumpe først og puppe siste del?

Og amming er ikke det som gjør deg til en god mor. Det viktigste er at han får nok mat - samme hvordan

 

[bimsa]

Selv om jeg har det motsatte problemet; for lite melk kan jeg forstå tankene dine ang amming og nærhet.

Jeg har måttet ty til pumpe, flaske og mme i tillegg. Føler en mangel/tristhet rundt det å ikke kunne amme og ha den nærheten jeg så sårt ønsker. Han får ikke noe godt tak etter at flaske ble introdusert og han blir bare frustrert siden melken ikke kommet raskt nok. Føler jeg har blitt degradert til en melkeproduserende ku istedet for mor. Forrige gang hadde jeg ikke melk i det hele tatt.

Jeg prøver istedet å ha han hud til hud så mye jeg kan mellom måltidene for å få den nærheten.
Jeg har også fått høre "prøv mer da vel", men hvor mye skal man prøve? Hvor mye frustrasjon og følelse av nederlag skal man gjennom?

Bruk ammehjelpere så godt du kan, og gjør det som fungerer for deg og din lille! Du er fortsatt moren hans, uansett hvor maten kommer fra.

 

[FruHarepus]

Har du prøvd det som heter "natural breastfeeding"? Hvor man sitter bakoverlent med babyen på brystet - og lar babyen finne brystet selv. Man er mage mot mage med babyen. Da gjør tyngdekraften at babyen ikke får mere bryst enn de skal i munnen, pluss at det gjør at overskuddsmelk renner ut på siden og ikke ned i halsen på babyen. Når babyen får tak støtter man hodet med armen.

Litt dårlig forklaring kanskje - men det er en tråd om det på august tror jeg, også kan du Google det for en bedre forklaring

Jeg har også masse melk og store pupper - dette fungerer iallefall veldig bra for oss