Må bare

ida89

Elsker forumet
Få ut litt aggresjon jeg nå altså!
JA,jeg er 18 år å JA jeg veit jeg er litt ung til og få unger,men når det har gått slik så får man vle bare gjøre det beste ut av det?!!

Vell, tydligvis ikke!
Søstern til barne faren (hun jeg ikke har truffet) går til kompissen min og spør om han kjenner meg,får så fortelle han at hun er så sur på emg fordi jeg ikke tok abbort når keiko (barnefaren) sa han ville je skulel gjøre det!
Så blir kompissen min grinette og ier at abbort ikke alltider utveien!
Så presterer tette kjærringa å si at keiko ikke var med på å ha sex med emg,altså har vistnok jeg voldtatt han...

San njeg husker det var, vr det at keiko blei sur på emg om jeg nektet å ha det med han,så hvor ligger logikken denne gangen?

Altså,nå er jeg så møkke lei av dritt fra den familien der ass, om de ikke vil ha oe med oss og gjøre så skal ikke jeg tvinge de til noe som heslt!

Oh my gad!!!
 
Ja nemlig^^
me nnå går han tydligvis og sier at han ikke var med på det=S
Nå er jeg så møkke lei det støgge trynet hans ass^^
To dager etter jeg komemr hjem fra sykehsuet ringer han å sier at han vil ha en dna tist,for det ville vært kjipt for han og finne ut at thea ikke er hans om en stund, så dagen etter prøver han og ødlegge mellom megog den nye typen min (noe han ikke klarte,får nå skal han flytte inn til meg:D hihi) så et par dager etter der igjen ringer mora hans og forslår at de betaler hele dåpen, hvor ligger logikken i dette?
Smeller snart i hue mitt altså^^
 
Bare sleng det ut her, du, viktig å få satt ord/bokstaver på det som plager en.....
 
Må bare si det er litt av en familie[&:], den barnefaren har!! Himmel, ikke rart du koker litt innimellom!
 
Beundrer deg veldig for valget du har gjort, de fleste på din alder og i din situasjon ville nok valgt den enkleste løsningen!!
 
Stå på, ida[:D]
 
alder trenger ikke ha noe og si,jeg fikk en sønn når jeg hvar 17år,han hvar prematur,født i uke 27,5 og hvar multihendicapet,jeg tok meg av han selv i 17mnd da han døde,jeg hadde barnevernet til og vurdere meg i begynnelsen,men di så jeg takklet hjemmet og barnet bra og trakk seg ut! så du kan vere mere moden i forhold til alder tilsier
 
Skjønner at du blir frustrert!!!!Synes du gjorde ett tøft valg. Jeg var selv oppi en lignende situasjon for en stund tilbake der barnefaren ikke ville ha noe med barnet å gjøre. Det ente med at jeg tok den korteste vei(abort) å sleit lenge med det! så stå på du er kjempe flink å du kommer aldri til å angre!!!! bare bit fra deg her inne[:D]
 
Tusen takk for all støtten,alle sammen=D
Er så utrolig deilig og ha dere til og snakke med når det er noe,det er jo ikek så mange jeg kjenenr som ahr små unger nå, å jeg kan ikke sitte å snakke med bestevenninda mi om slike ting helelr for hun forstår ikke på smame måte, så det må jeg si jeg setter pris på!

Jeg husker for et par mndr sia,satt jeg hjemme og var sikklig depprimert og lei, fordi jeg var så redd for alt, en ting er og føde et barn en annen ting er å kalre og ta vare på det, en siste ting er å måtte gå gjennom det helt alene. men ting har gått så utrolig bra, jeg føler jeg tok det rette valget og det er kjempe deilig og vite, men jeg blir så fustrert når jeg jobber og jobber får og få ting til og fungere men så gidder ikek han og prøve en gang!
Jeg vil aldri nekte prinsessa mi kontakt med pappan sin, men på en anne side,hvorfor skal han ha alle gleder når han bare er en tett dritt unge??=\
Skulle så gjerne ønske jeg kunne forandre på et par ting her, men men! gjort er gjort så får gjøre det beste ut av det=)
 
Back
Topp