11 uker i dag og kun en igjen til de magiske tolv...[;)]
Tusen takk for all støtte her i dagboka og inne på forumet... Hva skulle jeg ha gjort uten dere jenter...?
Dere er utrolig herlige alle sammen...[;)]
De siste dagene har gått kjempe fort..
Hadde en intens samtale med sambo på fredag med alt ifra tårer til ren frustrasjon..[&:]
Tror det er første gang han har opplevd at jeg var ordentlig sint på han.. Men det var så utrolig godt å få ut..
Fikk litt ekstra guts av de støttende ordene deres jenter og bestemte meg for at nå fikk nok være nok, samme hva konsekvensene ville bli..
Tror han tok hintet da han skjønte hvor lei meg jeg var og at det var hans valg om han ville ende opp som alenefar til to..
virker også som om han har begynt å glede seg mer... var ihvertfall veldig mye..."næmmen"..."så go".."se der da" for nesten hver eneste baby vi gikk forbi da vi var på ikea på fredag..
og da vi var på barnas hus etterpå vet jeg ikke helt hvem som var mest ivrig av han, søstern og mamma, da de befant seg i hver sin ende av butikken, mens jeg løp som en strikkball mellom dem for å se på alt de hadde funnet...[:D]
Han har ihvertfall virket helt annerledes de siste dagene, så jeg får krysse fingrene for at det holder.[;)]
Lørdag hadde søs og jeg jentedag, mens gutta var på top gear. å gjett hva vi gjorde...[:D]
Først ble det en runde for å plukke ut strikke oppskrifter på babyklær som søstern skulle strikke.. det ble et nydelig vognteppe og et nydelig ullsett i hvitt.. (foreløbig ihvertfall..[:D] hun gleder seg som en unge til å bli tante)..
Etterpå ble det en tur på princess for å kjøpe dyne og pute, siden det var 30% på babyutsyr... Etterpå dro hun meg med til alle butikker hvor de hadde babyklær, så man kan si at jeg var rimelig sliten da kvelden kom.. men en korselig dag var det jo...[;)]
Formen har faktisk blitt litt bedre, bortsett ifra at jeg fortsatt er ekstremt sliten og trett...burde vel ha hatt redbull rett i blodet..[:D]
kjenner meg litt mere urolig innimellom pga at symptonene er blitt mindre og at jeg merker mest når jeg er trett og sliten... men det er kansje helt naturlig..?
Føler meg ihvertfall litt mer rolig når jeg kjenner litt stikking i puppene og strekking i magen..
Ganske ironisk at man går ifra å være lei alle symptonene til å ønske at de er der...[:D]