Lykkelig??

[**Camilla**]

Ja,for hvorfor skulle jeg ikke være det???Jeg er gravid med verdens beste mann....
Men hvorfor ligger jeg da å gråter meg i søvn nesten hver natt?
Og hvorfor veit ikke samboeren min dette!?siden jeg fant ut at jeg var gravid har han ikke spurt meg EN gang om hvordan jeg har det...han skal ha sex når han har lyst..og nåe han er ferdig snur han ryggen til meg å sovner.....hvorfor ??han ville jo ha det barnet like mye som meg...og det virker ikke som at han ikke vil ha det,men det om kvelden skjønner jeg ikke...er ikke dette perioden hvor vi skulle hat våre 9 beste mnd i lykke??Er det ikke nå han skal ligge å holde rundt meg lenge,helt til jeg sovner...?Og er det ikke å han skal spørre om jeg har det bra??
 
Men så hvorfor sovner han også ligger jeg våken flere timer etterpå å gråter??Er det bare jeg som overdriver eller over reagerer???
 
Huff,skal ikke plage dere,men måtte bare få det ut...får ikke sove...sambo ligger å sover godt der inne på sove rommet.........*snufs*[:(]

 

[Maur Asto]

 
Uffda
 
Er visst ganske vanlig at mennene ikke helt skjønner hvordan de skal reagere. Og akkurat mens vi er så hormonelle da. Har du prøvd å si noe til ham? Har du spurt ham?
 
Jeg spurte sambo i går og han holdt rundt meg til jeg sovnet... 

 

[Greven av gral]

Det er ofte vanskeligre i starten for mannfolka. Må huske på at de ikke konstant kjenner forandringene som skjer i vår kropp. Og vi er utrolig sårbare, særlig i denne fasen.
 
Hvis jeg ser godt etter, så ser jeg at mannen min tar mere hensyn etter at jeg ble gravid. Han har laget middag 3 ganger de to siste ukene. Han lot meg sove etter jobben på mandag og tok seg av guttungen selv. Han kommer med forslag om hva jeg kan spise for å slippe å bli så kvalm.
 
Men når det gjelder babyen så sier lite eller ingen ting. Tror ikke det har helt gått opp for han. Han jublet ikke å løp avgårede å kjøpte blomster når jeg ble gravid. Han spør heller ikke hvordan jeg har det. Men på sin lille sære måte viser han at han er glad i meg og for babyen allikevel. Og bare så det er sakt. Så har jeg fått en blomsterkvast på de fire årene vi har vært sammen. Han er ganske enkelt ikke typen. Men har fri tilgang til visan hans og kan kjøpe meg det jeg vil.
 
Det jeg vil frem til, er at det er mange måter å vise omsorg på.La han få litt tid på seg og se etter de små tingene også

 

[**Camilla**]

Takk for oppmuntrene ord og råd...jeg hadde en veldig dårlig dag i går (egentlig har hele uka vært dårlig), hatt mye stress på jobben og stressa en del her hjemme...så i går hadde jeg det helt forferdelig,men når jeg tenker over det i dag så er han utrolig søt.han leger middag,han lar meg sove etter jobb....er nok bare de humørsvingningene som gjør at jeg føler det sånn tror jeg...Har snakket med han om det og han forstår hvordan jeg har det...så i natt har han lovt å holde rundt meg til jeg sovner[:D]
 
Takk igjen!
Mange klemmer!