Lykkelig...

[Love]

Må bare si at jeg er så lykkelig .....

Paulina spiser godt og vokser, hun er fire uker i morgen og veier 5 kg fødselsvekt var 3745 så hun har økt fint i vekt...

Vi har slitt endel med magen hennes men nå hjelper det når jeg vet hvorfor hun har vondt og hvordan jeg kan hjelpe henne...

Jeg er også så glad for at alt gikk bra med fødselen, jeg fikk føde som jeg drømte. Søsteren hennes fikk jeg for sju år siden fem uker før tiden med akutt keisersnitt pga. Svangerskapsforgiftning. Så var så herlig å føde naturlig litt over en uke etter termin denne gangen og jeg fikk som jeg drømte henne på brystet etter fødselen.

Jeg er også 38 år gammel og har hatt to SA rett før vi fikk til henne nå, så det har tatt på å være gravid tre ganger på et halvt år.

Nå føler jeg bare meg lykkelig

 

[Sonniken]

Så herlig! Godt å høre at det ble som du ønsket deg denne gangen. Kos deg med dine fine jenter <3

 

[Thessaniya]

Gud så herlig å føle det sånn!! Jeg gleder meg til jeg og gjør det

 

[Love]

Gud så herlig å føle det sånn!! Jeg gleder meg til jeg og gjør det

Det tok fire uker å føle det slik først var jeg bare overveldet av mangel på søvn og babyskrik
Jeg hadde så vondt etter fødselen og følte meg helt ødelagt, de hadde sydd ganske mye og det var så fryktelig vondt å gå men nå har det grodd fint..

Hvor lenge siden er det du har født?

 

[Thessaniya]

Det tok fire uker å føle det slik først var jeg bare overveldet av mangel på søvn og babyskrik
Jeg hadde så vondt etter fødselen og følte meg helt ødelagt, de hadde sydd ganske mye og det var så fryktelig vondt å gå men nå har det grodd fint..

Hvor lenge siden er det du har født?

4 uker idag
Men jeg har fortsatt problem med bekkenet, tror det har grodd ganske bra med stingene (jeg ble og mye sydd), så det gjør fortsatt mye vondt på kveldene. Pluss at jeg har fortsatt mye tanker i hodet og stresser med alt som skal gjøres (amming, soving, planlegging, handling, jul og julegaver mm) så jeg tror "lykken" venter på meg enda
Jeg har trua på at den kommer etterhvert da Og på 6-ukerskontrollen finner de jo utav om det skulle være en depresjon som hindrer meg fra å være lykkelig

 

[Love]

4 uker idag
Men jeg har fortsatt problem med bekkenet, tror det har grodd ganske bra med stingene (jeg ble og mye sydd), så det gjør fortsatt mye vondt på kveldene. Pluss at jeg har fortsatt mye tanker i hodet og stresser med alt som skal gjøres (amming, soving, planlegging, handling, jul og julegaver mm) så jeg tror "lykken" venter på meg enda
Jeg har trua på at den kommer etterhvert da Og på 6-ukerskontrollen finner de jo utav om det skulle være en depresjon som hindrer meg fra å være lykkelig

Jeg hadde fødselsdepresjon med første på grunn av tøff fødsel.... i nesten 10 mnd...
Husker jeg måtte gjøre alt selv å hadde angst og turde ikke slippe datteren min ut av synet... slet meg helt ut...

Prøv å senke skuldrene, la det være rotete. Dropp å lage middag, kjøp ferdigmat. Gjør alt enklest mulig så du for slappet av litt.
La pappaen passe lille så du for sovet ut...

Jeg har gjort alt annerledes denne gangen vært mer egoistisk og tatt være på meg selv.
Etter fødselen var jeg helt ødelagt i nakken og ryggen har vært 4 ganger hos kiropraktor og er litt bedre nå. Med første glemte jeg og ta være på meg selv, det er viktig for å kunne nyte det å være mamma.
Og søk hjelp hvis du sliter, og bare spør hvis det er noe jeg kan hjelpe med...

 

[Sharona]

Så flott at du føler det slik! Og så bra at alt har gått fint til slutt til tross en litt lang vei dit!

jeg er også utrolig takknemlig for å ha født en frisk og nydelig datter. Men varierende søvn, lav vekt hos lille og en vond rygg/bekken gjør at jeg også er mye bekymret. Så føler meg på en måte både utrolig lykkelig, men også stresset og sliten. Men tror det er veldig vanlig heldigvis!

 

[FruG]

Så godt å høre at du koser deg og er lykkelig

Jeg er så glad for at jeg har klart å senke skuldre og forventninger denne gangen i motsetning til tidligere. Måtte tre barn til før jeg innså det da...

 

[ia216]

Må bare si at jeg er så lykkelig .....

Paulina spiser godt og vokser, hun er fire uker i morgen og veier 5 kg fødselsvekt var 3745 så hun har økt fint i vekt...

Vi har slitt endel med magen hennes men nå hjelper det når jeg vet hvorfor hun har vondt og hvordan jeg kan hjelpe henne...

Jeg er også så glad for at alt gikk bra med fødselen, jeg fikk føde som jeg drømte. Søsteren hennes fikk jeg for sju år siden fem uker før tiden med akutt keisersnitt pga. Svangerskapsforgiftning. Så var så herlig å føde naturlig litt over en uke etter termin denne gangen og jeg fikk som jeg drømte henne på brystet etter fødselen.

Jeg er også 38 år gammel og har hatt to SA rett før vi fikk til henne nå, så det har tatt på å være gravid tre ganger på et halvt år.

Nå føler jeg bare meg lykkelig

Så godt å lese! Unner deg alt godt videre.

 

[Thessaniya]

Jeg hadde fødselsdepresjon med første på grunn av tøff fødsel.... i nesten 10 mnd...
Husker jeg måtte gjøre alt selv å hadde angst og turde ikke slippe datteren min ut av synet... slet meg helt ut...

Prøv å senke skuldrene, la det være rotete. Dropp å lage middag, kjøp ferdigmat. Gjør alt enklest mulig så du for slappet av litt.
La pappaen passe lille så du for sovet ut...

Jeg har gjort alt annerledes denne gangen vært mer egoistisk og tatt være på meg selv.
Etter fødselen var jeg helt ødelagt i nakken og ryggen har vært 4 ganger hos kiropraktor og er litt bedre nå. Med første glemte jeg og ta være på meg selv, det er viktig for å kunne nyte det å være mamma.
Og søk hjelp hvis du sliter, og bare spør hvis det er noe jeg kan hjelpe med...

Det går vel egentlig bra - akkurat nå Jeg har hatt noen tøffe dager i det siste med lite søvn og mye sutring fra hu lilla. Har ikke orket å gjort noe som helst om dagene, det eneste jeg fått til er middagen.
Jeg følte meg skikkelig nede idag, sto å skrek når jeg laget middagen (det var at maten var så usmakelig som utløste det ), men så etterpå snudd det litt Vi får se hvordan det føles imorgen igjen (det magiske trikket var at jeg begynte å gi hu mat fra begge brystene hver gang og plutselig sovnet hun og sov alene i timesvis igjen hun har vært helt annerledes de siste timene mot for hvordan hun har vært de siste dagene)

Men jeg skal være ærlig på HS på kontrollen så jeg får hjelp om det er nødvendig, og blir det verre skal jeg ta kontakt tidligere utrolig takk for støtten

 

[Love]

Det går vel egentlig bra - akkurat nå Jeg har hatt noen tøffe dager i det siste med lite søvn og mye sutring fra hu lilla. Har ikke orket å gjort noe som helst om dagene, det eneste jeg fått til er middagen.
Jeg følte meg skikkelig nede idag, sto å skrek når jeg laget middagen (det var at maten var så usmakelig som utløste det ), men så etterpå snudd det litt Vi får se hvordan det føles imorgen igjen (det magiske trikket var at jeg begynte å gi hu mat fra begge brystene hver gang og plutselig sovnet hun og sov alene i timesvis igjen hun har vært helt annerledes de siste timene mot for hvordan hun har vært de siste dagene)

Men jeg skal være ærlig på HS på kontrollen så jeg får hjelp om det er nødvendig, og blir det verre skal jeg ta kontakt tidligere utrolig takk for støtten

Oh så bra at du fant ut av det, og at du har sagt fra så du kan få hjelp.
Jeg sa i fra denne gangen at jeg hadde depresjon sist så har jeg fått ekstra oppfølging denne gangen. Men det har gått bra nå fordi jeg var så obs på det og har latt ting ligge og heller sovet når jeg har hatt muligjer til det.
Ser at hos meg er søvn veldig viktig, denne gangen har jeg en jente som sliter mye med magen og skriker veldig høyt så det har vært veldig viktig å sove ut når jeg kan og droppe ryddig hus og middag...

 

[Thessaniya]

Oh så bra at du fant ut av det, og at du har sagt fra så du kan få hjelp.
Jeg sa i fra denne gangen at jeg hadde depresjon sist så har jeg fått ekstra oppfølging denne gangen. Men det har gått bra nå fordi jeg var så obs på det og har latt ting ligge og heller sovet når jeg har hatt muligjer til det.
Ser at hos meg er søvn veldig viktig, denne gangen har jeg en jente som sliter mye med magen og skriker veldig høyt så det har vært veldig viktig å sove ut når jeg kan og droppe ryddig hus og middag...

Sliter en del med søvnen her og, men det er mer jeg selv som "ikke vil sove". Jeg får alltid en klump i brystet om kveldene når mørkret kommer, og jeg sitter heller på stua med samboer enn å legge meg på en mørkt soverom - hvor trøtt jeg enn er...
Skulle jeg i tillegg tenke på hendelser fra før fødselen og da er det ikke langt til tårer (f.eks som i kveld så jeg kortet jeg laga til pakken fra storebror til lillesøster som hun fikk av han når han kom på barsel første gang. Da kom jeg å tenke på når jeg laget det kortet og fortsatt var litt usikker på om det var en jente eller gutt)
Ting som skal gjøres hjemme går egentlig greit Tenker ikke så mye på det, gjør det jeg får til i ny og ne, og det jeg ikke rekker får bare være. Også har jeg en samboer som er veldig flink på å ta rydding og oppvask

 

[Love]

Sliter en del med søvnen her og, men det er mer jeg selv som "ikke vil sove". Jeg får alltid en klump i brystet om kveldene når mørkret kommer, og jeg sitter heller på stua med samboer enn å legge meg på en mørkt soverom - hvor trøtt jeg enn er...
Skulle jeg i tillegg tenke på hendelser fra før fødselen og da er det ikke langt til tårer (f.eks som i kveld så jeg kortet jeg laga til pakken fra storebror til lillesøster som hun fikk av han når han kom på barsel første gang. Da kom jeg å tenke på når jeg laget det kortet og fortsatt var litt usikker på om det var en jente eller gutt)
Ting som skal gjøres hjemme går egentlig greit Tenker ikke så mye på det, gjør det jeg får til i ny og ne, og det jeg ikke rekker får bare være. Også har jeg en samboer som er veldig flink på å ta rydding og oppvask

Jeg syntes du burde snakke med de på helsestasjon så du for hjelp med tankene dine og finner roen til å sove...

Jeg sov nesten ingenting med min første barn fordi jeg var så redd for henne hele tiden og sleit meg nesten helt ut.

Nå fortalte jeg om min depresjon denne gangen og vet at det er god hjelp å få...

 

[Thessaniya]

Jeg syntes du burde snakke med de på helsestasjon så du for hjelp med tankene dine og finner roen til å sove...

Jeg sov nesten ingenting med min første barn fordi jeg var så redd for henne hele tiden og sleit meg nesten helt ut.

Nå fortalte jeg om min depresjon denne gangen og vet at det er god hjelp å få...

Jeg var på helsestasjon tidligere i uken
Roten til min depresjon er selve fødselen. Det var en ting jeg har grudd meg til så mye (og lenge) og i siste graviditeten grudde jeg meg så mye at jeg skrek meg til et KS Når jeg nå klarte å føde vaginalt og syntes det var helt fantastisk rått å være med om (og helst vil gjøre det igjen ) så ble det en sjokk for psyket når det gikk så fort (jeg var 3,5 cm og da tok det mindre enn 2 timer til hun var ute).
Dagen etter kom min jordmor inn til meg når hun skulle gå hjem fra sitt skift og sa at hun skulle komme på hjemmebesøk snart for hun hadde hatt så mye å gjøre på jobben at hun ikke rakk å kom innom for jordmorsamtale. Men når vi senere hadde avtalt en dato for besøk ble hun syk, og tok aldri kontakt for en ny dato Det tok veldig hardt på meg. Jeg ville jo snakke med henne. Helsesøster kom på besøk da, men hun snakket jo bare om babyen og fremtida treffer...
Men i uken var jeg som sagt innom og snakket med jordmor og nå har vi booket inn etterkontroll+samtale om 3 uker, så nå føles ting mye bedre igjen