Lykkelig ventende

[Kvikklunsjen]

I dag kjenner jeg virkelig på lykken i livet! Jeg har en aldeles enestående samboer, som ikke bare er en fryd for øyet, men snill, omtenksom og en fantastisk pappa! Vi har en sønn på 5 og et halvt som er blid og medgjørlig, hjelpsom og VELDIG spent og klar for rollen som storebror. I magen ligger lillesøster til lading, alt er klart i heimen. Jeg er i god form og vi gleder oss så veldig til å treffe henne!
Ventetiden tror jeg blir fin, med denne flotte gjengen ved min side

Håper dere også får en fin ventetid jenter, og at dere kjenner litt på lykken dere også

 

[Lady_Z]

Så kjekt å lese masse lykke til i innspurten!

 

[Mikrogram]

Lykkefølelsen er tilstede her også! Huset er ferdigvaska, mannen er fantastisk, været er nydelig og formen er upåklagelig ti dager til termin, men kunne sikkert gått gravid i flere måneder fortsatt! Vil jo selvfølgelig ha ut baby snart da, men kroppen sier i alle fall ikke stopp enda så nå skal jeg og mannen bare nyte hverandres selskap de neste dagene mens vi venter på å bli tre

 

[Lavan]

For å være den skikkelig negative her kjenner absolutt ingenting til den lykkefølelsen er egentlig bare sliten og fornøyd av hele svangerskapet og kunne ikke gledet meg mer til å bli ferdig dette er siste gangen jeg går gravid,men føler liksom at det er helt greit og begynner å bli skikkelig lei av alt man "ikke skal gjøre/kan gjøre/klarer" som gravid.. I tillegg merker jeg at kiloene som har kommet tynger meg såpass at nesten alt blir slitsomt..

Meen,gleder meg selvsagt over å ha gått gravid helt til denne siste tiden.. Flott vær,ungene har tatt ferie fra barnehagen og vi koser oss.. Mannen er gårdbruker og er opptatt med mye ute,men alltid i nærheten.. Huset er rent,vinduene vasket jeg idag,ingen klær som skal på vask og gresset er nyklipt ute.. Så sånn sett så ser jeg jo positivt på ting bilen er også nyvasket både utenpå og inni.. Så da blir det en hyggeligere tur til sykehuset når den tid kommer

 

[VeraSverige]

Jeg venter min første i godt voksen alder (38) og føler stort sett intens lykke, selv om det begynner å bli tungt nå på slutten. Føler meg så heldig, med en flott mann som virkelig stiller opp når det trengs (han gjør stort sett alt i huset) og en fin graviditet som snart er slutt. Og det fineste av alt: en nydelig baby som vi snart skal bli kjent med! Føler meg litt son en klisjé iblant, men om man noen gang skal føle seg lykkelig så er vel dette en god tid! Jeg har ventet lenge på dette. Nyt det, dere som føler det sånn, og for dere andre så kommer det nok etterhvert! Gleder meg forsåvidt til graviditeten er over nå