Lykke er?

[Lutzern]

Kom over noe på fb. Et intervju med ei gammel dame om lykke og depresjon og tenkte at dette har jeg mange gang tenkt også. At unge folk blir deprimert for "ingenting". Vi tåler ikke motgang fordi vi ikke har opplevd så mye av det, og godtar ikke å ha er liv som ikke er "perfekt". Er du enig?



Tomine, 91 år:
- Jeg ser at det skal mer til for å være blid og fornøyd i dag. Spesielt de unge tror jeg sliter med høye krav.
Før var lykken bare det at far kom inn med et stort favn ved om kvelden så vi kunne kose oss med varme i ovnen. I dag glemmer nok mange å glede seg over slike hverdagsgleder.

Hvorfor tror du at det er mye depresjon i dag?
- Livet vil føles tungt i motgang om man ikke har vedkjent at livet ikke alltid er søtt. Før visste vi at livet ikke var smertefritt.
I dag skal livet være så glansfullt at man ikke en gang kan si at man har en dårlig dag. Vi lever under gode forutsetninger, men det betyr ikke at livet alltid vil være perfekt.

 

[Cosacita]

Så den jeg også og syns hun har et godt poeng!

 

[Eliz92]

Hun er inne på noe. Lett å bli utkjørt av stort press fra alle kanter. Man får ikke senket skuldrene og nyte øyeblikkene. Vi er gjerne for sliten..

 

[TeMar]

Smart dame. Vi kan absolutt bli flinkere til å sette pris på hverdagsgleder.

 

[Malla89]

Lykke er de små gledene. Å stå opp tidlig nok til å rekke å spise frokost og drikke kaffe før jobb/skole, eller at samboer stjeler til seg et kyss før han løper ut døra.

Vi må lære oss, og barna våre at perfekt finnes ikke. Vi er bra som vi er, uansett.

 

[Monique33]

Hun har nok mye rett der ja!

 

[Kengu]

Så den jeg også. Hun har mye rett

 

[Lutzern]

Mange svarer ang lykke. Men hva med depresjon. Har vi for høye krav og går i kjelleren for helt vanlige hverdagsproblemer?

 

[Tre troll]

Kunne ønske mange hadde hennes visdom allerede i unge år. Tror mange tolker lykke som hytte på fjellet, sydentur to ganger i året, langhelg i New York, shopping i London, nyeste BMW, bytte interiør en gang i året osv. Altså at lykke ligger i god økonomi.

For meg er lykke når alle tre ungene for en gangs skyld ligger sammen på sofaen og sløver med en film på TV og jeg kan sitte ved siden av å nyte synet av de tre mest fantastiske menneskene jeg vet om

Den plutselige 'mamma, du er verdens beste mamma! Visste du det?'

En spontan klem.

Et stort smil løpende mot meg etter noen timer fra hverandre.

Ja, hverdagens lykke!

 

[Sylvanas]

Det blir for enkelt dette. Rett og slett. Jeg skulle ønske jeg kunne være fornøyd med de små tingene. Jeg har opplevd motgang og kommet meg igjennom det. Jeg vet at det er en del av livet. Likevel er jeg deprimert i perioder. Når jeg er i tiltak så sliter jeg. Jeg trives på arbeidsplassen, liker både de som jobber der og arbeidet i seg selv, men ofte sliter jeg med å stå opp om morgenen fordi angsten og depresjonen farger livet svart.
Å se gleden i de små tingene hjelper meg ikke i det hele tatt.

Hva med de som får psykiske problemer pga mobbing?
Hva med de som opplever press fra sine venner om å være på en bestemt måte?
Vi deler alt på sosiale medier. Presset på å være noe er utrolig stort. Og vi skal passe inn. Fra fødselen av blir vi loggført, fra høyde og vekt til motorikk og tilknytning. Vi evalueres konstant, alle skal med. Før kunne man være original. Så lenge du ikke skadet noen. Nå er det nesten ikke lov å være seg selv. Du skal ikke være for aktiv, eller for rolig. Ikke snakke for mye, men ikke for lite. Ikke være for lav, for høy, for tykk, for tynn. Kravene fra samfunnet er skyhøye, ikke alle takler det. Selvfølgelig forstår ikke den gamle damen det, men vi som er unge nå burde kunne forstå mer av hvorfor enkelte treffer veggen.

Det er ikke lett å takle at en er syk når folk rundt deg oppfører seg som om alt blir lettere for deg om du bare prøver å være glad. Når vi vokser opp med dette presset så opplever vi så absolutt motgang, det er bare på en annen måte enn det denne damen kjenner til.

For meg handler det ikke om å ha et perfekt liv. Det har jeg aldri hatt. Derimot har jeg hatt nok av motgang fra veldig ung alder, som har gitt meg varige spor. Ting som andre kanskje ikke tenker er motgang. Men når du vokser opp og tror du ikke har lov til å vise følelser, til å være forelsket, til å sette foten ned, til å bli tatt hensyn til, til å føle deg elsket, ja da er det faktisk vanskelig å se gleden i de små tingene.

 

[Lutzern]

Hvis man er psykisk syk og har varige skader etter oppvekst så blir det noe annet da.

 

[Sylvanas]

Hvis man er psykisk syk og har varige skader etter oppvekst så blir det noe annet da.

Men hvordan vet du hvem som er hvem? Depresjon er en diagnose satt av fagfolk. De har bedre peiling enn folk som synes en bare bør skjerpe seg. Og hvorfor er det ok om man har opplevd noe, men ikke om man ble deprimert "av seg selv"?
Stressnivået til mennesker i dag er skyhøyt, og mye stress er gift for kroppen. Ikke rart man bryter sammen.