Mrs Williams
Andre møte med forumet
Nå synes jeg det er på tide å komme inn i forumet, ikke bare snike i kulissene 
Jeg er i midten av tredveårene, med en jente på snart 6 år. (Midtpunkt og øyesten).
Nå har jeg termin 1 mai.
Den orginale planen var at at vi skulle få en til når hun var ca 2,5 år, men som dere vet er livet vanskelig å planlegge. Først tok utdannelsen min litt lenger tid en planlagt, og når jeg var ferdig med den bestemte vi oss for å flytte hjem, fra vestlandet til østlandet. Så begynte jeg å jobbe, å jeg ville være litt i jobb før jeg ble gravid for å bli litt kjent med yrket mitt. Så i februar 13 bestemte vi oss for å prøve igjen. I slutten av august ble jeg gravid igjen, men mistet når jeg var ca 6 uker på vei. Tårer,snørr og skuffelse, men vi kom oss over dette.
I begynnelsen av januar 14 ble jeg gravid igjen, men på en tidlig Ul var embryoet mindre en de ukene jeg var på vei. Gynokologen mente at dette kunne gå begge veier og ville at jeg skulle komme tilbake etter ferien. Jeg skulle til Tenerife sammen svigerfamilien og mine 2. Planen var jo egentlig at alle skulle få vite det på ferien for da nærmet vi oss 12 uker, men nå var jo ikke det aktuelt.
Når vi landet på Tenerife, måtte jeg på toa og da hadde sa begynt. Koselig start på ferien og fortelle svigers at jeg måtte til lege pga truende abort... Historien endte med at jeg ble innlagt på ett privat sykehus på Tenerife, og fikk en kirurgisk abort der. ( En meget spesiell opplevelse, med lite empatiske sykepleiere og leger)
Men når sant skal sies, er det lettere å komme seg over noe kjipt og kjedelig når man er på Tenerife
Jeg fortalte datteren min hva som har skjedd, selvfølgelig med moderasjon og rosa kanter, for jeg vet hun har hatt en mistanke om at jeg var gravid. Noe jeg hadde rett i.
Nå er jeg da gravid igjen. Jeg er 9 +3 og ul i uke 8 viste at alt var bare bra... foreløpig. Jeg har kommet lenger en begge de to andre gangene. Anderledes denne gangen er at jeg er så kvalm og trøtt at jeg ikke fungerer, men det er vist ett veldig godt tegn. Jeg har nemlig googlet meg til vannvidd på temane SA og gravid
Jeg er ikke like redd og usikker som jeg var frem til uke åtte, men jeg har heller ikke begynt å spinne de alt for store drømmene. Vi skal på ul i uke 11, og er alt i orden da skal jeg prøve å slippe jubelen løs.
Mest av alt gleder jeg meg til å fortelle datteren at hun skal bli storesøster. Jeg har selv en 6 år + to eldre brødre til,som jeg har veldig god kontakt med, så jeg håper de vil få like god kontakt.
Litt om meg og min historie, nå skal jeg prøve å delta litt ikke bare snike
Jeg er i midten av tredveårene, med en jente på snart 6 år. (Midtpunkt og øyesten).
Nå har jeg termin 1 mai.
Den orginale planen var at at vi skulle få en til når hun var ca 2,5 år, men som dere vet er livet vanskelig å planlegge. Først tok utdannelsen min litt lenger tid en planlagt, og når jeg var ferdig med den bestemte vi oss for å flytte hjem, fra vestlandet til østlandet. Så begynte jeg å jobbe, å jeg ville være litt i jobb før jeg ble gravid for å bli litt kjent med yrket mitt. Så i februar 13 bestemte vi oss for å prøve igjen. I slutten av august ble jeg gravid igjen, men mistet når jeg var ca 6 uker på vei. Tårer,snørr og skuffelse, men vi kom oss over dette.
I begynnelsen av januar 14 ble jeg gravid igjen, men på en tidlig Ul var embryoet mindre en de ukene jeg var på vei. Gynokologen mente at dette kunne gå begge veier og ville at jeg skulle komme tilbake etter ferien. Jeg skulle til Tenerife sammen svigerfamilien og mine 2. Planen var jo egentlig at alle skulle få vite det på ferien for da nærmet vi oss 12 uker, men nå var jo ikke det aktuelt.
Når vi landet på Tenerife, måtte jeg på toa og da hadde sa begynt. Koselig start på ferien og fortelle svigers at jeg måtte til lege pga truende abort... Historien endte med at jeg ble innlagt på ett privat sykehus på Tenerife, og fikk en kirurgisk abort der. ( En meget spesiell opplevelse, med lite empatiske sykepleiere og leger)
Men når sant skal sies, er det lettere å komme seg over noe kjipt og kjedelig når man er på Tenerife
Jeg fortalte datteren min hva som har skjedd, selvfølgelig med moderasjon og rosa kanter, for jeg vet hun har hatt en mistanke om at jeg var gravid. Noe jeg hadde rett i.
Nå er jeg da gravid igjen. Jeg er 9 +3 og ul i uke 8 viste at alt var bare bra... foreløpig. Jeg har kommet lenger en begge de to andre gangene. Anderledes denne gangen er at jeg er så kvalm og trøtt at jeg ikke fungerer, men det er vist ett veldig godt tegn. Jeg har nemlig googlet meg til vannvidd på temane SA og gravid
Jeg er ikke like redd og usikker som jeg var frem til uke åtte, men jeg har heller ikke begynt å spinne de alt for store drømmene. Vi skal på ul i uke 11, og er alt i orden da skal jeg prøve å slippe jubelen løs.
Mest av alt gleder jeg meg til å fortelle datteren at hun skal bli storesøster. Jeg har selv en 6 år + to eldre brødre til,som jeg har veldig god kontakt med, så jeg håper de vil få like god kontakt.
Litt om meg og min historie, nå skal jeg prøve å delta litt ikke bare snike
