I dag kom en kollega til meg på jobb og sa han ville sette meg i kontakt med kusina hans som har et 6mnd gammelt barn, og da kunne han ta med seg klær i jula når han besøker henne til meg.
For å være ærlig kjenner jeg at jeg overhodet ikke har lyst på klærne til en fremmed person som jeg ikke kjenner, selv om jeg er fan av ideen om å overta andres ting og minske forbrukstrykket. Har tenkt å overta mye fra svigersøstrene mine, men de kjenner jeg jo så godt!
Får dere også sånne innfall av ".....nei...
" av og til? Uten at dere helt klarer å forklare hvorfor? F.eks med overtakelse av klær eller leker eller noe? Hvis det er fra noen dere overhodet ikke kjenner, og ikke vet hvordan "hjemlige" forhold har vært?
EDIT: Snakk om både gravideklær og babyklær.
For å være ærlig kjenner jeg at jeg overhodet ikke har lyst på klærne til en fremmed person som jeg ikke kjenner, selv om jeg er fan av ideen om å overta andres ting og minske forbrukstrykket. Har tenkt å overta mye fra svigersøstrene mine, men de kjenner jeg jo så godt!
Får dere også sånne innfall av ".....nei...
" av og til? Uten at dere helt klarer å forklare hvorfor? F.eks med overtakelse av klær eller leker eller noe? Hvis det er fra noen dere overhodet ikke kjenner, og ikke vet hvordan "hjemlige" forhold har vært?EDIT: Snakk om både gravideklær og babyklær.

Men altså, vi fikk mye rart, noen leker måtte vi bare kaste fordi det var tøy og plastikk som ikke kunne vaskes i maskin og ikke så ut i måneskinn engang. Klær som var ferdig flekkete osv, det er helt opp til en selv hvem en tar imot fra, men det er kanskje mindre sannsynlig å få ødelagte ting fra noen som er nærme