M-40327541
Flørter med forumet
Jeg har mannen min så langt opp i halsen! Har skrevet her før, og ja, jeg vet vi må iverksette tiltak. Ting gikk bedre, men nå er det dårlig igjen.
Han takler ikke våkennetter. Han takler ikke å leve livet med barn. Han er illsint hele tiden. Han oppfører seg som klovn. Han løper rundt seg selv og banner, stønner og klager høylytt. Det høres ut som en av illsinte på er forsinket tog, og forståelig er det når toget er forsinket og folk ikke kommer seg på jobb. Mannen min er sånn dag ut og dag inn. I går sovnet mini kl 10.30, og det passet jo fint for mannen hadde en telefon kl 11. Mini våknet etter 20 minutter og det var en klagesang uten like « Typisk deg, lille venn. Du visste at pappa hadde møte kl 11, ikke sant» Joda, det hadde vært en « artig» kommentar en gang i blant hvis sagt med glimt i øyet, men det er bitterhet og sure oppgulp hele dagen.
I dag vekket han meg kl 5, forbannet og dyttet Mini over til meg med full bæsjebleie. Deretter var det en klagesang om fuglebæsj på vinduet. Jeg skiftet bleie mens han helt forstyrret vasket bort bæsj, men fikk det ikke til. Jeg overtok og ble kritisert for måten jeg gjorde det på.
Han løper rundt seg selv og er helt klikk gal. Vi var nylig i en konfirmasjon, og det endte med at jeg ble kritisert for å ha Mini i en stropp ( mye trafikk rundt lokalene). Jeg sa ar han måtte ta Mini litt så jeg også kunne spise, men da måtte de være inne fodi det var så mye trafikk og fordi han ikke ville ha skitne sko. DU HAR EN ETTÅRING! Fikk jeg lyst til å si, men tok meg sammen. Mannen matet Mini ved bordet fordi han satt ved siden av. Samme kveld føler mannen seg forsmådd som måtte ha Mini HELE tiden. Jeg gikk på eggskall og min mor kommenterte det. « Det må da gå ann å passe på en ettåring uten så mye problemer»
Jeg blir flau. Manneb sutrer på og sier « En vakker dag skal jeg nok få slappe av i eget hjem. Du forstår virkelig ikke hvordan jeg har det» Jeg blir oppgitt! Det er da ikke bedre for meg. Jeg fødte barnet, hadde en helvetes jævlig barseltid og har ikke alenetid. Det har jeg AKSEPTERT! Og en annen ting, istedenfor å kjempe imot, sammenligne gammelt og nytt liv, daglig irritere meg over rot, lever jeg med det. Jeg kjemper med og ikke imot. Livet føles meningsfullt selv om det er slitsomt.
Hvis mannen min ikke tar seg sammen når barnet bikker 2 år, må jeg vekk.
I dag hadde han masse å gjøre. Så mange
ærend, og jeg måtte skyndte meg å preppe maten til Mini så mannen kunne kjøre bort gamle hagemøbler. Han durer avgårde mens jeg blir stående igjen med tonnevis av klesvask som jeg tar med Mini i bæremeis. Det er forsåvidt greit, men det kunne han klart mens jeg lagde mat. Han har aldri brukt meisen. Han må ha fri for å jobbe, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt Mini ut i timesvis med mat, sæle, meis og vogn slik at mannen kan klare å gjøre noe.
Ofte lukter klærne surt om han mot formodning skulle sette på en vask fordi han ikke får til å ta de ut med Mini tilstede. Det er ikke lett, men ikke umulig. Hele j permisjonen har til tilbragt inne med unntak av noen småturer til butikken. Han får ikke Mini til å sove ute, så da blir jo alt HELT UMULIG! Mini skulle ha sluttet med flaske for lenge siden, men den eneste måten mannen får til Mini på er ved å gi melk.
I dag sa jeg fra at jeg er lei av at han må ha fri i helgene for å gjøre ting for familien mens jeg bærer Mini i meis for å utrette ting for familien. Han må lære seg å jobbe med Mini og ikke alltid vente til jeg er tilstede.
I permisjonen kom jeg hjem til et totalt utslitt mann hver dag som klaget hele kvelden og var så sliten at han ikke kunne snakke.
Det er så trist å bo med en så frakoblet person. Han klarer heller ikke å ta telefoner med Mini i hus. Jeg har jo ofte snakket i telefonen med Mini i vogn eller i sæle. Er det viktig nok, så får han bare skrike i bakgrunnen mens jeg er på telefonen for å gi beskjeder.
Det er slitsomt, men hva hjelper det å gjenta det som en klagesang hver eneste dag! Han kjøpe seg vogn til sykkelen også, men har ikke brukt den. Jeg er imponert over at han i det hele tatt har brukt den vanlige vognen vi har, for selv det tok han 10 måneder å mestre
Dette ble oppgulp, for hadde en dritt dårlig start på dagen og er meget lei
Han takler ikke våkennetter. Han takler ikke å leve livet med barn. Han er illsint hele tiden. Han oppfører seg som klovn. Han løper rundt seg selv og banner, stønner og klager høylytt. Det høres ut som en av illsinte på er forsinket tog, og forståelig er det når toget er forsinket og folk ikke kommer seg på jobb. Mannen min er sånn dag ut og dag inn. I går sovnet mini kl 10.30, og det passet jo fint for mannen hadde en telefon kl 11. Mini våknet etter 20 minutter og det var en klagesang uten like « Typisk deg, lille venn. Du visste at pappa hadde møte kl 11, ikke sant» Joda, det hadde vært en « artig» kommentar en gang i blant hvis sagt med glimt i øyet, men det er bitterhet og sure oppgulp hele dagen.
I dag vekket han meg kl 5, forbannet og dyttet Mini over til meg med full bæsjebleie. Deretter var det en klagesang om fuglebæsj på vinduet. Jeg skiftet bleie mens han helt forstyrret vasket bort bæsj, men fikk det ikke til. Jeg overtok og ble kritisert for måten jeg gjorde det på.
Han løper rundt seg selv og er helt klikk gal. Vi var nylig i en konfirmasjon, og det endte med at jeg ble kritisert for å ha Mini i en stropp ( mye trafikk rundt lokalene). Jeg sa ar han måtte ta Mini litt så jeg også kunne spise, men da måtte de være inne fodi det var så mye trafikk og fordi han ikke ville ha skitne sko. DU HAR EN ETTÅRING! Fikk jeg lyst til å si, men tok meg sammen. Mannen matet Mini ved bordet fordi han satt ved siden av. Samme kveld føler mannen seg forsmådd som måtte ha Mini HELE tiden. Jeg gikk på eggskall og min mor kommenterte det. « Det må da gå ann å passe på en ettåring uten så mye problemer»
Jeg blir flau. Manneb sutrer på og sier « En vakker dag skal jeg nok få slappe av i eget hjem. Du forstår virkelig ikke hvordan jeg har det» Jeg blir oppgitt! Det er da ikke bedre for meg. Jeg fødte barnet, hadde en helvetes jævlig barseltid og har ikke alenetid. Det har jeg AKSEPTERT! Og en annen ting, istedenfor å kjempe imot, sammenligne gammelt og nytt liv, daglig irritere meg over rot, lever jeg med det. Jeg kjemper med og ikke imot. Livet føles meningsfullt selv om det er slitsomt.
Hvis mannen min ikke tar seg sammen når barnet bikker 2 år, må jeg vekk.
I dag hadde han masse å gjøre. Så mange
ærend, og jeg måtte skyndte meg å preppe maten til Mini så mannen kunne kjøre bort gamle hagemøbler. Han durer avgårde mens jeg blir stående igjen med tonnevis av klesvask som jeg tar med Mini i bæremeis. Det er forsåvidt greit, men det kunne han klart mens jeg lagde mat. Han har aldri brukt meisen. Han må ha fri for å jobbe, og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt Mini ut i timesvis med mat, sæle, meis og vogn slik at mannen kan klare å gjøre noe.
Ofte lukter klærne surt om han mot formodning skulle sette på en vask fordi han ikke får til å ta de ut med Mini tilstede. Det er ikke lett, men ikke umulig. Hele j permisjonen har til tilbragt inne med unntak av noen småturer til butikken. Han får ikke Mini til å sove ute, så da blir jo alt HELT UMULIG! Mini skulle ha sluttet med flaske for lenge siden, men den eneste måten mannen får til Mini på er ved å gi melk.
I dag sa jeg fra at jeg er lei av at han må ha fri i helgene for å gjøre ting for familien mens jeg bærer Mini i meis for å utrette ting for familien. Han må lære seg å jobbe med Mini og ikke alltid vente til jeg er tilstede.
I permisjonen kom jeg hjem til et totalt utslitt mann hver dag som klaget hele kvelden og var så sliten at han ikke kunne snakke.
Det er så trist å bo med en så frakoblet person. Han klarer heller ikke å ta telefoner med Mini i hus. Jeg har jo ofte snakket i telefonen med Mini i vogn eller i sæle. Er det viktig nok, så får han bare skrike i bakgrunnen mens jeg er på telefonen for å gi beskjeder.
Det er slitsomt, men hva hjelper det å gjenta det som en klagesang hver eneste dag! Han kjøpe seg vogn til sykkelen også, men har ikke brukt den. Jeg er imponert over at han i det hele tatt har brukt den vanlige vognen vi har, for selv det tok han 10 måneder å mestre
Dette ble oppgulp, for hadde en dritt dårlig start på dagen og er meget lei
Last edited:
Jeg hadde bestilt legetime til han og jobbet for en meget kjapp løsning: få han på humørstabiliserende tabletter! Også kalt antidepressiva, men jeg liker ikke det ordet. Tablettene funker for mer enn kun depresjon. Sinne, irritasjon, humørsvingninger, stress, frustrasjon, all negativ væremåte! Det hever og stabiliserer stemningsleiet. Tablettene kommer ofte med bivirkninger som feks nedsatt sexlyst, men i en sånn situasjon du beskriver så er det verdt det 
