lufte hodet litt

[en til på vei]

off... skjønne ikke hvordan jeg "overlevde" når jeg gikk med Tobias. Er i dag 8+5 i dag..syns ikke dagene går fremover:(
så hjerte når jeg var 7+2 ultralyd for å finne ut hvor langt jeg var på vei. (har ikke hatt regelmessig mens etter Tobias) snart så jeg drar til dyrlegen for ultralyd...(men det funke nok ikke..) må reise 2,5t for privat ultralyd. har ingen god grunn for å være så nervøs, men klare ikke å slappe av, så fort jeg er alene ell har lagt meg gjør jeg ikke noe annet enn å tenke. Er også en smule sjenert/flau sånn at jeg syns det er vansklig å prate med jordmor om dette, mens legen min er det jo flere ukers ventetid hos, så da får jeg jo alldri snakke med ho ell, bestilte time før påske, fikk time midt i mai:(
Syns dette med sånn MA høres så skummelt ut, skulle alldri ha lest om det:(
Tobias gullet er født med klumpfot, så tenker mye på dette også. Er jo i hovedsak ikke noe problem, men litt ekstra er det jo, syntes så synd på gutten min. største problemet er egentlig kjøringa 1 gang i uka til St Olavs på glattføre de 2-3 første måndene:( deretter hver 3mnd :) sa jo det at jeg sku kun ha unger født om sommeren ettersom sjansen er stor for at dem får det alle sammen. hehe[:)] en smule pinglete sjø, syns rv 3 er ekkel om vinteren.
 VIL BARE BEGYNNE Å GLEDE MEG..[:D][:D][:D][:D][:D]
må bare lufte hodet mitt litt, da gubben bare sier jeg er "gal"[;)] han bekymre seg ikke i hele tatt.. begynne å tro at han har litt rett[;)]

 

[2x 24November]

det er nok helt normalt og bekymre seg. alle gjør det, og noen mer enn andre. Spesielt de som har opplevd noe selv eller i nær omgangskrets bekymrer seg nok mer.
for de fleste avtar det ganske mye utover i svangerskapet, og da spesielt etter at man kjenner liv og har vært på UL.
og du som er mor fra før vet jo også at bekymringene stopper ikke når barnet blit født. da er man bekymret da og.
Husker jeg har tenkt mange ganger at jeg skjønner ikke hvorfor man velger å få barn. man setter seg i en situasjon der man resten av livet mer eller mindre går rundt å er bekymret.
meeeen, så er det all kosen og gleden med barn da. de overskygger jo bekymringene.[:)]

vet ikke hva jeg vil frem til, men bekymret er man uansett. så da kan man "velge" å nyte hver dag og ta det som skjer som det kommer.
Jeg prøver tenke at dersom noe er galt eller skjer med noen av mine barn hadde det nok skjedd uansett om jeg var bekymret eller ikke. og dersom det ikke skjer noe (som er dte mest vanlige) så har alle de timene og ukene med bekymring vært bortkastet.
Vi ønsker jo alle oss friske og raske barn, og de aller aller fleste er jo det. så får man heller ta bekymringene dersom de blir aktuelle[:)]

 

[*dreamer*]

Hvis det er noen trøst så er du ikke alene! 1. trimester har vært helt grusom for meg, jeg har vært liiivredd!! Og jeg angrer også VELDIG på at jeg har lest om MA. Jeg skal på UL i dag og jeg er så ufattelig redd for at det ikke skal være liv. Men bortsett fra det så har jeg klart å bekymre meg mindre de siste ukene, og hvis det ser bra ut i dag tror jeg at jeg klarer å slappe ganske greit av. Det som har hjulpet for meg er å på en måte godta at det kan gå galt, det er rett og slett ingen ting jeg kan gjøre med det! Og om jeg har en MA så vil det bli oppdaget til slutt, og fram til det får jeg bare prøve å glede meg og være takknemlig for at jeg faktisk kan bli gravid. Jeg er også veldig sjenert, men tok allikevel bekymringene mine opp med jordmor. Tårene spruta og det var rimelig flaut, men jeg følte meg sååå mye bedre etterpå! Hun fortalte at det er kjempemange som har det på samme måte. Hun sa at det er viktig å tenke positivt, men realistisk. Og når man tenker realistisk så vet man jo at det kan gå galt, men det er myyyyyye større sannsynlighet for at det går bra! Mest sannsynlig kommer vi til å være bekymra helt til vi kjenner liv, men etterhvert som man kommer lenger ut i svangerskapet vil det være lengre perioder mellom hver gang man får panikk. En ting til som jordmor sa til meg; Det hjelper ikke å ta UL stadig vekk. Det er bare et øyeblikksbilde, og så blir man bekymret igjen. Når du kommer over uke 12 kan nok jordmor følge deg opp litt oftere så du får hørt hjertelyden. Det skal jeg! Masse lykke til, jeg håper at du klarer å slappe av mer snart[:)]

 

[LilleOoops]

Ser du har fått 2 knall gode svar,så jeg sender bar een klem jeg [;)]