Livet ass..

annafk

Gift med forumet
Maiblomstene 2016
Oktoberlykke 2019
Mine foreldre flytta noe uventa fra hverandre i fjor akkurat på denne tiden, da var jeg 31. Nå har visst pappa besøk av ei dame han har møtt i Skottland, i 1,5 uke! Det var han som ønsket å flytte. Nå sliter jeg med mine egne følelser rundt dette - etter over 30 år føles det veldig spesielt at en av foreldrene treffer noen andre. Og kjenner på det ifht mamma, som jeg ser for meg alene i leiligheten sin og jeg tenker på om hun får mer ensomhetsfølelse når pappa finner noen andre.
Samboeren min er skilsmissebarn, men der er begge foreldre etablert igjen, og har vært det i "hundre" år. Ei venninne jeg snakka med ble og skilsmissebarn som liten. Føler jeg møter liten forståelse for hvorfor jeg sitter her som en hormonell bombe og sipper, som at dette skal være noe jeg bare godtar fordi jeg er voksen, og må unne dem å komme seg videre i livet.... #frustrert

Del gjerne andre store og små hverdagstrivialiteter som livet har å by på ;)
 
Jeg forstår godt at dette er vanskelig og sårt for deg.
Jeg opplevde at besteforeldrene mine skilte seg da de var godt over 60 år. Det var hardt!
 
Uff.. Mine skilte seg når jeg var 6 år og det var rart og vanskelig da.. Så kan tenke meg at det er fryktelig vanskelig når foreldrene skiller seg etter 30 år! Syntes du må få lov til å kjenne på følelsene dine. Både på godt og vondt men samtidig tenke på at de sikkert har det bedre hver for seg. Det er alltid en grunn til at ting ikke fungerer lenger, men din far må godta at det ikke er bare bare for deg at han finner seg ei ny ei og at du kanskje trenger litt tid på det. Foreldre er alltid foreldre uansett hvor voksne man blir!
 
Det er jo ikke sikkert mammaen din tar det like tungt som du frykter da? Kanskje det kan hjelpe deg å snakke med henne om det? (Tenker du kanskje tar det ekstra tungt fordi du føler at mamman din har det vondt, kanskje det ikke er så ille som du tror?)
 
Sniker fra juli 15, men jeg skjønner deg veldig godt.. Jeg var 18-19 år når foreldrene mine flyttet fra hverandre og tok det mye tyngre enn mine småsøsken som da gikk på barneskolen. Du har all rett til å være lei deg:) klem til deg:)
 
Takk for fine ord :) Det er ikke sikkert hun blir så lei seg nei, men jeg har nå en tendens til å tro og gå og bære på det, og litt vanskelig å spørre om det og. Hjelper IKKE å være superhormonell heller ;) Hehe
 
Skjønner veldig godt at det er tungt for deg jeg, man er jo på en måte "det lille barnet" til foreldrene sine hele livet. :) Kunne kanskje vært lurt for deg å snakke litt med mammaen din, så kanskje hun kan si litt om hvordan hun egentlig opplever det? Det kan jo hende bruddet ikke var like brått for foreldrene dine som for deg. Uansett har du lov til å føle det akkurat som du føler!
 
At foreldre går fra hverandre er vel vanskelig uansett alder... God klem til deg ❤️
 
Jeg skjønner deg veldig godt. Foreldrene mine har vært gift i 40 år og jeg hadde sannsynligvis blitt helt knekt hvis de hadde gått fra hverandre. Og jeg hadde ikke taklet at de hadde funnet seg nye kjærester. Jeg har alltid vært stolt over at foreldrene mine fortsatt holder sammen da det dessverre har blitt for mange som ikke gjør det.
 
Sånne ting er vanskelig uansett hvor gammel man er tror jeg, akkurat hvordan vil jo variere utifra egen livssituasjon, men at det på en eller annen måte er trist og vanskelig tror jeg blir uansett jeg. Håper det går bedre snart!
 
Back
Topp