Liv...

Ozi

Ozi

Forelsket i forumet
i dag tok jeg med eldste på åpen barnehage. Var der i ca 1 1/2t. Jentungen kosa seg kjempe masse, mens jeg egentlig hadde lyst til å bare gråte! Uff, det er jammen ikke lett når man ikke kjenner noen! Når det sitter en gjeng med mammaer(ca4-5stk) Tør ikke jeg å gå bort til de....  Så jeg stod alene da i 1 1/2t og unga kasta sand på meg og slikt...  Faen at jeg orker å finne meg i det, men jeg vil ikke kjefte på andres sine unger, for de kan vel oppdra de selv.
 
Kjenner ingen her, har bodd her i mange år, men de jeg kjente forsvant da jeg ble gravid. så jeg har ei god venninne her jeg bor. Ho jobber jo på dagen, så jeg får sett ho kanskje 1 eller 2 ganger i uka spørs hvor mye ho har å gjøre.  
Så jeg har kommet til den konklusjonen at jeg er veldig ensom(viggo-venneløs[8|]) her jeg bor. Har ikke noe annet enn å snakke om enn unger, unger og atter unger..  Og det er jo veldig trist.
Prøver å finne på noe hver dag da, enten er det en tur i butikken, går en tur, drar til pappa + en sverige tur... 
 
jaja, måtte bare få dette ut av systemet mitt.
Gubben spurte om åssen det hadde vært på barnehagen i  dag, begynte jeg nesten å grine da jeg skulle fortelle... 
Jeg begynner å bli litt redd ofr at jeg begynner å bli deprimert..  [&:]
 
Huff så trist! Det er ikke bra å være så mye alene, nei... Da får alle de skumle tankene tid til å bli enda skumlere! (been there)!
Det jeg gjorde da jeg flyttet til en ny plass, var å melde meg på kurs og lignende! Det gjorde underverker... Nå er jeg en ganske sosial og utadvent person, så der har jeg en fordel... Men det kreves en del egeninnsats uansett dessverre! Av og til må en bare bite i det sure eplet å gå bort til gjengen som sitter der! Håper det løser seg Ozi! Lykke lykke til! masse gode klemmer!
 
uff, så trist at du har det sånn. Hvor bor du? Kanskje det er noen mai mammaer i nærheten som du kan bli bedre kjent med. Jeg vet at da blir det selvfølgelig enda mere baby prat, men sånn må det nesten bli i begynnelsen.
Når du først blir kjent med noen og kommer deg ut, så får du mer selvtillit som kan føre til flere venner.
 
sender en god klem din vei.
Lykke til!
 
Huff, det hørtes ikke lett ut... Jeg er ikke av den sjenerte typen, så jeg hadde sikkert gått bort til de andre mammaene.. Men kan forestille meg hvordan det er når man er masse alene. Det blir sikkert en ond sirkel ut av det.. Man snakker sjelden med andre på sin egen alder, og jo sjeldnere det blir, jo vanskeligere er det sikkert å komme i kontakt med andre. Dere har ikke barselsgrupper der du bor da? eller en dag der mammaer møtes på helsestasjonen? Der er det iallefall flere som ikke kjenner hverandre fra før, og da er det vel litt lettere å snakke sammen.. (når de andre ikke kjenner hverandre heller)
 
Synes du skal spørre hs om det er noe ordning der mammaer treffer mammaer jeg.. Du har ingen kollegaer, evt en arbeidsplass du kan besøke?
 
Neste gang du kommer opp i en slik situasjon som den i barnehagen er det bare å hoppe i det. Prat med dem! (jeg vet det er lett for meg å sitte her og si det...) Men noen ganger må man bare sparke seg selv i rompa, så får det briste eller bære! Tenk; Hva er det verste som kan skje? Liker de deg ikke, så er det deres tap! Du virker som ei veldig koselig jente! [:D]
 
Håper det ordner seg for deg, iallefall!!!!
 
Så trist å høre!! Noen synes det er vanskeligere å snakke med fremmede enn andre. Jeg ville nok også kviet meg veldig for å snakke med de jentene, for sånn har jeg desverre blitt med årene. Sier bare: Hopp i det, gå bort til de og før an en samtale om det du føler deg trygg på. Det letter litt for deg! Eller gjør noe som bryter isen!! Se på det som en utfordring for deg selv, som du skal overkomme!! Lykke til, du virker som en allright jente som ikke kommer til å få noe problem med å få deg nye venner[;)]
 
*trøsteklem*

Kom hit til Stord, du - Maiblomst, frøken my og jeg skal ta oss godt av deg[:)]


ellers håper jeg det ordner seg for deg snart.
 
Huff. Så kjedelig at du har det sånn da. Hvor bor du  da? Om det ikke er maimammaer i nærheten, hva med andre her på bv? Er jo sikkert mange som vil ha kontakt med andre mammaer. Håper det blir bedre for deg etterhvert.
 
Stor klem til deg[:)]
 
ORIGINAL: Ozi


Kjenner ingen her, har bodd her i mange år, men de jeg kjente forsvant da jeg ble gravid. så jeg har ei god venninne her jeg bor. Ho jobber jo på dagen, så jeg får sett ho kanskje 1 eller 2 ganger i uka spørs hvor mye ho har å gjøre.  
Så jeg har kommet til den konklusjonen at jeg er veldig ensom(viggo-venneløs[8|]) her jeg bor. Har ikke noe annet enn å snakke om enn unger, unger og atter unger.. 



 
"Baby-prat"-syndromet fikk også æ, da æ ble gravid [8|]
Men æ va heldig- ei go venninne av mæ gikk gravid (også med sin første) sammens med mæ [&o][&o]
Vi prata-prata-prata (og gjør det fortsatt) høll-i-hue på hverandre om Det Lille Underet. Man kan jo rett og slett ikke prate nok om gullet [:D] 
 
Det ble automatisk sånn at man hadde miindre kontakt med barnløse-venner.Man finner vel dem tilbake, når man begynner å komme seg ut og ha noe annet å prate & interessere seg for.
 
Æ e enig med de andre- prøv å finne noen fra BV som bor deromkring som du kan bli kjent med.
 
vi har sånn åpen barnehage her jeg bor også, onsdager er dagen for oss som har unge under 1 år å da sitter vi som regel på gulvet å prater med hverandre!!
Men kan jo være noen av oss bor i nærheten av deg da!?!
Jeg er veldig til å skravle med alle så om jeg hadde sett deg stå alene hadde jeg nok gått bort til deg!!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp