Litt tidlig ute, men....

Februar?

Forumet er livet
Jeg har sett på fødsler og alt med barn før jeg ble gravid. Har bestandig vært interessert i det, men nå tør jeg ikke se på fødsler lengre, og begynner å grue meg allerede. Vet at det er tidlig, men det har liksom gått opp for meg at jeg har en liten baby i magen og på en eller annen måte så skal den komme ut! Jeg har jo så lav smerteterskel også da!
 
Hva skal jeg si... Du får jo ikke noe ut av å gå å grue deg.. Det er bare bortkasta tid. Dessuten - du har barsel tid på 6 uker - men du har 18 år++ med glede [:D]

Frem til fødselen sa jeg: dette kan jeg gjøre igjen.
Etter fødselen sa jeg: Adopsjon er en fin ting! [8D]

Menne.. nå sitter jeg her da....
 
jeg skjønner at jeg har masse å glede meg til og at det er dumt å gå å grue seg nå for noe som skal skje om mange mange måneder, men det har liksom gått opp for meg at jeg er gravid. Og at fødselen faktisk kommer til å skje! jeg skal nok takle det, har jo takla så mye annet her i livet så jeg skal nok komme meg gjennom dette også. Utrolig rart hvor mye rart man skal grue seg til å da!
 
Jeg tror nok også at minnene om smertene kommer lengre bak i hukommelsen når du har fått den lille på magen. Men det hadde jo vært greit å være litt forberedt. man hører jo bare skrekkhistorier også da (eller nesten ihvertfall)

Uansett så vet man ikke hva som skjer under fødselen. Hører alle de som ikke kunne klart seg uten lystgass under fødselen så skal de faktisk kutte det ut på St Olav!
 
ORIGINAL: janpanmarsipan

Jeg tror nok også at minnene om smertene kommer lengre bak i hukommelsen når du har fått den lille på magen. Men det hadde jo vært greit å være litt forberedt. man hører jo bare skrekkhistorier også da (eller nesten ihvertfall)

Uansett så vet man ikke hva som skjer under fødselen. Hører alle de som ikke kunne klart seg uten lystgass under fødselen så skal de faktisk kutte det ut på St Olav!


Jeg syntes ikke lystgassen hjalp en dritt da.. epiduralen derimot...(og jeg hadde epiduralskrekk....hehe)
 
Jeg hadde det litt motsatt med første mann, før jeg ble gravid hadde jeg alltid tenkt at jeg aldri ville føde og jeg klarte ikke se programmer om fødsler på TV. Men da jeg ble gravid endret det seg, og jeg gledet meg mer og mer etterhvert som magen vokste[:)] Jeg var heldig og hadde en fin og (litt vel)rask fødsel så det var jo lett for meg å si at jeg gjør det gjerne igjen. Men jeg tror man kommer langt med en positiv innstilling, hvis du har bestemt deg for at fødselen blir forferdelig så tror jeg opplevelsen blir deretter[;)]
 
ORIGINAL: Digamma

Jeg kunne ikke se på fødsler før jeg fikk småen, ble kvalm bare med tanaken på at det der skulle jeg gjøre.

Men etter å ha gått gravid i 9 mndr, så var jeg så dritt lei, at jeg brydde meg ikke så mye om hvordan han kom ut, for ut måtte han uansett.


Satser på at det blir slik denne gangen og, for pr dags dato, så har jeg virkelig ikke lyst til å føde en gang til.[8D]

Sånn tenkte jeg og, og jeg hadde en veldig lett fødsel, tror det kommer litt ann på hvilket mot man møter fødselen med.
Ellers vil jeg anbefale modningsakupunktur!!!! Jeg tok det sist, og skal det denne gangen også! Tror det hjalp meg masse[:)] (jeg hadde første rie i 12 tiden på kvelden, fikk krangle meg til å komme på sykehuset, var der 01.45, emil er født 04.03[;)]
 
ORIGINAL: janpanmarsipan

Jeg tror nok også at minnene om smertene kommer lengre bak i hukommelsen når du har fått den lille på magen. Men det hadde jo vært greit å være litt forberedt. man hører jo bare skrekkhistorier også da (eller nesten ihvertfall)

Uansett så vet man ikke hva som skjer under fødselen. Hører alle de som ikke kunne klart seg uten lystgass under fødselen så skal de faktisk kutte det ut på St Olav!


Lystgass hjelper ikke så mye på smerten under fødsel, selv om den har god analgetisk effekt på andre typer smerte.. Den gjør deg bare susete, men på en god måte, også er det godt å ha noe å konsentrere seg om. Jeg merket ikke forskjell på lystgass og vanlig oksygen, var bare godt å ha den maska å puste i. [8D] Jeg kan ikke få epidural enn så mye jeg vil og har født to ganger bare med litt lystgass. Gikk helt fint. Klart det er vondt, men fødselssmerte kan ikke beskrives eller forklares.. Det er ikke smerte som et sår e.l. Det er jo fordi musklene trekker seg så hardt sammen. Første gangen hadde jeg en lang, hard fødsel. Ble ryggoperert tre mnd etterpå, og ville glatt født igjen heller enn å bli operert igjen. Andre fødsel ble jeg satt i gang, men det gikk så fort og greit. Både fordi man da vet hva man går til, men også fordi jeg klarte å jobbe fullstendig med kroppen og riene og ikke kjempe i mot. Som en som har født uten noe særlg smertestillende må jeg bare få si at smertelindringen av riktig pusteteknikk og det å slappe av under riene ikke skal undervurderes. Det hjalp enormt mye. Jeg ventet og ventet på at det skulle bli like vondt som første gangen, men det ble aldri det. [:)] Jeg gruer meg også av og til, men det er ingen vits. Ungen må ut, og den sikreste veien er den naturlige uansett.  (Med mindre det er medisinske grunner for å ta KS.) Jeg psyket meg selv opp ved å se på andre som hadde barn og tenke; "Hun har klart det, da klarer jeg det. Hun har tre unger, da kan det jo ike være såå ille." Det hjalp også å tenke positivt. Andre gangen tenkte jeg; "Fødte en unge på over 4 kg uten smertelindring og helt problemfritt (da brukte jeg ikke lystgass heller), da bør jeg jo klare det denne gangen også."

Jeg tror ikke jeg hadde tatt epidural uansett. Den øker risken veldig for at man trenger hjelp under fødselen (tang, vakuum, osv, som igjen ofte gir ungen problemer med låsninger som gir kolikksmerter, osv..), den bremser ofte riene og/eller gjør dem ineffektive, man risikerer bivirkninger.. Nei, jeg er svært skeptisk. Kvinner har født i tusenvis av år uten epidural. Man dør ikke av å føde og å føle smerte. 
 
Back
Topp