Roxanne
Elsker forumet
Altså, jeg tenker at det er en venninnes plikt å ivareta den andre på godt og på vondt, også når de ikke ser det selv. Og hvis jeg i graviditetspsykose plutselig synes at Adolf, Dassen eller Anders-Behring var det perfekte navnet for min prins, så håper jeg inderlig venninna mi hadde sagt ifra selv om hun visste at jeg ville bli såret.
MEN, hvis det er et navn som er innenfor rimelighetsens grenser, og ikke åpenbart vil skape problem for barnet, så ser jeg ingen grunn til å reagere sånn. Det måtte da holde med et "hm.. Ikke helt min stil, men kjekt at dere har funnet noe dere er fornøyde med"?
Uansett er det viktig å huske på at du ALDRI vil kunne gjøre ALLE til lags. Det sleit jeg meg helt ut på Med min første. Er du og pappaen fornøyd, så len dere tilbake og nyt det og gi blanke f i de som ikke kan formulere seg på en voksen måte :)