Litt.. overveldet?

[frumik]

Jeg lurer på om det er noen andre enn meg som føler seg overveldet og kanskje litt underforberedt? Det er fryktelig rart med det, for vi hadde jo planlagt dette og begynt å regne på hvordan alt skulle gå opp, men nå sitter jeg og har litt hetta. Det er jo ikke det at jeg angrer på at jeg ble gravid, det er bare at det er så mye vi må gjøre før babyen kommer. Det er vår første, så vi har en hel masse å kjøpe inn og ser på boligkjøp og bilkjøp også.

Jeg blir veldig stressa, og samtidig tør jeg ikke planlegge for mye (er bare 6+1), men.. Det er så mye som må ordnes. Er det noen av dere som føler det på samme måten - eller kan kjenne seg igjen og hadde det slik med sin første? Har dere noen tips til å takle alt?

 

[Babylykke nr. 3]

Vi også må bytte bolig og kjøpe ny bil, men jeg orker ikke å begynne å stresse med dette enda (selv om jeg så absolutt tenker på det) jeg anbefaler deg å ikke kjøpe inn for mye i forkant, både fordi det kan gå feil veg, men også fordi den første tiden får man så masse av de rundt. Prøv å stress ned og nyt tiden som gravid Jeg tenker som så at alt går annå løse og må vi bo trangt et par mnd i starten, så blir det sånn

 

[frumik]

Vi også må bytte bolig og kjøpe ny bil, men jeg orker ikke å begynne å stresse med dette enda (selv om jeg så absolutt tenker på det) jeg anbefaler deg å ikke kjøpe inn for mye i forkant, både fordi det kan gå feil veg, men også fordi den første tiden får man så masse av de rundt. Prøv å stress ned og nyt tiden som gravid Jeg tenker som så at alt går annå løse og må vi bo trangt et par mnd i starten, så blir det sånn

Takk for svar! Nei, det blir jo ikke noe innkjøp før jeg har tikket og gått en god del flere måneder, men jeg er litt sånn som kan bli stressa av tanken på alt som må gjøres! Vi har absolutt tenkt å flytte for vi er kun leietakere her, men jeg tenker også at det går an å bo trangt hvis vi må. Søsteren min mente kanskje det var redebyggingen som hadde satt inn for fullt.

 

[Eskimonika]

Vil tro det er ganske naturlig.
Er det helt nødvendig å bytte bolig og bil før fødsel? Det er ikke alltid behovet er helt som man tenker umiddelbart.
Hvis du er en som blir roligere av å få kontroll og oversikt ville jeg laget meg en liste.

Det går også an å planlegge og tenke, men avvente å gjøre noe med det. Tenker da spesielt ift barneutstyr. Hvis dere tenkte på å flytte og bytte bil uavhengig av graviditeten er jo det bare å se hva som passer for dere.
Det kan fort bli litt mye hvis man skal gjøre "alt" og man kan få negative assosiasjoner hvis ting går galt eller man får ikke tid til å nyte og kose seg med graviditeten.

 

[Eskimonika]

Søsteren min mente kanskje det var redebyggingen som hadde satt inn for fullt.

Kan høres litt sånn ut ja.

 

[Junibarn84]

Vi flytta da jeg var høygravid sist, ril et annet land og vi hadde ingen møbler. Det gikk kjempe bra!

Vi bor i en (leid) leilighet med to soverom og venter nr3 og det er ikke plass til tre biletet i bilen vår.
Jeg tenker at det ikke er noe som haster, babyer trenger ingenting.

Slapp av og nyt, alt det andre skal nok komme

 

[Happymomy]

Jeg lurer på om det er noen andre enn meg som føler seg overveldet og kanskje litt underforberedt? Det er fryktelig rart med det, for vi hadde jo planlagt dette og begynt å regne på hvordan alt skulle gå opp, men nå sitter jeg og har litt hetta. Det er jo ikke det at jeg angrer på at jeg ble gravid, det er bare at det er så mye vi må gjøre før babyen kommer. Det er vår første, så vi har en hel masse å kjøpe inn og ser på boligkjøp og bilkjøp også.

Jeg blir veldig stressa, og samtidig tør jeg ikke planlegge for mye (er bare 6+1), men.. Det er så mye som må ordnes. Er det noen av dere som føler det på samme måten - eller kan kjenne seg igjen og hadde det slik med sin første? Har dere noen tips til å takle alt?

det er som om du snakker om mine tanker og følelser vi er også i samme situasjon. jeg har i tillegg fått en ny jobb som jeg skal starte 1.september. graviditeten var ikke planlagt og nå må jeg fortelle dem at jeg er gravid og håper at de tror på meg at det ikke var planlagt. jeg er veldig glad i spiren uansett
jeg har tenkt å ikke stresse og ikke tenke mye nå i første 3 månedene. har skrevet ned noen absolutt viktige ting som må ordnes og skal ta dem en og en.

 

[Junibarn84]

det er som om du snakker om mine tanker og følelser vi er også i samme situasjon. jeg har i tillegg fått en ny jobb som jeg skal starte 1.september. graviditeten var ikke planlagt og nå må jeg fortelle dem at jeg er gravid og håper at de tror på meg at det ikke var planlagt. jeg er veldig glad i spiren uansett
jeg har tenkt å ikke stresse og ikke tenke mye nå i første 3 månedene. har skrevet ned noen absolutt viktige ting som må ordnes og skal ta dem en og en.

Jeg starter også i ny jobb 1/9..

 

[Migica]

Merker at jeg er en del roligere denne gangen enn med førstemann hehe. Nå har jeg spart på masse fra førstemann da. Så har både sprinkelseng, stellebord, lekegrind og en del klær som kan brukes uansett kjønn. Har og ei vogn som jeg kan bruke hele sommeren. Men skal ha nytt bilsete og ei emmaljungavogn (alltid ønsket meg ei slik [emoji23]) til vinteren da bagen i andre vogna er for liten for vinterpose. Hus har vi, bil må vi ha ny da vi blir seks stk i familien.. Men stresser ikke med det ennå kjenner jeg.

 

[Happymomy]

Ønsker deg et fint svangerskap, prøv å kose deg

 

[Teea123]

Jeg lurer på om det er noen andre enn meg som føler seg overveldet og kanskje litt underforberedt? Det er fryktelig rart med det, for vi hadde jo planlagt dette og begynt å regne på hvordan alt skulle gå opp, men nå sitter jeg og har litt hetta. Det er jo ikke det at jeg angrer på at jeg ble gravid, det er bare at det er så mye vi må gjøre før babyen kommer. Det er vår første, så vi har en hel masse å kjøpe inn og ser på boligkjøp og bilkjøp også.

Jeg blir veldig stressa, og samtidig tør jeg ikke planlegge for mye (er bare 6+1), men.. Det er så mye som må ordnes. Er det noen av dere som føler det på samme måten - eller kan kjenne seg igjen og hadde det slik med sin første? Har dere noen tips til å takle alt?

Måtte snike litt hos deg [emoji4]. Mitt tips er å forsøke å roe ned. Lag en liste og les litt hva andre anbefaler. Jeg ble anbefalt å kjøpe det aller mest nødvendige og heller kjøpe inn andre ting etterhvert etter at barnet er kommet til. Jeg fulgte ikke det rådet [emoji23], og hadde dermed utstyr jeg ikke fikk bruk for. Tro meg, man trenger ikke ALT som andre anbefaler [emoji4]. Min erfaring er at det meste ordner seg etterhvert. Ikke stress med bolig og bil hvis du ikke mener det er høyst nødvendig. Du har god tid til å planlegge. Du trenger ikke gjøre innkjøp nå [emoji4]. Samtidig så skjønner jeg tankekjøret ditt. Er jo en helt ny livssituasjon [emoji173]️.

 

[frumik]

Måtte snike litt hos deg [emoji4]. Mitt tips er å forsøke å roe ned. Lag en liste og les litt hva andre anbefaler. Jeg ble anbefalt å kjøpe det aller mest nødvendige og heller kjøpe inn andre ting etterhvert etter at barnet er kommet til. Jeg fulgte ikke det rådet [emoji23], og hadde dermed utstyr jeg ikke fikk bruk for. Tro meg, man trenger ikke ALT som andre anbefaler [emoji4]. Min erfaring er at det meste ordner seg etterhvert. Ikke stress med bolig og bil hvis du ikke mener det er høyst nødvendig. Du har god tid til å planlegge. Du trenger ikke gjøre innkjøp nå [emoji4]. Samtidig så skjønner jeg tankekjøret ditt. Er jo en helt ny livssituasjon [emoji173]️.

Takk for svar, snik i vei

Jeg har roet meg ned ganske mye nå. Har snakket litt med banken og sånn, og tenker å kjøpe bolig i løpet av høsten/våren. Siden vi leier og betaler veldig mye, vil det lønne seg for oss å kjøpe, da vi kommer til å betale mindre på lån enn leie. Det er jo skummelt men fremdeles veldig gøy og koselig at alt skal forandre seg, men samtidig tenker jeg at babyen kanskje har nok så lenge den har klær, et par basisting og pupp i begynnelsen. Skal skrive liste og planlegge selvsagt, men jeg er heldigvis mye roligere nå!

 

[Teea123]

Takk for svar, snik i vei

Jeg har roet meg ned ganske mye nå. Har snakket litt med banken og sånn, og tenker å kjøpe bolig i løpet av høsten/våren. Siden vi leier og betaler veldig mye, vil det lønne seg for oss å kjøpe, da vi kommer til å betale mindre på lån enn leie. Det er jo skummelt men fremdeles veldig gøy og koselig at alt skal forandre seg, men samtidig tenker jeg at babyen kanskje har nok så lenge den har klær, et par basisting og pupp i begynnelsen. Skal skrive liste og planlegge selvsagt, men jeg er heldigvis mye roligere nå!

Så bra [emoji3]. Kos deg masse med planleggingen [emoji1405]