Litt klaging bare..

mw87

mw87

Blir kjent med forumet
Føler bare for å få ut litt frustrasjon.. Ligger i senga nå og har ikke lyst til å stå opp mens samboeren enda er hjemme. Hadde en mega krangel på onsdag, hvor han ble sur fordi jeg begynte å gråte. Jeg begynte å gråte pga de teite hormonene, så tålte ingenting akkurat da. Det gjorde til at han ble sur og ikke ville snakke med meg på hele dagen. Noe som da selvfølgelig gjorde at mitt humør ble enda dårligere og det endte med at jeg brukte hele dagen på å gråte. I helga er det festival, som han selvfølgelig skal på. Jeg har også bestemt meg for å bli med, men skal være med for å være sjåfør på ei venninne. Dette er en festival jeg har vært på i mange år, og synes det er skikkelig kjedelig å sitte å høre på at han gleder seg sånn til å dra, og at han bruker masse penger på alkolhol, klær og ting og utstyr til den gamle campingvogna som de skal ha med.. Kjenner at jeg føler absolutt ingen glede i å være gravid mer.. Jeg vil bare ha den ut å bli ferdig med det og håpe på at alt blir bedre da.. Har skrevet ett innlegg tidligere ang forholdet til meg og min samboer. At det er null sex, og nå er det nesten ikke fysisk kontakt mellom oss i det hele tatt mer.. Og jeg kjenner at humøret mitt og det psykiske bare går nedover.. Får ingen støtte fra samboer, han blir sint hvis jeg er hormonell, han sier aldri at han er glad i meg, han gir meg ingen komplimanger, han har ikke kjøpt eller satt seg inn i noe av utstyr og ting som har blitt kjøpt til babyen. Nå går han bare rundt å tenker på seg selv og årets høydepunkt. Sommerfestival.. Hvor det da skal drikkes å herjes i hele helga sammen med en kompis. Nå går jeg rundt å gråter så å si hver dag. Jeg vil ikke være gravid mer... Har snakket med han om det også, men det hjelper ikke.. Går ikke inn i hodet på han det jeg sier.. Har rett og slett sagt til han at jeg trenger støtte, komplimanger, og det å få høre at han er glad i meg.. Har ikke sett noe av det enda.. :-/
 
Uff :/ Det her hørtes ikke noe ålreit ut. Jeg skal ikke forsvare han, men kan det være at han er engstelig for forandringene som kommer? Noen ganger må de spørres ganske direkte. Et forslag fra min side kan jo være å si; " I helga koser du deg og slapper helt av og har det. Når du kommer hjem igjen trenger jeg deg." (Ikke det at det ikke er gøy å være med deg, missforstå med riktig, men at han da må ta det ansvaret som følger med å ha kjæreste og barn) Kanskje dere kan finne på noe koselig ute sammen dere to? Vær åpen med hvordan du har det, se han rett i øynene når du sier det. Håper du får en bedre kommunikasjon med han.. Lykke til, dette ordner seg!
 
Ååå:(  Vet ikke hva jeg skal si, høres virkelig ikke noe greit ut:(

Sender deg en veldig stor klem! <3
 
Om det er vanskelig å føre en samtale uten å gråte, kan du jo og rett og slett vurdere å skrive ned tankene dine. Skriv bare hvordan du føler deg, uten å tillegge ham meninger. Be ham om å lese brevet alene og se om dere kan ha en bedre samtale etterpå. Da får du sagt hva du føler uten at han stikker av eller går i selvforsvarsmodus. Han kan evt skrive sine følelser og tanker i et brev tilbake før samtalen.

Kan være en fin måte å samle tankene sine på uten å bli avbrutt.
 
Huff, ikkje noe norsom situasjon.. Det du beskriver er akkurat som mitt første svangerskap.. Dette svangerskapet har vært litt bedre, men vi har ikkje hatt sex siden eg testa positivt.. Og han prater mer om at han vil vekk, vil på fest osv.. Når eg foreslår at vi tar oss en ferie, så mener han at d blir for dyrt, han vil spare pengene.. Jeg skjønner jo at han bare vil vere med kompisser, slik at han kan herje og feste.som han vil.. Min samboer er ikkje helt moden, der eneste som står i hode er at han må herje seg ferdig til babyen kommer.. Han er veldig egoistisk, hjelper lite til hjemme.. Eg er sykmeldt, går hjemme hele dagen med vår 2 år gamle sønn.. Noe som er veldig slitsomt!.Prøver å få han til å hjelpe, for jeg er helt utslitt om dagene. Men han lukker ørene og svarer med at han reiser ut. Skal ikkje bli sein, så kommer han etter klokken 12 om natta.. Men det som gjør at jeg ikkje blir deprimert.denne gangen, er at eg veit at det blit bedre når ungen kommer ut.. Da stiller han.mye mer opp, og den.egoistiske innstillingen forsvinner.. Da ser han vel at livet faktisk ikkke raser sammen selv om det kommer.en unge:p han kan.faktisk gjøre litt andre ting, enn bare å sitte hjemme.. Håper det ordner.seg for dere. Ikkje mist motet, det er.nok bare samboeren.din som er umoden.. Og han vokser nok med rollen som pappa:) skriver med mobilen, så kommer.nok en.del punktum.og andre bokstaver så ikkje hører hjemme.i innlegget;)
 
Hallo folkens! Tusen takk for svar og meninger. Tenkte jeg skulle prøve å oppdatere hva som ha skjedd. Den dagen vi krangla og ikke snakka noe sammen, så skreiv jeg ett brev til han. Skreiv ned det jeg følte og hvordan jeg hadde det. Men virka ikke helt som om han brydde seg stort etter det heller. På fredag etter han dro på festival, så sendte jeg han en melding å fortalte han at jeg ikke var ute etter å ødelegge humøret eller festivalen for han. Men at jeg ha merka at jeg sleit ganske mye psykisk, at jeg ha havna rett ned i kjelleren og ikke følte noe glede over graviditet eller noe. Og at jeg trengte hjelp og støtte av han til å komme meg opp igjen. Da ha jeg gått rundt å grått i 3 dager i strekk.. Fikk svar at vi kanskje burde sette av litt tid til oss selv uka som kommer, og kanskje dra bort å sove på hotell ett par netter, og bare slappe av. Når jeg kom oppover på festivalen så var han veldig omtenksom. Spurte meg hvordan det gikk, og kunne fortelle meg at han hadde hatt dårlig samvittighet for at han dro på festivalen. Han ble med å gikk en tur sammen med meg, og holdt rundt meg og holdt meg i handa. Noe han aldri gjør ellers... Gikk på konsertene og dansa med meg også. (wow) :) Både på lørdag og i dag har han også vært sånn at han ha spurt meg hvordan det går osv. Så tror kanskje at han fikk opp øynene litt når jeg sa at jeg ha havna i kjelleren sånn psykisk. Snakka med min mor, og hun hadde det også sånn de siste ukene i det siste svangerskapet sitt. Hun kunne gå i dusjen flere ganger om dagen bare for å gråte. Og i papirene hennes hadde jordmor skrevet at hun var deprimert. Skal til legen på tirsdag, så burde vel ta det opp med henne da. Så nå håper jeg bare at den turen blir noe av, sånn at jeg får kommet meg bort litt.
 
:) Så bra, håper han fortsetter den nye stilen :)
Snakk med legen om dette du, er fint at noen rundt deg er klar over at du sliter, og kan se etter faresignalene og støtte deg om det trengs :)
Lykke til framover, god start med omtenksom kjæreste i alle fall :) Håper du får den turen :)
 
Så godt å høre ^^ Dette går bra :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp