Litt irritert....

Frøken Ustrøken skrev:
Usj, jeg kjenner jeg blir irritert med deg!:mad: Jeg ble "innkalt" til sjefen forrige onsdag, og da spurte hun meg hvordan formen var og sånn.. Hyggelig, tenkte jeg først, men så kommer sjefen med: "Hvis du fortsetter å være kvalm og uvel framover, så er det like greit at du sykemelder deg med en gang. Du blir et stressmoment for de andre på jobb når de ikke vet om du kommer på jobb, eller om du kommer for så å gå igjen etter halv dag. Du skjønner det, ikke sant?! Det er stressende for dem å forholde seg til deg nå." Jeg ble helt paff jeg...:confused:
Klikk for å utvide …

Føler med deg, noen burde ha fått opplæring i hvordan man behandler folk generelt:yuck:
 
Hadde det sånn jeg også forrige gang! Ble sykemeldt i uke 6 sist pga ekstrem svangerskapskvalme. Og uken før jeg ble sykemeldt så måtte jeg dessverre være hjemme med hunden vår, siden hun var veldig dårlig og vi ikke fikk lov til å la henne være alene. Og et par dager etter det så ble jeg skjelt ut på personalmøte av både sjefen og andre kollegaer! Før sjefen dro meg inn på kontoret og sa følgende: "Ja det er jo hyggelig at du er gravid og sånn, men du kan IKKE være borte fra jobb altså! Nå har du vært borte fra jobb minst 1 gang i uken siden du startet her, og det er uaktuelt!"
Problemet var bare at jeg hadde vært borte 3 ganger, hvorpå jeg også gav henne datoene for de gangene! Og når jeg da ble sykemeldt uken etter, så fikk jeg aldri mer vakter. Jeg og bestevenninen jobbet på samme sted, og hun endte på legevakten på natta etter at jeg ble 50% friskemeldt. Og hun skulle da åpne (jobbet alene) kl 09:00 på morningen, men hun ble sykemeldt. Så når hun da fortalte dette til sjefen kl 02:30 på natten, så fikk hun beskjed om at hun måtte finne noen andre som kunne ta vakten hennes. Og når hun da sa at jeg kunne ta den, så måtte hun faktisk KRANGLE med sjefen vår for at jeg kunne jobbe den vakten der.

For å si det sånn, hun hilser ikke på meg hvis jeg ser henne lenger. Jeg sa hva jeg mente når jeg var ferdig der, for å si det sånn.
 
Blir helt matt av å lese her, jeg

Jeg begynte i ny fast jobb i 2013, uka før jeg skulle begynne testa jeg positivt.

Jeg VET jo at sjefen(e) mine syns det var litt vel dårlig timet (kunne vel ventet noen mnd?) men de hadde heldigvis vett til å aldri la det komme ut.
 
Kjenner at jeg aboslutt kommer til å ta med meg noen på sånne møter om jeg havner i samme situasjon. Sjefen min er truende til å sparke folk på flekken for å være sykemeldt, og da kan det være lurt å ha noen som kan "vitne" på div utsagn osv.
Hadde ikke turt å dukke opp alene :(
 
Gravid15 skrev:
Kjenner at jeg aboslutt kommer til å ta med meg noen på sånne møter om jeg havner i samme situasjon. Sjefen min er truende til å sparke folk på flekken for å være sykemeldt, og da kan det være lurt å ha noen som kan "vitne" på div utsagn osv.
Hadde ikke turt å dukke opp alene :(
Klikk for å utvide …

Det skal jo IKKE være slik, og man håper jo at i størsteparten av tilfellen så viser sjefene forståelse. En graviditet liksom, det er jo så fantastisk og vanlig på samme tid. ALLE er forskjellig, og ALLE har forskjellige behov. Men, desverre så er det noen som ikke ser det...
Derfor er det godt man har tillitsvalgt! Snakk med h*n, pg bruk h*n om dere må.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp