liten leilighet og barn ..

M

miss85

Flørter med forumet
Lurer bare på om det er noen her inne som har en liten leilighet og barn .. vet at dette sikkert er et teit spørsmål men jeg lurer på hvordan dere løser det ..
vi bor i en liten et roms leilighet (har tenkt å skaffe noe større, men ikke før vi får fast jobb og slikt) .. har ikke blitt gravid ennå, men vi prøver da .. har noen tips og triks om hvordan vi skal gjøre det, men en baby tar jo ikke så stor plass det første året?
Noen der ute som har "løst" det?
 
kanskje dere burde satse på den faste jobben og plass først?? ettroms er i trangeste laget, for det er en god del utstyr som "følger med" det å ha baby... i tillegg til at dere kan trenge et rom for dere selv av og til, pleie forholdet litt etc. veit ikke, men skulle dere lykkes i å få barn nå klarer dere sikkert å løse romsituasjonen [:D]

lykke til

 
Vi bor i ei lita leilighet, men jobber med å tilpasse den til nurket kommer.
Det første vi skal gjøre er å ta oss selv i nakken og kaste det vi vet vi ikke kommer til å bruke igjen, og det er ikke så rent lite... [8D] Jeg flyttet inn i januar og dermed har vi dobbelt opp av en del ting. Først hadde vi tenkt å spare på det til vi kjøpte oss hus, men den planen er lagt på is for en stund, og nå må vi bare kvitte oss med det slik at vi får plass...
Mamma skal komme til uken og hjelpe oss å vaske rundt! Ganske snill ja!!! [:D]
 
Jeg er veldig enig her altså... Man bør først ha fast inntekt og boplass før man begir seg ut på å få barn. Jeg og sambo dreit oss skikkelig ut når vi fikk førstemann. Vi leiet en liten kjellerleilighet, og det endte med at vi flyttet hjem til mamman min for det ble fryktelig trangt. Litt kjipt. Det er mye med små troll, bl.a. klær, leker utstyr, vogn, alt sammen tar plass. Og ikke minst sengen. Nei, jeg ville ventet. Ikke at du spurte om det altså, men bare for å begrunne hvorfor det ikke egner seg med barn i en 1 roms [:D]
 
det er ikke direkte en 1-roms da, vi har eget soverom (det er bygd vegg og dør mellom stua og soverommet) .. jeg forstår hva dere mener, men det kommer i så fall ikke til å bli så lenge vi blir boende her, får vi barn så kommer vi nok til å finne noe nytt men jeg tenkte bare på hvordan dere løste det den første perioden? for det er jo det, det er snakk om for vår del ..
Videre så har samboeren min fast inntekt, mens jeg går på skole (så får penger i måneden selv om jeg blir gravid) og jobber utenom ..
visste at dette var en teit diskusjon, men ville bare vite hvordan andre hadde løst det?
 
syns ikke det var teit, jeg. det er jo relevante spørsmål!
Gjør det som passer dere best, mn det kommer nok til å bli litt trangt en stund [:)]


 
Vet du hva, jeg tror det kommer til å gå helt bra!!! Det kommer kanskje litt an på innstillinga... Selv har vi bodd 2 1/2 år i en liten kjellerleilighet, det gikk helt fint. Men vi styrte litt med å finne ut av det... Hadde lillejanta inne på rommet vårt i begynnelsen, og så litt i stua når hun ble stor (skjermet der hun sov med "himmelseng" og skjermbrett), men hun endte inn på rommet vårt igjen.. Nå har vi flyttet i en enda mindre leilighet, men med to soverom. Så lillejenta har eget rom, men nå venter vi jo en til..!! Men det går helt fint! Og vi er studenter begge to, og det går også helt fint. Alt går hvis man bare er innstilt på det, og tenker litt positivt på det!! Men det er ikke tvil om at vi gleder oss til vi skal jobbe begge to, og få råd til å kjøpe eget hus!!! Men til da har vi det fint nå også!!
 
Tror heller ikke at det skal være noe problem. Jeg vokste opp i en liten leilighet/hybelleilighet sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Vi flyttet til en større leilighet når søsteren min ble ett år. Da hadde vi sovet 4 stk på et lite soverom, hadde lite kjøkken og lita stue og måtte gå gjennom badet for å komme på soverommet.
Jeg har ikke noen dårlige minner derfra, men vet ikke hvordan mamma og pappa opplevde det..
 
Jeg tror det vil ordne seg helt fint jeg. Babyen tar ikke så stor plass etter min mening. Det er jo forskjellige grunner til at man føler seg klar til å få barn også da. Noen vil vente til de er gift har hus, stasjonsvogn og hund og bla bla, andre vil ha barn når de selv føler seg klare for det. Syns mange er ekstremt materialistiske. Vi har så mange ordninger i Norge så det skal gå bra. Det vigtigste for meg er at man har to foreldre som ønsker seg barn og som har masse omsorg og kjærlighet. Jeg syns ikke du trenger å vente hvis det er det dere vil. Kjenner folk med syv barn som bor på tre rom. Det er nok i overkant, men de har det bra. Vi har to og et halvt rom selv. Det er egentlig to soverom, men vi bruker det ene rommet som stue, også er det et lite rom ved kjøkkenet som brukes til spisestue nå. Med litt omøblering skal det nok gå bra. Lykke til!
 
he he.. føler meg nesten litt "truffet", jeg[:D]
Er gift, har en halvpart av en tomannsbolig, hund.. ok, ikke stasjonsvogn da. he he

Trur man klarer det meste, bare man vil det sterkt nok! [:D]
 
Ett rom så tenkte jeg kun stue og ikke soverom...Det ville nok blitt litt drøyt.
Men kan fortelle vår lille historie da![;)]
Da vi fant ut at jeg var gravid,så ønska vi å kjøpe leilighet- fikk ikke mye lån,så endte opp med en 50kvm leilighet i 4etg i en blokk...
Var ikke stort,men akkurat passe igrunn!
Hadde passe stor stue,og grei plass på soverommet,lite kjøkken og passe plass på badet- med badekar...
I denna leiligheten bodde vi frem til tullemor var 17mnd,da var vi jo nødt for å ha mer plass- siden ho ble storesøster![:)]
Fungerte veldig greit,ho sov i sprinkel seng ved siden av vår seng- og hadde lekene sine i stua.
Et barn på rundt 1 år,har jo ikke behov for all verden av leker...
Bare det er litt varierte leker!!![;)]
I dette tilfelle så tror jeg det blir det en gjør det til...
En får til det en vil!
 
[;)] det var ikke meningen da Luthien!

Det er kjempefint å ha hus og bil (er sikkert bare litt sjalu) [:D]. Poenget mitt er bare at man ikke trenger alt i verden for å bli gode foreldre.

Har kranglet med mamma om dette hele uka, så er litt på hugget. Hun mener jeg skal skille meg og vente ti år med å få barn (hun syns ikke mannen min er bra nok for meg). Jeg var ferdig med studiene i desember. Vi har begge fast jobb, er gift, vi leier en passelig liten leilighet. Føler selv at vi er klare for å få barn. Har ikke lyst å vente til jeg er over tredve...
 
jeg ble ikke såret. [:D] måtte bare flire litt, da det nesten var beskrivelse av meg [:D]

Huffda, høres ut som du har litt å slite med. Tenk på deg selv! så lenge du er lykkelig, det er det viktigste. det er ikke mora di som er gift med ham. syns det høres ut som du er i akkurat passe situasjon til å få barn, jeg.

må si at jeg syns jeg sjøl er meget sein, men det har med at jeg rett og slett ikke har følt meg klar før nå. har aldri vært sånn at jeg lengter etter unger når jeg ser andres, tenker mer uff... he he he. men nå vil jeg helt klart ha et lite nurk! [:D]
 
Der det er hjerterom er det husrom [:D] Tror ikke det har så mye å si, går det ikke så finner dere ut det..

Selv bor vi i en liten leilighet på 50 kvm nå , men skal selge den snart siden vi driver å bygger hus. Og da får vi 5 soverom og 3 etg, så det burde holde [:)]
 
Det hørtes deilig ut Trine [:D] Krysser fingra for at dere snart får en masse småtasser som kan bo i alle romma [:D][:D][:D]
 
Det gjør det helt sikkert [:D] Har du ikke sett noe til tanta ennå?
 
Ikke sant! Man må nesten finne ut av det selv når man er klar. Vi har heldigvis den friheten i dag. Det er ikke sånn at man absolutt må ha barn når man er 22, eller 26... (jeg er 26) [:)] . Har flere venninner som ikke er klare, men som er eldre enn meg. Har også mange venninner med mye dårligere odds enn meg som har flere barn og er de søteste, mest omsorgsfulle mødrene jeg kjenner. De har nok ikke råd til pianotimer, men barna får mye kos og stell!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp