gutt11og?
Elsker forumet
Tenkte jeg skulle lage meg en dagbok jeg også da, så jeg husker "alt" sammen[;)]
Det hele begynte den 28.mai, ca fire dager før tante rød skulle komme. Ble skikkelig kvalm på kvelden, når jeg hadde lagt meg. Tenkte som så at nå er det spy-sjuka som har kommet på besøk.. Men neida. Heldigvis ikke[:)]
Var i fin form dagen etter, grilla og koste meg med min kjære. Blei vel ei pils eller to også. Så var det leggetid igjen, og bang.. der kom kvalmen, atter en gang[:'(]
Sånn var det søndagen og mandagen også.
Tirsdag 1.juni skulle tanta komme, men ingen tante kom... Tenkte at onsdag, da skal jeg på jobb... Så da MÅ den komme.. Men nei.. Sa i fra til min kjære, at torsdag kjøper jeg test, for kjenner noe "uvanlig"[;)]
Han var helt rolig og avslappet (latet ihvertfall som om han var det), og sa at tanta kommer snart.. Slapp av.. Jeg gikk jo på p-piller, så selvfølgelig skulle den komme!!!
Torsdagen kom, jeg stakk på apoteket og kjøpte test.. Dro hjem, og testa.. Ikke på morgenurin..
Der..... to, TO, streker!!!!
Ok.. Linn.. Du er gravid.. GRAVID.. Hva f*** er det som skjer.. Hva gjør jeg nå.. Hvordan skal jeg si det til kjæresten min, som er på jobb, og blir på jobb til neste morgen...
Tankene raste.. Tårene trilla.. Sendte mld til min kjære.. Skrev ikke jeg var gravid, men "OMG".. Han skjønte det med en gang.. Ringte meg.. Og jeg grein og grein..
Han støtta meg opp, sa det ikke var verdens undergang +++
Fredagen kom, jeg dro på jobb.. Kom hjem lørdags morgen..
OK... vi må snakke..
Snakka.. mye.. Jeg grein.. [:(] mye... Var ikke lei meg, vet ikke hva jeg var, men måtte bare grine[:-][8|]
Jeg har sagt før, at det er uaktuelt med abort, og stod fortsatt på mitt.. Han ville støtte meg uansett hvilket valg jeg tok!
Såå.. etter mye snakking, og enda mer grining
så sa kjæresten min... "en ting er sikkert" (da var jeg sikker på at han kom til å gjøre det slutt :p)... "du kommer til å bli verdens beste mamma, og jeg gleder meg til februar, og vi blir 3!"[:)]
Det hjalp ikke akkurat på grininga det.. *knis*
Så nå har vi visst det i over en uke! 3. juni var dagen den positive testen ble tatt, og jeg bare gleder meg mer og mer for hver dag som går :)
Nå har vi vært i banken, for å høre hvor mye vi kan få i lån, så vi får finne oss en plass å bo, med minst to soverom ;)
Har ikke fått svar ennå, men ser noen leiligheter som er veldig aktuelle[:)]
Begge to er i fast jobb og tjener ok, så tror ikke det blir noe problem! *krysser fingrene*
Symptomene jeg har pr. dags dato er:
- opplåst!!!
- kvalm (hele dagen), men har ennå ikke kastet opp!
- ømme pupper, og voksende brystvorter [:-] *AU*
- hekta på mr. freeze, noe som hjelper litt mot kvalmen..
Har også invistert i "sea band", som jeg har gått med døgnet rundt, som jeg føler tar den verste kvalmen!!!
Blei langt, og sikkert rotete innlegg det her.. Men shit la gå.. Er jo en dagbok [;)]

Det hele begynte den 28.mai, ca fire dager før tante rød skulle komme. Ble skikkelig kvalm på kvelden, når jeg hadde lagt meg. Tenkte som så at nå er det spy-sjuka som har kommet på besøk.. Men neida. Heldigvis ikke[:)]
Var i fin form dagen etter, grilla og koste meg med min kjære. Blei vel ei pils eller to også. Så var det leggetid igjen, og bang.. der kom kvalmen, atter en gang[:'(]
Sånn var det søndagen og mandagen også.
Tirsdag 1.juni skulle tanta komme, men ingen tante kom... Tenkte at onsdag, da skal jeg på jobb... Så da MÅ den komme.. Men nei.. Sa i fra til min kjære, at torsdag kjøper jeg test, for kjenner noe "uvanlig"[;)]
Han var helt rolig og avslappet (latet ihvertfall som om han var det), og sa at tanta kommer snart.. Slapp av.. Jeg gikk jo på p-piller, så selvfølgelig skulle den komme!!!
Torsdagen kom, jeg stakk på apoteket og kjøpte test.. Dro hjem, og testa.. Ikke på morgenurin..
Der..... to, TO, streker!!!!
Ok.. Linn.. Du er gravid.. GRAVID.. Hva f*** er det som skjer.. Hva gjør jeg nå.. Hvordan skal jeg si det til kjæresten min, som er på jobb, og blir på jobb til neste morgen...
Tankene raste.. Tårene trilla.. Sendte mld til min kjære.. Skrev ikke jeg var gravid, men "OMG".. Han skjønte det med en gang.. Ringte meg.. Og jeg grein og grein..
Han støtta meg opp, sa det ikke var verdens undergang +++
Fredagen kom, jeg dro på jobb.. Kom hjem lørdags morgen..
OK... vi må snakke..
Snakka.. mye.. Jeg grein.. [:(] mye... Var ikke lei meg, vet ikke hva jeg var, men måtte bare grine[:-][8|]
Jeg har sagt før, at det er uaktuelt med abort, og stod fortsatt på mitt.. Han ville støtte meg uansett hvilket valg jeg tok!
Såå.. etter mye snakking, og enda mer grining
Det hjalp ikke akkurat på grininga det.. *knis*
Så nå har vi visst det i over en uke! 3. juni var dagen den positive testen ble tatt, og jeg bare gleder meg mer og mer for hver dag som går :)
Nå har vi vært i banken, for å høre hvor mye vi kan få i lån, så vi får finne oss en plass å bo, med minst to soverom ;)
Har ikke fått svar ennå, men ser noen leiligheter som er veldig aktuelle[:)]
Begge to er i fast jobb og tjener ok, så tror ikke det blir noe problem! *krysser fingrene*
Symptomene jeg har pr. dags dato er:
- opplåst!!!
- kvalm (hele dagen), men har ennå ikke kastet opp!
- ømme pupper, og voksende brystvorter [:-] *AU*
- hekta på mr. freeze, noe som hjelper litt mot kvalmen..
Har også invistert i "sea band", som jeg har gått med døgnet rundt, som jeg føler tar den verste kvalmen!!!
Blei langt, og sikkert rotete innlegg det her.. Men shit la gå.. Er jo en dagbok [;)]

Verdens mest fantastiske, lille gutt (mest sannsynlig gutt da ;))

148 kraftige og regelmessige slag per min.!

*14. januar 2011: Svangerskapspermisjonstart