Lilleskatt-nr.5

26+4: lenge siden jeg har vært her å oppdatert nå. Vært en hektisk periode. Egentlig en forferdelig tid. Vært sykdom tre uker i strekk i huset, pluss oppå dette fikk jeg vedtaksbrevet fra nav om sykepenger. De hadde tatt med perioden med ulønnet perm og regnet ut ifra siste året! Men det blir jo helt feil regnestykket :( så jeg har får bare halvparten av lønna mi. Har ikke gråtet så mye på flere år som de siste dagene. Så har sendt klagebrev angående saken min. Enda jeg har kontaktet dem uendelig mange ganger om de mangler noe kan jeg sende alt jeg har osv :( såg elt sønderknust og gjort at jeg må tvinge meg ut i jobb. Så nå har jeg begynt 100 prosent stilling tross jeg ikke burde. Men må bare prøve, for aner ikke hva resultatet blir på saken min. Og det er lang behandlingstid. Om de vurderer med disse sykepengene til foreldrepenger får jeg enda mindre å rutte med. Så må bare for å få en bedre utregning. Pluss vi må ha inntekt mellom denne ventetiden. Har fire barn og hus vi må få til å gå rundt. Så står ikke bare på meg. Midt oppi alt dette vil ikke jobben ha meg tilbake, men vet jeg har rettighetene på min side der, så drar på jobb hver dag selvom hr sjefen ikke er helt fornøyd. Så ja blir ikke bedre at de maser om at jeg må fikse ditt og datt! Jeg har gjort alt jeg kan nå, og må bare godta situasjonen. Hardt å jobbe, men tar noen ekstra pauser og tar det veldig med ro. Det har vært en tung tid rett før jul nå, og ser jo at barna ser jeg har vært lei meg. Så nå legger jeg det til side og koser meg med barna tross penge problemer. Jeg er så heldig å har barna og en flott mann. Så vi må bare løse det uansett. Nå skal jeg jobbe fullt, kose meg med barna og prøve å tenke positivt så godt det lar seg gjøre. Jeg og mannen har møtt mye motgang sammen, men jaggu har vi blitt sterkere ❤️Glad jeg har han ❤️

Ellers kjenner jeg uendelig masse liv i magen og koser meg stort med dette ❤️ Redebyggingen er på vent nå. Viktigste er å slappe av etter jobb og ta livet med ro for lille i magen ❤️ Uansett utfallet med penger er uendelig heldig med barna, det fjør at jeg står stødig uansett ❤️
 
Frustrerende
Mener ha lest noe om at foreldrepenger skal vurderes ut fra inntekten du ville hatt på jobb om du har vært SM før permisjonsstart. Får se om jeg klarer finne igjen
 
Frustrerende
Mener ha lest noe om at foreldrepenger skal vurderes ut fra inntekten du ville hatt på jobb om du har vært SM før permisjonsstart. Får se om jeg klarer finne igjen
Takk :)
 

Vedlegg

  • 65B0230A-F33D-4256-A34B-C3C995C41AD6.png
    65B0230A-F33D-4256-A34B-C3C995C41AD6.png
    91,7 KB · Visninger: 2
Inne på nav om hva man kan få i foreldrepenger. Om man velger da at man får utbetalt fra nav står det at foreldrepengene vil bli beregnet til det samme om man var i jobb

https://familie.nav.no/om-foreldrepenger#hva-kan-du-fa
Takk... slik skal egentlig sykepenger fungere også... men saksbehandleren har ikke tatt hensyn til dette i det hele tatt :( derfor jeg er i den situasjonen jeg er i. Så tvinger meg selv nå ut i jobb for sikkerhetsskyld. Årsinntekten min siste 12 mnd er ikke det jeg ville hatt i full jobb. Pga hu regnet ut et enkelt regnestykke med å dele opp det jeg har fått siste 12 mnd med 12 mnd... så ja blir helt feil når jeg har hatt ulønnet perm i mange mnd til sammen. Pluss kun 80 prosent dekninsgrad under foreldrepenger.
 
Takk... slik skal egentlig sykepenger fungere også... men saksbehandleren har ikke tatt hensyn til dette i det hele tatt :( derfor jeg er i den situasjonen jeg er i. Så tvinger meg selv nå ut i jobb for sikkerhetsskyld. Årsinntekten min siste 12 mnd er ikke det jeg ville hatt i full jobb. Pga hu regnet ut et enkelt regnestykke med å dele opp det jeg har fått siste 12 mnd med 12 mnd... så ja blir helt feil når jeg har hatt ulønnet perm i mange mnd til sammen. Pluss kun 80 prosent dekninsgrad under foreldrepenger.
Jeg vet
Jeg snakket med en på nav sykepenger siden jeg pga forrige perm hadde veeeeldig mye mindre utbetalt enn normalt og hun mente (men kunne ikke si sikkert siden det da ikke lå inne en gjeldende sykemelding) at det at man var tilbake på jobb etter ulønnet permisjon ville tilsi at inntekt/lønn var varig endret og derfor skal være grunnlaget for sykepenger..
 
Jeg vet
Jeg snakket med en på nav sykepenger siden jeg pga forrige perm hadde veeeeldig mye mindre utbetalt enn normalt og hun mente (men kunne ikke si sikkert siden det da ikke lå inne en gjeldende sykemelding) at det at man var tilbake på jobb etter ulønnet permisjon ville tilsi at inntekt/lønn var varig endret og derfor skal være grunnlaget for sykepenger..
Det ordnet seg her! Sendte inn masse papirer som bevisste min reelle lønn siden 2014 og det lønnet seg!!! Jeg får full lønn!!! Hurra! Jeg har lest opp og ned på lover og ser de har gjort mest riktig nå! De skal ikke se på a ordningen om den er misvisende eller ta med ulønnet perm i beregningen... skal se et helhet bilde på din arbeidsinntekt! De gjorde den nye saksbehandleren. Lønner seg å klage om man ser at det ikke stemmer overens med lover... diffuse lover er ikke lett å argumentere mot! Men jeg fikk det til med alle bevis!
 
27+4: ulykken har snudd og jeg fikk medhold i klagesaken! Hurra!!! Båndet jeg full lønn som jeg forventet og mener jeg skulle ha! Så da får jeg etterbetalt alt nå i desember som passer ypperlig :) jobbet fullt en uke og er helt ødelagt i bekkenet mitt, så nå har jeg sagt til jobb at jeg ikke klarer mer og prøvde mitt beste. Følte meg tvunget ut i jobb tross helsa sa nei, men måtte prøve hvertfall. Sjefen litt misfornøyd med hele greia, men ga beskjed om at jeg ikke hadde noe valg der og da. Uansett nå er ting i orden og jeg er tilbake til å være sykemeldt. Fortsatt henger igjen med smerte på natta med bekkenet etter den uka, så tar det ekstremt rolig nå. Få tilbake energi til barna og mannen ❤️ Ikke minst gleden over jula er fullt tilbake og sjeleglad er jeg for det. Så får vi nå krysse for at det ikke blir enda mer tull med nav siden jeg jobbet en uke... stoler ikke helt på det, men det får jeg ta da.


Ellers så har endelig fortsatt med litt redebygging igjen fått gjort en del innkjøp som jeg trenger til babyen. Alt på salg og det er bonusen! Sengetøy, kaninbamse (alle mine barn har fått den samme men i forskjellige farger) , gulpekluter, ny ammepute siden mannen har stjelt min, ulltøy osv. Nå mangler jeg ikke mye! Og deilig er det :) så neste er å vaske ferdig tøyet, finne fram litt ting jeg vil ha til fødebagen, og etter jul finne frem vugga som skal stå på stua :)


Fullt liv i magehuset og han er en aktiv kar ❤️ Beste følelsen å kjenne han sparke og bevege seg.

Vektoppgang: 1-2 kg og er forsåvitt greit siden jeg har noen ekstra kilo på kroppen.
 
28+4: Merker jeg nærmer meg målet for å møte lilleskatt ❤️ Jeg er absolutt ikke klar helt enda for å møte han, for vil gjerne han skal holde seg inne lengst mulig. Og heller ikke helt mentalt klar enda, noe jeg vet jeg blir mot slutten :)

Var hos jordmor i dag og hun merket jeg hadde en flott utstråling og forstod at jeg hadde det veldig godt nå. Og det er faktisk veldig sant også! Alt er på plass, både med at jeg er 100 prosent sykemeldt og alt styret med Nav har ordnet seg. Økonomien vår er bedre igjen og jeg har det generelt mye bedre mentalt. Koselig at jordmor så dette også. Lytter også mye mer til kroppen at jeg må hvile, og resultatet er mindre kynnere og mer fornøyd baby i magen ❤️ Så vil påstå at endelig er ting helt supert igjen. Nå kan jeg ha fokus på det riktige og det er barna, mannen og lille i magen. Redebyggingen er i gang igjen, og har fått tatt de siste innkjøpene. Nå gjenstår kun å vaske klær, finne frem vugga som skal stå i stua og pakke fødebagen når den tid nærmer seg.

Ellers var det en mer positiv jordmor kontroll, fordi jeg er på et bedre sted. Har en fantastisk jordmor som virkelig er der for meg og ser de tingene jeg ser. Får også ammeveiledning mot slutten, så det er noe jeg absolutt takker ja til tross jeg har fått til ammingen. Har vært mye trøbbel med ammingen og kanskje jeg kan få noen gode tips som jeg ikke har tenkt på tidligere. Så tar deg jeg kan få av hjelp :) blir aldri helt utlært heller tenker jeg :)

Symyse/ fundusmålene er litt under midten nå, men så lenge den holder seg stabilt er jeg ikke bekymret. Tok blodtrykk hvor Undertrykket er på økende vei. Lå på 125/95, så er noe som må følges på fremover, siden dette uker ukjent for mine svangerskap. Er også en del kvalm og svimmel, så må bare gi beskjed om det blir verre. Glemte selvfølgelig å ta med urinprøve, så tok den der på kontoret. Men kan være til en viss grad misvisende siden jeg har spist og drukket før timen.

Vektoppgang fortsatt på stedet hvil 1 kg, men ikke noe jordmor var bekymret over. Matslysten er ikke helt på topp, men prøver å spise jevnlig for lille i magen ❤️
 
30+4: føler meg tung nå og magen er i veien uansett hva jeg gjør. Men elsker den magen og bare jeg ser på den blir jeg ekstra stolt. Vet at det er ikke forevig og plutselig vil jg savne gravidmagen min. Masse sterk spark nå, hvor jeg merker et mønster på døgnet når han er på sitt mest våkne tidsrom :) elsker sparkene og barna og mannen syns også er det er like stas.

Merker lillegutt ligger ganske høyt opp enda, for føler jeg ikke klarer å puste like lett lengre. Han sparker masse oppi ribbeina og føler jeg må strekke kroppen for å få luft. Heldigvis blir dette bedre når jeg nærmer meg fødsel og magen synker :)

Jeg er mentalt klar for lillegutt, men gruer meg en del til fødsel. Skulle ikke tro jeg hadde en type angst for det, men det har jeg. Ja blir min femte fødsel, men husker smertene som det var igår. Hadde det ikke vært for at gevinsten er så uendelig flott (den beste) så hadde jeg ikke gjort det atter en gang. Håper å kanskje få noe smertelindring annet enn en varm klut, men kan vel bare si at til meg selv at det blir ikke å rekke det. Siden jeg skal denne gangen føde på Ahus så får jeg hvertfall muligheten til å prøve lystgass :)

Nå er straks ferien med barna over og skal være helt ærlig at det skal bli godt å få sove på dagtid igjen og ha noen late dager. Går i hundre hele dagen med barna hjemme, og merker de også er veldig klare for hverdagen. Vinteren er ikke det samme som sommeren ( med masse enkle uteaktiviteter som jeg klarer med bekkenet) og siden det er såpas glatt ute har det begrenset seg betydelig for de minste og meg. Hadde det vært sommerferie så har vi alltid noe å finne på, men med denne kroppen så klarer jeg ikke mye utetid på glattisen eller i snøen. Sånn sett eneste grunnen for hvorfor jeg savner kroppen tilbake, for barnas skyld.

Skal sies urolige bein og bekkenet er ikke særlig tess på natta og jeg sover minimalt. Dette blir en fryd å slippe også når lille kommer. Da får jeg mye mer søvn tross en baby som kan være mye våken pga amming på natta. Men det er så kos og jeg sovner alltid fort under denne tiden. Herremin som jeg gleder meg til Babykos, amming, samsoving og all den fine tiden vi har i møtet. Jeg takler babygråt og timesvis med vugging, siden alle mine babyer har slitt med mye gråt. Jeg vet mine måter å roe dem på og vet at man må senke kravene betydelig i disse tider. Så ikke et snev av bekymret om det skulle bli slik igjen.

Nå skal jeg ta tiden fremover å ferdigstille små prosjekter i heimen og ta det easy når barna er på skole og i barnehage :) ingen stress eller mas med noe :) mannen får ta seg av oppussingen av vaskerom og lille toalettet vårt
og jeg da ta barna :)

Vektoppgangen er fortsatt på 1 kg tross litt ekstra julekos.
 
33+3: da er det bare 49 dager til termin, som er helt sykt på tenke på. Snart får jeg møte skatten min! Må innrømme at jeg ikke er klar for føde helt enda, og gruer meg skikkelig. Siste to ukene fått en skikkelig angst over det hele, og forstår jo ikke helt hvorfor. Har hatt raske og fine fødsler, men gruer meg til de siste intense Storriene jeg får som ikke gir meg pauser! Vonde og forferdelige! Ig rekker aldri å bli ordentlig mental klar siden det går så raskt, pluss ikke rekker noe smertelindring. Største skrekken min er om vannet går hjemme, for da vet jeg at jeg føder innen 10 min... og det skremmer meg mest! Jeg har vært heldig at vannet alltid har gått på sykehuset eller har blitt tatt der. Og da er babyen ute før jeg aner ordet av det. Liker ikke å ha noe kontroll, og føler null kontroll pga raske fødsler. Folk sier at jeg er heldig, ja er jo det... men vil ha kontroll over situasjonen... og det føler jeg ikke at jeg har da. Men vi får krysse for at jeg rekker sykehuset hvertfall. frykten er litt altoppslukende for tiden merker jeg, så skal ta det opp med jordmoren til neste kontroll. Kanskje hun har noen gode tips, for å takle dette bedre.

Ellers masse liv og røre i magen. Han er aktiv og merker plassen der inne begynner å bli mindre. Føler lillegutt ligger langt opp og presser på lungene mine så jeg ikke får puste ordentlig.

jeg sover fint lite på natta pga urolige bein... heldig om jeg får et par timer på øye, så må ha en dupp på dagen for å overleve. Vet at alt blir bedre når lille kommer, for jeg sover så mye bedre med en baby ved siden av meg. Ja jeg er den typen som elsker den nærheten og kosen en baby trenger. Sovner så mye lettere også :) så uansett våkennetter med baby blir bedre enn dette som foregår nå med søvn.

gleder meg uendelig masse til babykos, amming og at den lille trenger meg så masse. Herlig tid i vente :)

jeg føler meg tung, trøtt, sliten og orker fint lite for tiden. Uvant å føle meg slik, for med de fire andre var jeg ikke så energiløs som nå. Men jeg er flink til å ta det med ro mellom alt som skjer ellers i hverdagen. Og stresser ikke med noe heller. Små mål hver dag! Vet at det blir bedre (hvertfall for min del) begynt å få en vann i kroppen, som naturlig gjør st vektoppgangen har økt litt mer siste tiden. Klager ikke fordi forløpig gått opp 4 kg til sammen

ellers driver jeg med å pakke fødebagen, og gjør siste vasking av noen ting. Godt å få ting på plass. Mannen pusser opp vaskerommet , mens jeg tar meg av unga etter bhg og skole. Gleder meg til at han blir ferdig der i løpet sv uka, og få litt mer hjelp med barna. Men godt greit for det :)

mine dager går mest på å slappe av, få gjort unna forfallende husarbeid og annet småtteri før barna kommer hjem :)
 
36+0: i dag er det akkurat 31 dager til termin og de mnd har bare flydd av gårde for å si det mildt. Vært mye på agendaen her de siste ukene med oppussing av lille doen og vaskerom, pluss syke barn hver eneste uke og annet som oppfølging av legetimer og annet med barna... så kan jo si det holder for en stund nå. Merker jeg er sliten av at deg har skjedd så altfor nye på kort tid. Så skal bli godt å få hjelp av mannen igjen med barn ig det huslige. Siden han har pusset opp har jeg tatt meg av alt det andre.

kroppen begynner å bli mer og mer klar for lille, men hos meg har det kommet en skikkelig fødselangst... vet jo hva jeg kommer til, og sitter sterkt i minne hvor vondt det er. Bare ikke hatt en slik angst før som dette og håper jeg blir mye mer mentalt klar enn det jeg er nå. Skal sies jeg gleder meg så sinnsykt mye til å få han og alt etter fødsel. Den fine og gode tiden med en liten en som trenger meg så masse! Ikke minst storesøsken som gleder seg uendelig masse. Kanskje også litt ekstra godt å få sin «normale» kropp delvis tilbake da bekken har slått SCE helt vrang, og at jeg er mye mer sliten enn i de tidligere svangerskapene. Uvant å ikke føle meg lile oppegående... høres skikkelig negativ ut! Men i bunn og grunn ser jeg absolutt mest positivt altså, for elsker å kjenne spark, den fine gravid magen jeg vet kommer til å savne og at jeg vet lille kommer når han vil uansett hva mine ønsker er eller ei. Fin tid i møte på alle områder.

Det som er veldig godt å vite er at når lillegutt kommer så skal vi ikke ha noe oppussing eller prosjekter første mnd hvertfall, og om vi klarer oss uten å legge planer så kanskje to mnd uten noe som helst. Godt å kunne ta det med ro og nyte familietid og ro! Som er viktig for alle. Vil at søsken skal bli kjent med han uten for mye annet den første tiden. Noen utflukter og annet skal nå til for barnas skyld, men ellers ikke for mye styr. Derfor har vi gjort en god del nå før hans ankomst. Men merker det også trengs ro nå siste ukene før fødsen at jeg skal hvile ut nok.

Ellers vektoppgangen kun 3 kg. Og er spent på hva magemålene tilsier hos jordmor i morgen :) ikke bekymret, men om de gikk enda mer nedover så skulle jeg bli henvist for en ultralyd for sjekk av vekst. Men det tar jeg som kommer og stresser ikke :) alt har vært så fint i tidligere målinger og kontroller :)

foreldrepenger er nå innvilget og klare for oppstart av permisjonen som begynner den 19 februar :) godt å vite dette er i boks også, for ette mye tull med sykepenger er det fint å vite at alt er i orden med dette. Da kan jeg glede meg ends mer fremover også uten å bekymre meg over økonomi!
 
37+5: 19 dager igjen til terminen og begynner å bli mer innstilt på at lille snart kommer. Etter å ha sett babyer kommet så blir jeg bare og mer klar for han :) men må bare vente et par uker så nest eldste frøkna får operert ørene sine og kommet seg litt først. Etter dette må han bare komme når som helst egentlig.

Vi har hatt noen tøffe uker her hjemme den siste tiden. Fire syke barn samtidig, og ja oppdaget barnemark på ene frøkna. Går visst i bhg og hun hadde da blitt smittet. Passet ekstremt dårlig med all vasking midt oppi sykdom. Ganske så utslitt fra før og dette gjorde det tre ganger verre. For sengetøy, håndkler, natttøy må vaskes hver dag. Pluss hele huset må holdes ganske så rent til enhver tid over lengre periode. Har mye klesvask fra før, men dette tar kaka! De to siste dagene har vi endelig fått friske barn... så de har vært i bhg. Eldste har ferie fra skolen, så vi kom oss endelig ut en tur igår etter en uke med feber på henne. Kjipeste vinterferien for henne. Så nå håper jeg vi får lykke og hell med oss og slippe noe mer sykdom på leeeeeenge! To av dem går også på antibiotika pga kraftig ørebetennelse.. så har virkelig vært en ille periode for oss i familien. Og siden vi må alltid klare oss selv så er det bare stå i det med vasking, syke barn og alt som følger med. Ingen i familien som noensinne gidder å stille opp. Midt oppi alt dette har jeg hatt en del krangling med min søster, som er ganske mentalt slitsomt...

Så nå føler jeg vi har fått vår dose, og trenger ro i heimen med friske barn og få tilbake energi til å finne på litt hyggelig før lillebror kommer. Glad jeg har vært tidlig ute med å vaske klær og forberede til lille kommer, for nå hadde jeg ikke orket å styre med alt dette. Mangler å få frem vugga på stua og vaske babyleker etter sine storesøsken. Ellers absolutt alt klart og det er deilig!

har en del fødselsangst siste tiden også, så prøver å fokusere riktig enn å virkelig grue meg til smertene... vet hva jeg kommer til og husker det som det var igår. Ikke rart med at dette blir mitt fjerde barn på litt over 5,5år. Men vet hva gaven blir og derfor er det så verdt det. Var hos jordmor for et par uker siden og hun anbefalte meg å skrive et fødebrev om angsten og at jeg har raske fødsler. Noen korte stikkord for at de skal få et kort overblikk Over mine tanker. Siste tre fødslene har ikke lagd det brevet fordi jeg føler det aldri har blitt lest. Men får gi det et forsøk og gi det direkte i hånda til jordmoren :) pluss litt større fødselsangst siden jeg skal overlate alle mine fire til ei jeg kjenner her, men som har aldri passet alle samtidig. Men hyggelig at hun gjør dette for meg :) midt oppi dette skal jeg føde på et annet sykehus enn med de andre pga sykehuset er nærmere. Mange nye tanker på en gang gjør meg mer redd denne gangen. Vet også at når vannet går (noe jeg ikke håper skjer hjemme) så føder jeg ekstremt raskt. Har brukt 10 min på fødselen når vannet har gått. Så de siste cm har gått unna da.

høres ut som jeg bare har masse negative tanker for tiden, men det har jeg ikke altså :) gleder meg uendelig masse til å få en baby i hus igjen og alt rundt det. Amming, kos, nærhet og at dagene kommer til å bli fylt med masse kjærlighet. Vært sykemeldt lenge nå, så blir godt å få lille så jeg kan skikkelig kose meg! Mange syns babytiden er så slitsom, men jeg elsker den perioden. Det er en liten og kort periode i livet som jeg syns man skal nye hvert sekund av. Jeg er forsåvitt vant med gråtebabyer pga refluks eller andre grunner, men har lært masse for at de skal gråte betydelig mindre og ser gleden i babytiden for det :) så jeg er absolutt ikke vant med sove babyer eller de som er rolige av seg. Har ikke for høye forventninger og det hjelper alltid på :) tar det som det som det kommer og nyter tiden uansett. Trilleturer, byssing, bæring og ammestunder som er helt gull verdt. For målet mitt er å amme denne gangen også, noe jeg gleder meg sååååå masse til. Høres kanskje kvalmende klisje ut, men for meg er det slik jeg føler det. Senke skuldrene og la lille styre hverdagen ❤️

så lillegull vi alle gleder oss din ankomst! Både pappa og storesøsken er så klare ❤️

vektoppgang 4 kg
 
Heftig med så mye sykdom på en gang!
Synes det har vært enormt med syke søsken i februar/mars gruppa i det siste.
Håper det roer seg for dere nå og at det blir ro frem til minstemann kommer.

jeg skrev ikke ønskebrev/fødebrev denne gangen, men har god erfaring med det fra tidligere
 
Back
Topp