Inntil i dag har den lille jenta i magen min ikke sparket så hardt at vi kjenner det utenpå. Jeg har morkaken forran, det bidrar jo til det. Hun har kilt meg, det har hun. Men ikke mer.
I går husker jeg ikke sett hun gjorde det heller så jeg la meg tilrette her i senga, dyttet på magen der jeg kjente hun var og håpte på respons.
Og gjett om jeg fikk respons. Mannen fikk kjenne henne lenge. Og nå kommer det fortsatt spark og dytt fra tid til annen. Det er definitivt liv i magen min!
I går husker jeg ikke sett hun gjorde det heller så jeg la meg tilrette her i senga, dyttet på magen der jeg kjente hun var og håpte på respons.
Og gjett om jeg fikk respons. Mannen fikk kjenne henne lenge. Og nå kommer det fortsatt spark og dytt fra tid til annen. Det er definitivt liv i magen min!