Lille mirakel *link*

  • Trådstarter Trådstarter Byebye
  • Opprettet Opprettet
B

Byebye

Guest
http://www.vg.no/nyheter/utrolige-historier/artikkel.php?artid=598092

Helt utrolig at det går ann å redde babyer som blir født så tidlig... jeg hadde vært så eevig takknemlig <3
 
ja det er utrolig.
selv er jeg tante til 2 stykk som ble for tidlig født.
en vart fød 2, 5 mnd for tidlig, han måtte ut av mors liv pga svangerskapsforgiftning, å dessverre førte det til hjerneblødning på gutte, men han lever den dag idag [:D] Hjerneblødningen gjorde det slik at han ble multihandicapet. men den livsgleden han har å han har trosset mange legers utalelser, for dem sa at han ville aldri gå, aldri snakke osv osv.
Men han snakker litt, synger, å han kan gå med hjelp av maskin som holder han oppreist.

han var med på norge rundt for en stund siden. han fløy i paraglaiding i Bodø, fra keiservarden [;)]


Den 2 ungen til min søster ble født 3 mnd fortidlig, pga morkaken løsnet. Han var selvsakt den minste av dem 2, han var hele 790 gram og 35 cm lang.  Han har ikke fått noen komplikasjoner pga morkaken, å lever i beste velgåede [:D]


Jeg er så glad i dem ungene, dem er Tantes mirkaler.
Når jeg møter dem blir jeg så glad, jeg smiler. Uansett om dagen min kan være trist og lei, så lyser dem den opp.

*sønnen min kan lyse opp livet mitt han å, slik at jeg ikke blir missforstått[;)]*

SÅ er utrolig hva leger kan gjøre for så små barn [:D]
 
 
 
her er en hjemmeside som ble laget for noen år siden nå ja http://www.mathiasmorten.piczo.com/?cr=5   Miraklene [;)]
 
Men det står vel ikke noe om hvordan barnet er nå. Jeg er ikke så sikker på om det alltid er til barnets (og foreldrenes) beste. Det er desverre mange eksempler på barn som er født mye for tidlig og som legene klarte å redde, men som ikke får noe særlig til liv etter på. Som ikke kan komunisere eller spise selv. Så et program om dette på tv der de spurte foreldrene om de mente det var et verdig liv, hvor på flere av dem ikke greide å svare på spørsmålt... som er et godt nok svar i seg selv...

Jeg er selvsagt sjeleglad for at legene kan gjøre så mye i dag, men det er mange sider av samme sak.
 
Du vil elske ditt barn uansett. Å hvorfor skal man la noen dø, bare for at dem KANSKJE ikke får ett "verdig" liv.
Dem som har det trasig vet ikke om hvordan det egentli "skal" være, å dem kan leve GODT. 
 
Det er greit at de redder så lenge de på en måte er forsvarlig.
Er sjansene veldig store for skader, og kanskje et liv med smerte, så er det umenneskelig syntes jeg.
 
Det er på en måte ikke opp til oss, men naturens måte å ordne opp på når sånne ting skjer.
 
Akkurat som spontanabort, da er jo noe galt.
Derfor ordner naturen opp selv.
 
Og før la de jo de barna som hadde dårlige utsikter til siden, og de sterkeste klarte seg.
 
Det hørtes kanskje brutalt ut, men det er jo det som skjer ellers i naturen, når dyrene føder er det jo ofte at noen ikke overlever, men de sterkeste de klarer seg.
 
Det er ingen som stapper oksygen oppi nesa dems, pumper dem full av smertestillende, hjerteopererer,
setter modningssprøyter for lunger, legger de i kuvøse og lar livet dems starte i ukesvis uten mammaen sin.
 
Jeg hadde selv en fetter, født samme året som, som ble født to måneder for tidlig.
Han levde 21 år med celebral parese, skev kropp, hjerneblødning, epilepsianfall, sittende i en rullestol med ingen annen kommunikasjon enn å kunne smile i blant.
 
Vondt. Veldig vondt. Har mange dårlige minner som liten jente å besøke han å se hvor vondt han
hadde det.
 
Og i desember i fjor fikk han endelig lov å slippe å kjempe seg gjennom smertene lenger.
Hvil i fred, Nils-Erik.
 
 
 
 
Da jeg leste den artikkelen så var jeg ikke inne på tanken om at det barnet kunne ha fått noen skader... jeg tenkte bare på hvor utrolig det er at et barn som blir født etter 25uker kan reddes... det står ingenting om at han har fått noen skader så jeg ville jo trudd at han hadde det bra...
 
Det hadde nok store skader siden det lå på sykehuset i 9 måneder og kun veide 275 gram.
 
Men de skriver jo ikke det, fordi da er det jo ikke en "solskinnshistorie" [&o]
 
Er litt enig her, det er nok naturen sin måte å ordne opp på, og jeg mener selv at det kan være bedre å slippe de der og da, enn å la de leve et liv i smerte[&o] Høres kanskje litt grusomt ut, men tror det er for de beste. I allefall når det er snakk om en så tidlig fødsel som 25 uker.

Men jeg kan selvfølgelig også skjønne at man som foreldre vil ha prøvd alt. Kan faktisk ikke ta stilling til hva jeg ville ha gjort, men ville nok ha prøvd å redde den lille ved å legge den i respirator jeg og, og håpe på det beste.
 
ORIGINAL: Ønsker sin egen

Det hadde nok store skader siden det lå på sykehuset i 9 måneder og kun veide 275 gram.

Men de skriver jo ikke det, fordi da er det jo ikke en "solskinnshistorie" [&o]


Man kan jo ikke ta med et så lite knøtt hjem da? trudde den ble på sykehuset så lenge for å vokse seg stor og sterk jeg...
 
ORIGINAL: MiniGull

ORIGINAL: Ønsker sin egen

Det hadde nok store skader siden det lå på sykehuset i 9 måneder og kun veide 275 gram.

Men de skriver jo ikke det, fordi da er det jo ikke en "solskinnshistorie" [&o]


Man kan jo ikke ta med et så lite knøtt hjem da? trudde den ble på sykehuset så lenge for å vokse seg stor og sterk jeg...

 
Jojo, nå veide den like mye som et normalt barn veier ved fødsel stod det, alltså 9 måneder etter at han kom til verden. Derfor regnes han som "frisk" i den forstand at han overlever.
Og de kunne ta han med hjem.
 
 
 
 
ORIGINAL: ViPrøverPåBaby

Men jeg kan selvfølgelig også skjønne at man som foreldre vil ha prøvd alt. Kan faktisk ikke ta stilling til hva jeg ville ha gjort, men ville nok ha prøvd å redde den lille ved å legge den i respirator jeg og, og håpe på det beste.

 
mhm, helt enig. Det er på en måte umulig å ta stilling til allikevel om det er ens eget barn.
 
Tror det er viktig at legene tar disse avgjørelsene, og forteller om hva konsekvensene av behandlingen er.
 
Umulig å forestille seg, vi vil jo alle våres barns beste.
Og noen ganger er kanskje det å gi slipp på de, og det må være det tøffeste noensinne [:(]
 
Jeg fikk en gutt i uke 27+2 som veiden 510g og var 27cm lang.

Vi fikk beskjed om at hvis han fikk hjerneblødning av alvorlig grad ville livreddene tiltak stoppes. Så de redder ikke alle...

Vi holdt på å miste han da han var 11 dager, han fikk nyresvikt og kroppen begynte å svikte. Det gikk så langt at vi stod klar til å slå av respirator....men så med ett under begynte blodtrykket å øke og gutten min kjempet seg tilbake til livet.

Det er ett utrolig vanskelig tema egentlig, om de gjør galt i å redde så små barn. I hvertfall for meg som har opplevd det så nært

Noah har jo opplevd masse vondt i de 2årene han har levd, men vi er jo SÅÅ glad for at de reddet han! Han er helt frisk, bortsett fra at han ikke spiser noe særlig selv og at han ligger litt etter språklig. Ellers er han helt fin! (som vi vet til nå ihvertfall) og han var UTROLIG syk!

Vet ikke helt hvor jeg skulle med dette [:)] [;)] Men ville ihvertfall dele en skikkelig mirakelhistorie med dere.... Selv om han ikke var så liten så denne i artikkelen.

Her er en video om lille gutten min!

http://www.youtube.com/watch?v=Ls-YWJSSrVM
 
ORIGINAL: ødi

Jeg fikk en gutt i uke 27+2 som veiden 510g og var 27cm lang.

Vi fikk beskjed om at hvis han fikk hjerneblødning av alvorlig grad ville livreddene tiltak stoppes. Så de redder ikke alle...

Vi holdt på å miste han da han var 11 dager, han fikk nyresvikt og kroppen begynte å svikte. Det gikk så langt at vi stod klar til å slå av respirator....men så med ett under begynte blodtrykket å øke og gutten min kjempet seg tilbake til livet.

Det er ett utrolig vanskelig tema egentlig, om de gjør galt i å redde så små barn. I hvertfall for meg som har opplevd det så nært

Noah har jo opplevd masse vondt i de 2årene han har levd, men vi er jo SÅÅ glad for at de reddet han! Han er helt frisk, bortsett fra at han ikke spiser noe særlig selv og at han ligger litt etter språklig. Ellers er han helt fin! (som vi vet til nå ihvertfall) og han var UTROLIG syk!

Vet ikke helt hvor jeg skulle med dette [:)] [;)] Men ville ihvertfall dele en skikkelig mirakelhistorie med dere.... Selv om han ikke var så liten så denne i artikkelen.

Her er en video om lille gutten min!

http://www.youtube.com/watch?v=Ls-YWJSSrVM


 
ORIGINAL: MitteMinda

Du vil elske ditt barn uansett. Å hvorfor skal man la noen dø, bare for at dem KANSKJE ikke får ett "verdig" liv.
Dem som har det trasig vet ikke om hvordan det egentli "skal" være, å dem kan leve GODT. 


Veldig bra sagt[;)]
Og etter uke 23 eller 24 gjør de alt de kan for å redde barn, iallefall i Norge[;)]
 
ORIGINAL: ødi

Jeg fikk en gutt i uke 27+2 som veiden 510g og var 27cm lang.

Vi fikk beskjed om at hvis han fikk hjerneblødning av alvorlig grad ville livreddene tiltak stoppes. Så de redder ikke alle...

Vi holdt på å miste han da han var 11 dager, han fikk nyresvikt og kroppen begynte å svikte. Det gikk så langt at vi stod klar til å slå av respirator....men så med ett under begynte blodtrykket å øke og gutten min kjempet seg tilbake til livet.

Det er ett utrolig vanskelig tema egentlig, om de gjør galt i å redde så små barn. I hvertfall for meg som har opplevd det så nært

Noah har jo opplevd masse vondt i de 2årene han har levd, men vi er jo SÅÅ glad for at de reddet han! Han er helt frisk, bortsett fra at han ikke spiser noe særlig selv og at han ligger litt etter språklig. Ellers er han helt fin! (som vi vet til nå ihvertfall) og han var UTROLIG syk!

Vet ikke helt hvor jeg skulle med dette [:)] [;)] Men ville ihvertfall dele en skikkelig mirakelhistorie med dere.... Selv om han ikke var så liten så denne i artikkelen.

Her er en video om lille gutten min!

http://www.youtube.com/watch?v=Ls-YWJSSrVM

 
For en nydelig gutt du har
Han må ha vært en skikkelig fighter! [:D]
 
En flott historie som minner oss på at det kan gå helt bra også, heldigvis!
 
Jeg personlig blir kjempeglad når jeg hører/leser om slike såkallte mirakelhistorier[:)]Jeg har jo selv opplevd på kroppen 2 ganger å miste det kjæreste man har,min første var 600 gram og andremann 492 gram,men siden jeg bare var i uke 22+1 så blir de bare lagt for å dø...Min første var dø når han kom,men andremann pustet selv i 2 timer etterpå av selv,men siden jeg ikke var passert uke 23 blir de bare lagt for å dø...
Jeg vet at d følger med så mye ekstra med så små barn,og evt senskader osv...,men jeg vet også at mirakler skjer,så jeg skulle ønske at foreldrene hadde litt mer de skulle sagt uansett[:)]
 
For en utrilig flott historie ødi...
Tårene trillet her[:(][:)]
 
ORIGINAL: *Laila*

Jeg personlig blir kjempeglad når jeg hører/leser om slike såkallte mirakelhistorier[:)]Jeg har jo selv opplevd på kroppen 2 ganger å miste det kjæreste man har,min første var 600 gram og andremann 492 gram,men siden jeg bare var i uke 22+1 så blir de bare lagt for å dø...Min første var dø når han kom,men andremann pustet selv i 2 timer etterpå av selv,men siden jeg ikke var passert uke 23 blir de bare lagt for å dø...
Jeg vet at d følger med så mye ekstra med så små barn,og evt senskader osv...,men jeg vet også at mirakler skjer,så jeg skulle ønske at foreldrene hadde litt mer de skulle sagt uansett[:)]



Huff!!! Har gåsehud over hele meg!! Huff så leit! Føler virkelig med deg! Er så trist når de bare legger dem for å dø :S Noen kan jo faktisk være sterkere enn de som er født i senere uker! Noah var en av de sykeste som lå på nyfødtintensiv, var til og med en som var født i uke 23 som var friskere! så selv om de sier at ukene har mest å si, må jeg ærlig innrømme at jeg ikke tror at det alltid stemmer!
Den som var født i uke 23 var tvilling og broren levde bare i ett par timer, men når han som jeg forteller om hadde levd i 14 timer startet de livreddende behandling....

Håper og krysser alt for at det skal gå bra for deg i dette svangerskapet!!!
 
Jeg reagerer selvsagt veldig på denne tråden ettersom jeg nylig har gjennonmgått det å få et bar født tre måneder for tiden. 26+4 kom lillegutt. Han er nå 5 måneder, ( 2 mnd korrigert) og utvikler seg som han skal ( til tross for både hjerneblødning, infeksjoner osv osv). Hjerneblødningen var ikke av stor grad, men jeg vil likevel påpeke en ting. Det er en stor myte at det går så ille med de premature som folk skal ha det til. Ja som gruppe har de en noe øket risioko for cerebral parese og andre fysiske funksjonshemninger, men ikke overhengnde stor risiko i forhold til barn født til terminen. idere er det faktisk slik at oppstår det en skade i hjernen som følge av en hjerneblødning hos premature, blir OFTE det mentale spart på grunn av blødningens lokalisering som ofte er i hjernens hulrom. Og en ting er et fysisk handicap, som spenner seg fra lett motorisk klossethet til ulike grader av cp, og en annen ting er mental retardasjon ( som er mest vanlig ved hjerneblødning hos fullbårne).

Det går som regel bra med premature, også de med store hjerneblødninger kan det gå bra med. På grunn av at hjernen ikke er moden, er den også elastisk ( og plastisk) noe som innebærer at hjernencellene kan finne nye veier, omkring det skadete partiet.
Men jeg skjønner veldig godt det etiske i det hele, men vi må likevel huske på at det veldig ofte går veldig bra!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp