Hei lille babyen min. Jeg vet det har vært stille fra mamma i lang tid nå i denne dagboken. Men nå skal jeg fortelle deg en liten historie.....
som du vet hadde jeg veldig vondt i magen i ca uke 4-5. Våknet om natten med kramper og viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Etter ca en uke gav disse smertene seg men så kom blødningene. Vi dro jo som du vet til legen for å se om alt er bra med deg og etter mye fram og tilbake fant vi hjerte ditt <3. Blødningene har ikke gitt seg og jeg blør fortsatt litt hver eneste dag. Jeg har vært litt bekymret for dette selv om legen sa at alt var bra med deg. Legen trodde kanskje det kunne være en rift i livmoren eller i morkaka, så vi satt opp en time på Ullevål sykehus for å sjekke litt. I dag var jeg på denne timen, og lille venn, jeg må si jeg var litt nervøs.
Vi tok vaginal ultralyd og du dukket opp på skjermen. Du var helt nydelig! <3 et hode, en kropp, 2 armer og 2 ben. Du rørte til og med på deg. Sprella litt. Hihi. Verdens beste nyhet. Men så måtte vi jo finne ut av hvor blødningene kommer fra. Legen tittet rundt inni der og stopper plutselig opp. Hun ser på meg og sier " Nå må du ikke bli lei deg, men her har det vært tvillinger. Du mistet den ene i uke 6" Jeg tenker meg om et sekund å skjønner at alle bitene faller på plass. Denne infoen stemmer jo veldig med alt jeg har vært igjennom. Krampene i uke 5, blødningene, fastlegen som trodde jeg mistet men som senere så et hjerte på neste ul og den utrolig høye HCG verdien.
Jeg er ikke lei meg for å ha mistet en tvilling, den viste jeg jo aldri om. Jeg er bare så utrolig glad for at DU har det bra inni der. Du er deg jeg har snakket med og sett for meg når jeg stryker over magen. Det er du og jeg som har vært på trening sammen, vært på jobb sammen og som har ligget på sofaen sammen.
Takk for at du er så sterk og klorte deg fast i uke 5-6 da jeg mistet tvillingen din. Nå vet jeg at du og jeg skal klare oss hele svangerskapet ut. Du og meg, sammen <3
