Oppdatering fra det som viste seg å bli en bra dag:
Hadde oppfølgning på sykehuset for å sjekke HcG og at alt var ute. Ventetiden var ganske lang, og det å sitte sammen med bare lykkelige høygravide er jo i seg selv kjipt. Kjente gråten presset på flere ganger. Da jeg først fikk komme inn til legen ble det hele imidlertid mer positivt. HcG er nede på 27 (!), og det så ut til at alt var ute av livmor. Hallelujah!
Deretter bar veien videre til Medicus for å snakke om utredning. Ble møtt av en helt fantastisk gynekolog
Oppsummert:
- Hun mente at historikken viser at jeg blir "kjempelett" gravid, så henvisning til IVF var ikke aktuelt. Det var visst ikke mindre sjangs for SA/MA ved IVF, selv om man valgte de "beste" eggene. Hun mente også at vi nok ikke ville få dette dekket av det offentlige siden jeg jo blir gravid selv. Litt usikker på det siste (trodde lav AMH i seg selv kunne kvalifisere til IVF?), men velger da å legge IVF-planen litt på hylla inntil videre. I hvert fall prøve litt selv noen mnd først med støttemedisiner (som jeg skriver om under). Det at hun ikke prøver å "presse" IVF på oss tar jeg som et kjempegodt tegn - dette er jo privat og man kan jo av og til bekymre seg for at de prøver å selge deg tjenester du ikke trenger. Det var ikke tilfellet her!
- Hun mente at AMHen min (som er på 6) ikke var problematisk i det hele tatt - hun sa til og med den var bra!
Hun fant masse follkler og mente at jeg hadde mye på lager, og at AMH-prøven var unødvendig all den tid jeg jo blir gravid. Noe LITT annet enn det jeg har tenkt/fått beskjed om tidligere, med andre ord... De lærde strides?
- Får e-resept på blodfortynnende og progesteronstøtte nå med en gang, som jeg skal ta fra positiv test
Ble så utrolig glad da hun sa det, trodde jeg måtte krangle meg til å få medisiner før prøvesvarene forelå men det måtte jeg altså ikke.
- Hun mente at alt så helt supert ut på innvending UL. Slimhinnen var bra. Hun anbefalte oss egentlig å vente en syklus før vi prøver å bli gravid igjen nå (for å få best mulig "miljø"), men hun dro litt på det da jeg spurte på nytt etter at hun hadde sett på slimhinnen. Mannen er gira på at vi skal prøve med en gang, og det vil jo egentlig jeg og. Tenker at hvis kroppen ikke er klar, så blir den ikke gravid? Tar gjerne i mot erfaringer her
- Fått rekvisisjoner på blodprøver for meg og sambo, inkludert genetiske tester.
- Hun hadde (ikke overraskende) ingen tro på dette med antibiotika og prøver til Athen osv. Hun mente at dersom man aborterer pga. infeksjon, bakterier el., så får man en slags "septisk abort" som ofte fører med seg feber osv.
- Hun var overbevist om at dette ble å ordne seg - noe jeg aldri blir lei av å høre
NÅ er vi i gang! Fikk skikkelig troa nå, og er så utrolig glad at jeg bestilte den timen
Måtte det gode humøret vare
Håper du som er innom har en fin onsdag