Lillas dagbok - Prøver på nr 2!

Skjønner veldig godt at du tenker sånn ❤️ Har aldri gått gjennom SA/MA før, men kjenner godt til uproduktivt tankemønster. Sånne tanker som man vet ikke gjør noe godt for seg, men som er vanskelig å legge fra seg. Håper du finner fine ting å fylle tiden din med, og at du snart blir gravid igjen så du heller kan tenke gode tanker om tiden framover. Klem ❤️

Tusen takk, Spøkelse :Heartred Ja, det er de der forbaska tankene. Jeg har forsøkt meg på forskjellige teknikker, feks å bare "la tanken komme og så la den flyte av gårde" men ja nei får det ikke helt til :hilarious:

Heldigvis er desember en travel måned full av sosiale og hyggelige aktiviteter, så håper den går fort. Og at det samme gjelder deg!:bigsmurf
 
Jeg forstår deg godt. Jeg er også kjempeglad på deres vegne, men det stikker litt i hjertet til tross for at jeg er det. Føler jeg sitter igjen gang på gang, og at alle jeg følger på denne kronglete veien gradvis forsvinner bort fra den boblen jeg er i. Igjen, jeg er _utrolig_ glad på andres vegne, og jeg vet at for flere har veien vært veldig lang. Det gir også håp å se at lykken snur. :Heartred

Det som i all hovedsak har satt spor var MA’en jeg hadde i slutten av mars. Vi så virkelig frem til jul med vår 1. baby. Dette var da jeg ble gravid på 1. ivf, vi ante fred og ingen fare. Ellers har jeg hatt godfølelse enkelte ivf-forsøk og har regnet termin på noen av dem. Ja, og så er det den kjemiske som jeg hadde nå i oktober, det var så perfekt å få en positiv test akkurat i siste liten før termindato. Deretter ble det enda mer dritt at forsøket rett etter dette igjen selvfølgelig ble helt negativt. Nå har de utredet oss mer, vi har ikke fått svar på kromosomprøvene enda, men jeg går på prednisolon nå, og skal starte opp med blodfortynnende etter uttak, nå på dette forsøket før jul.

Håper vi får en desemberspire! :Heartbigred Det skal uansett gå bra til slutt. Det har jeg bestemt. :happy:

Ja, man føler jo at folk går videre og så sitter man der igjen selv. Det er en kjip følelse.

Uff, så forferdelig med MA. Har jo hatt litt av hvert nå, men det var noe helt spesielt med den. Det å komme på UL og håpe at alt var bra (som det jo ikke var noe grunn til å tro at ikke var tilfellet, hadde ikke blødd noe) og så se et embryo som er mye mindre enn det skal være og uten noe hjertelyd. Nei det var rett og slett så fælt og noe jeg aldri blir å glemme. Det blir liksom et slags bakholdsangrep, helt uten forvarsel.

Kan jeg spørre hvor langt du var på vei da MA ble påvist?

Kjemisk er også no herk. Selv om det på et vis er godt at man ikke rekker å glede seg så mye, så er det frustrerende å få sånne små håp som bare blir rykket vekk et par dager etter.

Prednisolon og blodfortynnende og alt det der har jeg selv fått litt oversikt over i min egenforskning av habituell abort :rolleyes: Tar i mot alt jeg får jeg...

Skal fortsette å følge med i dagboken din, er ekstra interessert i dagbøkene til de som også prøver på første. Nysgjerrigheten på hvordan alt blir å bli med å gå gravid, føde, barseltid osv. er så stor og voldsom at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Tanken på å ikke få oppleve det gjør meg helt gæren, egentlig. Men som du sier, det skal gå bra til slutt ;)
 
Ja, man føler jo at folk går videre og så sitter man der igjen selv. Det er en kjip følelse.

Uff, så forferdelig med MA. Har jo hatt litt av hvert nå, men det var noe helt spesielt med den. Det å komme på UL og håpe at alt var bra (som det jo ikke var noe grunn til å tro at ikke var tilfellet, hadde ikke blødd noe) og så se et embryo som er mye mindre enn det skal være og uten noe hjertelyd. Nei det var rett og slett så fælt og noe jeg aldri blir å glemme. Det blir liksom et slags bakholdsangrep, helt uten forvarsel.

Kan jeg spørre hvor langt du var på vei da MA ble påvist?

Kjemisk er også no herk. Selv om det på et vis er godt at man ikke rekker å glede seg så mye, så er det frustrerende å få sånne små håp som bare blir rykket vekk et par dager etter.

Prednisolon og blodfortynnende og alt det der har jeg selv fått litt oversikt over i min egenforskning av habituell abort :rolleyes: Tar i mot alt jeg får jeg...

Skal fortsette å følge med i dagboken din, er ekstra interessert i dagbøkene til de som også prøver på første. Nysgjerrigheten på hvordan alt blir å bli med å gå gravid, føde, barseltid osv. er så stor og voldsom at jeg nesten ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Tanken på å ikke få oppleve det gjør meg helt gæren, egentlig. Men som du sier, det skal gå bra til slutt ;)

Uff ja, du har måtte tåle mye. :Heartred Ingen lett vei dette her. Pga ivf hadde jeg tul da jeg var 7+3. Jeg hadde gledet meg så enormt, hadde googlet YouTube-videoer på forhånd og gråt over hvor fint og spesielt det var. Vi fikk se den lille spiren vår, og et hjerte som blinket, men jeg sank sammen i stolen etterhvert, når jeg skjønte på legen at noe var galt. Det var påfallende stor plommesekk, og saktere hjerteslag enn forventet. Vi hadde ny sjekk da jeg var 8+4. Når jeg tenker tilbake på den uken i mellom, fatter jeg ikke at jeg fungerte. Jeg hadde fått beskjed om å være forsiktig optimist etter første ul, men siden vi tross alt hadde sett hjerteslag og det fortsatt ikke var noen blødninger begynte jeg å få opp håpet litt. Hadde googlet og ringt rundt alle veier og forhørt meg om prognoser i ventetiden. Da jeg var tilbake i stolen så vi en liten bønne, den hadde vokst mye på en drøy uke, men legen fant ingen hjerteslag lengre. Han ordnet time hos sykehuset for en andre sjekk, jeg fikk komme inn dit veldig fort, og reiste til slutt hjem med cytotec i vesken. Pjuh, vanskelig å svare kort og konkret.

Jeg skjønner så inderlig godt det føltes som et bakholdsangrep, du gikk jo så lenge før det ble oppdaget. :( Jeg hadde sikkert gått enda lengre og trodd jeg var gravid, hadde ikke vært for at det er rutine med tul ved ivf. Neste ul kommer jeg ikke til å glede meg til akkurat.

Enig, kjemisk var noe herk, men riktignok lettere å håndtere. Mistenker det har vært tilfeller før ivf-forsøkene, for jeg har alltid hatt en veldig stabil syklus. Det er fint at klinikken utreder for habituell abort med kun to dokumenterte tilfeller. De har vært restriktive til prednisolon og blodfortynnende, og jeg forstår godt at de ikke slenger det ut ved første anledning. Kjenner dog at det er greit å prøve dette nå. De har vært gode til å følge opp, og vurderer stadig nye metoder. I dag nevnte jeg dette med antibiotika (hadde bakteriell vaginose for lenge siden). Han tok derfor en bakterieprøve med det samme. Er godt å bli hørt og tatt seriøst. Husker ikke om du har skrevet det, men har de tatt flere blodprøver av dere nå?

Enig med deg :Heartred Veldig fint å følge noen som prøver på første. Gleder meg til vi er i mål.
Lykke til :Heartbigred
 
Uff ja, du har måtte tåle mye. :Heartred Ingen lett vei dette her. Pga ivf hadde jeg tul da jeg var 7+3. Jeg hadde gledet meg så enormt, hadde googlet YouTube-videoer på forhånd og gråt over hvor fint og spesielt det var. Vi fikk se den lille spiren vår, og et hjerte som blinket, men jeg sank sammen i stolen etterhvert, når jeg skjønte på legen at noe var galt. Det var påfallende stor plommesekk, og saktere hjerteslag enn forventet. Vi hadde ny sjekk da jeg var 8+4. Når jeg tenker tilbake på den uken i mellom, fatter jeg ikke at jeg fungerte. Jeg hadde fått beskjed om å være forsiktig optimist etter første ul, men siden vi tross alt hadde sett hjerteslag og det fortsatt ikke var noen blødninger begynte jeg å få opp håpet litt. Hadde googlet og ringt rundt alle veier og forhørt meg om prognoser i ventetiden. Da jeg var tilbake i stolen så vi en liten bønne, den hadde vokst mye på en drøy uke, men legen fant ingen hjerteslag lengre. Han ordnet time hos sykehuset for en andre sjekk, jeg fikk komme inn dit veldig fort, og reiste til slutt hjem med cytotec i vesken. Pjuh, vanskelig å svare kort og konkret.

Jeg skjønner så inderlig godt det føltes som et bakholdsangrep, du gikk jo så lenge før det ble oppdaget. :( Jeg hadde sikkert gått enda lengre og trodd jeg var gravid, hadde ikke vært for at det er rutine med tul ved ivf. Neste ul kommer jeg ikke til å glede meg til akkurat.

Enig, kjemisk var noe herk, men riktignok lettere å håndtere. Mistenker det har vært tilfeller før ivf-forsøkene, for jeg har alltid hatt en veldig stabil syklus. Det er fint at klinikken utreder for habituell abort med kun to dokumenterte tilfeller. De har vært restriktive til prednisolon og blodfortynnende, og jeg forstår godt at de ikke slenger det ut ved første anledning. Kjenner dog at det er greit å prøve dette nå. De har vært gode til å følge opp, og vurderer stadig nye metoder. I dag nevnte jeg dette med antibiotika (hadde bakteriell vaginose for lenge siden). Han tok derfor en bakterieprøve med det samme. Er godt å bli hørt og tatt seriøst. Husker ikke om du har skrevet det, men har de tatt flere blodprøver av dere nå?

Enig med deg :Heartred Veldig fint å følge noen som prøver på første. Gleder meg til vi er i mål.
Lykke til :Heartbigred

Uff, den følelsen når du skjønner at legen ser at det er noe galt er virkelig helt forferdelig. Den uken i uvisshet må ha vært grusom! Og ikke minst beskjeden om at det ikke ble noe av likevel, for så å bli sendt hjem med de pillene... Nei, det er rett og slett beintøft. Syns du cytotec-behandlingen gikk greit?

Vi hadde vært på TUL 7+4 og sett et bankende hjerte, så vi følte jo begge at dette var på riktig vei. Det ble målt til 9+2, så det var dødt i et par uker før det ble oppdaget, ja. At kroppen ikke skjønte det gjorde det egentlig bare litt verre. Som en annen her inne skrev om sin MA, det var som at kroppen ønsket barnet like mye som hodet og bare nektet å gi slipp :sorry:

Så fint at du får god oppfølgning på klinikken, og at de setter deg på medikamenter! Forstår godt at de er restriktive, selv om man kanskje ikke alltid er like fornøyd med det selv :rolleyes: Godt å høre at de vurderer nye metoder og er åpen for forslag. Har de forresten funnet noe på utredningen?

Kan jeg spørre hvilken klinikk du går til? Vi skal utredes hos Medicus.

Takk igjen for at du tar deg tiden til å skrive :Heartred
 
Dagens positive tanker:

- Negativ clearblue digital eggløsningstest i går :D Sist gang hadde jeg høye hcg-verdier lenge og det var ikke vits å teste før flere uker etter aborten. Denne gangen virker det som om kroppen kommer i lage fortere, og det er bra!

- Svakt positiv Babyplan tidligtest i går, måtte streken bare bli svakere (og så sterkere :rolleyes:)

- I morgen skal jeg til Medicus for å begynne utredning av habituell abort. Håper så inderlig at jeg har god kjemi med gynekologen og at jeg drar derfra med et positivt syn på veien videre :) Og ikke minst at de kan gi med blodfortynnende og progesteronstøtte fra neste positive test - ser at de lærde strides vedrørende om dette faktisk funker, men trenger placeboeffekten om ikke annet :hilarious:
 
Dagens positive tanker:

- Negativ clearblue digital eggløsningstest i går :D Sist gang hadde jeg høye hcg-verdier lenge og det var ikke vits å teste før flere uker etter aborten. Denne gangen virker det som om kroppen kommer i lage fortere, og det er bra!

- Svakt positiv Babyplan tidligtest i går, måtte streken bare bli svakere (og så sterkere :rolleyes:)

- I morgen skal jeg til Medicus for å begynne utredning av habituell abort. Håper så inderlig at jeg har god kjemi med gynekologen og at jeg drar derfra med et positivt syn på veien videre :) Og ikke minst at de kan gi med blodfortynnende og progesteronstøtte fra neste positive test - ser at de lærde strides vedrørende om dette faktisk funker, men trenger placeboeffekten om ikke annet :hilarious:

Så bra det går mot et nytt forsøk. Ville bare si at jeg har vært hos Medicus i Oslo hvis det er dit du skal. Møtte utrolige hyggelige folk der som tok meg veldig seriøst. Og fikk resept på Duphaston (progesteron man tar oralt) i stedet for stikkpiller som blir masse gris, og det er det kun private som kan skrive ut så vidt jeg har skjønt. Håper du får en like fin opplevelse som meg ☺️

PS. Hvis du har sett «Else: om barn», så er hun hos Medicus i den ene episoden ☺️
 
Så bra det går mot et nytt forsøk. Ville bare si at jeg har vært hos Medicus i Oslo hvis det er dit du skal. Møtte utrolige hyggelige folk der som tok meg veldig seriøst. Og fikk resept på Duphaston (progesteron man tar oralt) i stedet for stikkpiller som blir masse gris, og det er det kun private som kan skrive ut så vidt jeg har skjønt. Håper du får en like fin opplevelse som meg ☺️

PS. Hvis du har sett «Else: om barn», så er hun hos Medicus i den ene episoden ☺️

Tusen takk, Babydrøm! Det er dit jeg skal ja :) Godt å høre om gode erfaringer - håper jeg får det samme!

Skal sjekke ut episoden :)
 
Dagens positive tanker:

- Negativ clearblue digital eggløsningstest i går :D Sist gang hadde jeg høye hcg-verdier lenge og det var ikke vits å teste før flere uker etter aborten. Denne gangen virker det som om kroppen kommer i lage fortere, og det er bra!

- Svakt positiv Babyplan tidligtest i går, måtte streken bare bli svakere (og så sterkere :rolleyes:)

- I morgen skal jeg til Medicus for å begynne utredning av habituell abort. Håper så inderlig at jeg har god kjemi med gynekologen og at jeg drar derfra med et positivt syn på veien videre :) Og ikke minst at de kan gi med blodfortynnende og progesteronstøtte fra neste positive test - ser at de lærde strides vedrørende om dette faktisk funker, men trenger placeboeffekten om ikke annet :hilarious:

Godt med noen positive tanker!
Og spennende med utredning! Masse lykke til :happy:
 
Uff, den følelsen når du skjønner at legen ser at det er noe galt er virkelig helt forferdelig. Den uken i uvisshet må ha vært grusom! Og ikke minst beskjeden om at det ikke ble noe av likevel, for så å bli sendt hjem med de pillene... Nei, det er rett og slett beintøft. Syns du cytotec-behandlingen gikk greit?

Vi hadde vært på TUL 7+4 og sett et bankende hjerte, så vi følte jo begge at dette var på riktig vei. Det ble målt til 9+2, så det var dødt i et par uker før det ble oppdaget, ja. At kroppen ikke skjønte det gjorde det egentlig bare litt verre. Som en annen her inne skrev om sin MA, det var som at kroppen ønsket barnet like mye som hodet og bare nektet å gi slipp :sorry:

Så fint at du får god oppfølgning på klinikken, og at de setter deg på medikamenter! Forstår godt at de er restriktive, selv om man kanskje ikke alltid er like fornøyd med det selv :rolleyes: Godt å høre at de vurderer nye metoder og er åpen for forslag. Har de forresten funnet noe på utredningen?

Kan jeg spørre hvilken klinikk du går til? Vi skal utredes hos Medicus.

Takk igjen for at du tar deg tiden til å skrive :Heartred

Uff ja. Det vet du også alt om. Cytotec gikk ikke bra nei. Det var traumatisk. Kommer ikke til å gjennomføre medisinsk abort om dette skjer igjen. Da blir det utskraping. Gikk det greit med deg? Ja, det er rart det at kroppen ikke gir slipp, veldig spesielt. :( Huff. Trist historie du deler. Vi kan bli gravide i det minste, selv om det er en fattig trøst. :Heartred

Jeg er faktisk hos Medicus, i Stavanger. De har ikke funnet en klar årsak nei. Kromosomprøver tar opp til 8 uker å få svar på, så de venter vi fortsatt på.
 
Uff ja. Det vet du også alt om. Cytotec gikk ikke bra nei. Det var traumatisk. Kommer ikke til å gjennomføre medisinsk abort om dette skjer igjen. Da blir det utskraping. Gikk det greit med deg? Ja, det er rart det at kroppen ikke gir slipp, veldig spesielt. :( Huff. Trist historie du deler. Vi kan bli gravide i det minste, selv om det er en fattig trøst. :Heartred

Jeg er faktisk hos Medicus, i Stavanger. De har ikke funnet en klar årsak nei. Kromosomprøver tar opp til 8 uker å få svar på, så de venter vi fortsatt på.

Min første cytotec-behandling var også ganske fæl. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten den Oxynormen man skulle ta i "nødstilfeller". Andre gangen (nå nylig) gikk mye bedre, men jeg mistenker at det var fordi jeg var mye kortere på vei. Ingen smerter og ikke voldsom blødning.

At man blir gravid er absolutt en trøst, og et god utgangspunkt om ikke annet :)

Artig at du også er hos Medicus :) Ja, de prøvene har jeg hørt kan ta lang tid. Fint at man kan få andre medisiner i mellomtiden!
 
Oppdatering fra det som viste seg å bli en bra dag:

Hadde oppfølgning på sykehuset for å sjekke HcG og at alt var ute. Ventetiden var ganske lang, og det å sitte sammen med bare lykkelige høygravide er jo i seg selv kjipt. Kjente gråten presset på flere ganger. Da jeg først fikk komme inn til legen ble det hele imidlertid mer positivt. HcG er nede på 27 (!), og det så ut til at alt var ute av livmor. Hallelujah! :D

Deretter bar veien videre til Medicus for å snakke om utredning. Ble møtt av en helt fantastisk gynekolog :) Oppsummert:

- Hun mente at historikken viser at jeg blir "kjempelett" gravid, så henvisning til IVF var ikke aktuelt. Det var visst ikke mindre sjangs for SA/MA ved IVF, selv om man valgte de "beste" eggene. Hun mente også at vi nok ikke ville få dette dekket av det offentlige siden jeg jo blir gravid selv. Litt usikker på det siste (trodde lav AMH i seg selv kunne kvalifisere til IVF?), men velger da å legge IVF-planen litt på hylla inntil videre. I hvert fall prøve litt selv noen mnd først med støttemedisiner (som jeg skriver om under). Det at hun ikke prøver å "presse" IVF på oss tar jeg som et kjempegodt tegn - dette er jo privat og man kan jo av og til bekymre seg for at de prøver å selge deg tjenester du ikke trenger. Det var ikke tilfellet her!

- Hun mente at AMHen min (som er på 6) ikke var problematisk i det hele tatt - hun sa til og med den var bra! :woot: Hun fant masse follkler og mente at jeg hadde mye på lager, og at AMH-prøven var unødvendig all den tid jeg jo blir gravid. Noe LITT annet enn det jeg har tenkt/fått beskjed om tidligere, med andre ord... De lærde strides?

- Får resept på blodfortynnende og progesteronstøtte nå med en gang, som jeg skal ta fra positiv test :happy093 Ble så utrolig glad da hun sa det, trodde jeg måtte krangle meg til å få medisiner før prøvesvarene forelå men det måtte jeg altså ikke.

- Hun mente at alt så helt supert ut på innvending UL. Slimhinnen var bra. Hun anbefalte oss egentlig å vente en syklus før vi prøver å bli gravid igjen nå (for å få best mulig "miljø"), men hun dro litt på det da jeg spurte på nytt etter at hun hadde sett på slimhinnen. Mannen er gira på at vi skal prøve med en gang, og det vil jo egentlig jeg og. Tenker at hvis kroppen ikke er klar, så blir den ikke gravid? Tar gjerne i mot erfaringer her :rolleyes:

- Fått rekvisisjoner på blodprøver for meg og sambo, inkludert genetiske tester.

- Hun hadde (ikke overraskende) ingen tro på dette med antibiotika og prøver til Athen osv. Hun mente at dersom man aborterer pga. infeksjon, bakterier el., så får man en slags "septisk abort" som ofte fører med seg feber osv.

- Hun var overbevist om at dette ble å ordne seg - noe jeg aldri blir lei av å høre :)

NÅ er vi i gang! Fikk skikkelig troa nå, og er så utrolig glad at jeg bestilte den timen :Heartred Måtte det gode humøret vare :hilarious:

Håper du som er innom har en fin onsdag :dance008
 
Last edited:
Oppdatering fra det som viste seg å bli en bra dag:

Hadde oppfølgning på sykehuset for å sjekke HcG og at alt var ute. Ventetiden var ganske lang, og det å sitte sammen med bare lykkelige høygravide er jo i seg selv kjipt. Kjente gråten presset på flere ganger. Da jeg først fikk komme inn til legen ble det hele imidlertid mer positivt. HcG er nede på 27 (!), og det så ut til at alt var ute av livmor. Hallelujah! :D

Deretter bar veien videre til Medicus for å snakke om utredning. Ble møtt av en helt fantastisk gynekolog :) Oppsummert:

- Hun mente at historikken viser at jeg blir "kjempelett" gravid, så henvisning til IVF var ikke aktuelt. Det var visst ikke mindre sjangs for SA/MA ved IVF, selv om man valgte de "beste" eggene. Hun mente også at vi nok ikke ville få dette dekket av det offentlige siden jeg jo blir gravid selv. Litt usikker på det siste (trodde lav AMH i seg selv kunne kvalifisere til IVF?), men velger da å legge IVF-planen litt på hylla inntil videre. I hvert fall prøve litt selv noen mnd først med støttemedisiner (som jeg skriver om under). Det at hun ikke prøver å "presse" IVF på oss tar jeg som et kjempegodt tegn - dette er jo privat og man kan jo av og til bekymre seg for at de prøver å selge deg tjenester du ikke trenger. Det var ikke tilfellet her!

- Hun mente at AMHen min (som er på 6) ikke var problematisk i det hele tatt - hun sa til og med den var bra! :woot: Hun fant masse follkler og mente at jeg hadde mye på lager, og at AMH-prøven var unødvendig all den tid jeg jo blir gravid. Noe LITT annet enn det jeg har tenkt/fått beskjed om tidligere, med andre ord... De lærde strides?

- Får e-resept på blodfortynnende og progesteronstøtte nå med en gang, som jeg skal ta fra positiv test :happy093 Ble så utrolig glad da hun sa det, trodde jeg måtte krangle meg til å få medisiner før prøvesvarene forelå men det måtte jeg altså ikke.

- Hun mente at alt så helt supert ut på innvending UL. Slimhinnen var bra. Hun anbefalte oss egentlig å vente en syklus før vi prøver å bli gravid igjen nå (for å få best mulig "miljø"), men hun dro litt på det da jeg spurte på nytt etter at hun hadde sett på slimhinnen. Mannen er gira på at vi skal prøve med en gang, og det vil jo egentlig jeg og. Tenker at hvis kroppen ikke er klar, så blir den ikke gravid? Tar gjerne i mot erfaringer her :rolleyes:

- Fått rekvisisjoner på blodprøver for meg og sambo, inkludert genetiske tester.

- Hun hadde (ikke overraskende) ingen tro på dette med antibiotika og prøver til Athen osv. Hun mente at dersom man aborterer pga. infeksjon, bakterier el., så får man en slags "septisk abort" som ofte fører med seg feber osv.

- Hun var overbevist om at dette ble å ordne seg - noe jeg aldri blir lei av å høre :)

NÅ er vi i gang! Fikk skikkelig troa nå, og er så utrolig glad at jeg bestilte den timen :Heartred Måtte det gode humøret vare :hilarious:

Håper du som er innom har en fin onsdag :dance008

Så fint å høre ☺️ Har hørt om flere med AMH med 0,X (altså under 1), som har blitt gravid, så tror 6 som hun sier er langt innafor.

Veldig fint å se det med Athen-prøver også. Etter jeg har lest om det har jeg følt at kanskje det er noe sånt jeg sliter med, men har tatt klamydia-prøve flere ganger uten at noen av de har vært positive.

Masse lykke til i neste PP - håper vi møtes igjen i august-forumet.

En liten fun fact: fant ut i går at 23. august er dagen for regnuebarn (barn som blir født etter en SA), så kanskje vi føder den dagen begge to? Haha. Det hadde vært gøy ❤️
 
Så fint å høre ☺️ Har hørt om flere med AMH med 0,X (altså under 1), som har blitt gravid, så tror 6 som hun sier er langt innafor.

Veldig fint å se det med Athen-prøver også. Etter jeg har lest om det har jeg følt at kanskje det er noe sånt jeg sliter med, men har tatt klamydia-prøve flere ganger uten at noen av de har vært positive.

Masse lykke til i neste PP - håper vi møtes igjen i august-forumet.

En liten fun fact: fant ut i går at 23. august er dagen for regnuebarn (barn som blir født etter en SA), så kanskje vi føder den dagen begge to? Haha. Det hadde vært gøy ❤️

Takk for trivelig melding :)

Ja, dette med Athen har virkelig gitt meg mye hodebry... Blir jo så overbevist av alle solskinnshistoriene som jeg har lest her på BV. Hvis jeg ikke tar helt feil ser det imidlertid ut som at det var mer av de historiene for et par år tilbake enn nå. Men ja, tanken på at det er noe galt med oss som vi ikke får avdekket her i Norge er jo kjempeskummel! :nailbiting: Jeg tror imidlertid jeg legger det litt på hylla inntil videre. Det at jeg mister på forskjellige tidspunkt er visst også bra, for det tyder på at det ikke er noe som skjer av samme årsak hver gang. For din del ville jeg ikke vært like bekymret (lett å si) - du har blitt gravid en gang og dette i løpet av 6 PP. Det er jo mange som trenger 12 PP uten at det er noe galt med dem overhodet :)

Det håper virkelig jeg også! Åh, å føde på dagen for regnbuebarn hadde jo virkelig vært helt fantastisk :Heartred

Gleder meg til oppdatering om EL i din dagbok! :)
 
Oppdatering fra det som viste seg å bli en bra dag:

Hadde oppfølgning på sykehuset for å sjekke HcG og at alt var ute. Ventetiden var ganske lang, og det å sitte sammen med bare lykkelige høygravide er jo i seg selv kjipt. Kjente gråten presset på flere ganger. Da jeg først fikk komme inn til legen ble det hele imidlertid mer positivt. HcG er nede på 27 (!), og det så ut til at alt var ute av livmor. Hallelujah! :D

Deretter bar veien videre til Medicus for å snakke om utredning. Ble møtt av en helt fantastisk gynekolog :) Oppsummert:

- Hun mente at historikken viser at jeg blir "kjempelett" gravid, så henvisning til IVF var ikke aktuelt. Det var visst ikke mindre sjangs for SA/MA ved IVF, selv om man valgte de "beste" eggene. Hun mente også at vi nok ikke ville få dette dekket av det offentlige siden jeg jo blir gravid selv. Litt usikker på det siste (trodde lav AMH i seg selv kunne kvalifisere til IVF?), men velger da å legge IVF-planen litt på hylla inntil videre. I hvert fall prøve litt selv noen mnd først med støttemedisiner (som jeg skriver om under). Det at hun ikke prøver å "presse" IVF på oss tar jeg som et kjempegodt tegn - dette er jo privat og man kan jo av og til bekymre seg for at de prøver å selge deg tjenester du ikke trenger. Det var ikke tilfellet her!

- Hun mente at AMHen min (som er på 6) ikke var problematisk i det hele tatt - hun sa til og med den var bra! :woot: Hun fant masse follkler og mente at jeg hadde mye på lager, og at AMH-prøven var unødvendig all den tid jeg jo blir gravid. Noe LITT annet enn det jeg har tenkt/fått beskjed om tidligere, med andre ord... De lærde strides?

- Får resept på blodfortynnende og progesteronstøtte nå med en gang, som jeg skal ta fra positiv test :happy093 Ble så utrolig glad da hun sa det, trodde jeg måtte krangle meg til å få medisiner før prøvesvarene forelå men det måtte jeg altså ikke.

- Hun mente at alt så helt supert ut på innvending UL. Slimhinnen var bra. Hun anbefalte oss egentlig å vente en syklus før vi prøver å bli gravid igjen nå (for å få best mulig "miljø"), men hun dro litt på det da jeg spurte på nytt etter at hun hadde sett på slimhinnen. Mannen er gira på at vi skal prøve med en gang, og det vil jo egentlig jeg og. Tenker at hvis kroppen ikke er klar, så blir den ikke gravid? Tar gjerne i mot erfaringer her :rolleyes:

- Fått rekvisisjoner på blodprøver for meg og sambo, inkludert genetiske tester.

- Hun hadde (ikke overraskende) ingen tro på dette med antibiotika og prøver til Athen osv. Hun mente at dersom man aborterer pga. infeksjon, bakterier el., så får man en slags "septisk abort" som ofte fører med seg feber osv.

- Hun var overbevist om at dette ble å ordne seg - noe jeg aldri blir lei av å høre :)

NÅ er vi i gang! Fikk skikkelig troa nå, og er så utrolig glad at jeg bestilte den timen :Heartred Måtte det gode humøret vare :hilarious:

Håper du som er innom har en fin onsdag :dance008

Så godt å høre med positiv dag, selvom du måtte sitte med gøygravide!:rolleyes:
Greit nok at de ikle ville presde ivf på dere, men ville da tro sjansene var bedre med et perfekt befruktet egg?:confused004 har hvert fall hørt om flere som blir gravide, men mister, hvor ivf løste det! Tilfeldig eller ikke:rolleyes: men selvfølgelig, godt å slippe den prosessen om en kan!
Heier på gullegget og terminspire snart❤
 
Så godt å høre med positiv dag, selvom du måtte sitte med gøygravide!:rolleyes:
Greit nok at de ikle ville presde ivf på dere, men ville da tro sjansene var bedre med et perfekt befruktet egg?:confused004 har hvert fall hørt om flere som blir gravide, men mister, hvor ivf løste det! Tilfeldig eller ikke:rolleyes: men selvfølgelig, godt å slippe den prosessen om en kan!
Heier på gullegget og terminspire snart❤

Ja, jeg har tenkt akkurat det samme selv! Har også hørt om de samme historiene som deg. Uff, skulle så ønske at jeg var fertilitetsekspert og visste hva som var "svaret" :hilarious: Snakket med sambo om dette i går før vi la oss, og da sa han "men du må jo la legene gjøre jobben sin", og det er jo helt sant. Tror nok ikke at jeg legger tanken om IVF heeelt bort, og det er mulig at jeg skal pushe på en henvisning dersom dette tar tid/vi mister flere ganger. Enig i at det kan være greit å slippe den prosessen, gynekologen sa den var ganske tung både fysisk og psykisk. Men det er det selvsagt verdt! :)

Takk for lykkeønskninger :Heartred Hvordan går det med deg?
 
I dag fikk jeg blinkende smiley på CB-digital, som tyder på at EL er på vei :D Ganske interessant å se hvor mye fortere denne prosessen har gått enn da vi mistet i juni. Var mye lengre på vei da, regner med det er det som har spilt inn.

Har også fått inn reseptene på Albyl-E og Duphaston (progesteronstøtte) som jeg skal ta fra (en eventuell) positiv test :) Må bare prøve å roe ned forventningene... Det er jo ikke slik at det er gitt at det klaffer på hverken første, andre eller tredje forsøk etter at man mister. Føler bare at vi "fortjener" det så inderlig :hilarious:

Det blir en aksjefylt helg! :dance011
 
Ja, jeg har tenkt akkurat det samme selv! Har også hørt om de samme historiene som deg. Uff, skulle så ønske at jeg var fertilitetsekspert og visste hva som var "svaret" :hilarious: Snakket med sambo om dette i går før vi la oss, og da sa han "men du må jo la legene gjøre jobben sin", og det er jo helt sant. Tror nok ikke at jeg legger tanken om IVF heeelt bort, og det er mulig at jeg skal pushe på en henvisning dersom dette tar tid/vi mister flere ganger. Enig i at det kan være greit å slippe den prosessen, gynekologen sa den var ganske tung både fysisk og psykisk. Men det er det selvsagt verdt! :)

Takk for lykkeønskninger :Heartred Hvordan går det med deg?

Ja, kunne ønske det selv! At en visste hva som var det beste å gjøre når osv :rolleyes:
Nei, kan jo ga det i bakhode! Men selvfølgelig lytte til legene å la den gjøre jobben sin, men noen ganger må en stå på sitt også:shy:

Her kom tr idag.... så de siste dagene har vært litt nedtur, men godt tr ikke kom altfor seint..:wtf:
 
I dag fikk jeg blinkende smiley på CB-digital, som tyder på at EL er på vei :D Ganske interessant å se hvor mye fortere denne prosessen har gått enn da vi mistet i juni. Var mye lengre på vei da, regner med det er det som har spilt inn.

Har også fått inn reseptene på Albyl-E og Duphaston (progesteronstøtte) som jeg skal ta fra (en eventuell) positiv test :) Må bare prøve å roe ned forventningene... Det er jo ikke slik at det er gitt at det klaffer på hverken første, andre eller tredje forsøk etter at man mister. Føler bare at vi "fortjener" det så inderlig :hilarious:

Det blir en aksjefylt helg! :dance011

Duphaston er det jeg går på også. Har ikke kjent noen bivirkninger ved pillene enda :) Hørt mange får kjipe underlivsplager av stikkpillene (lutinus og crinone).
 
Duphaston er det jeg går på også. Har ikke kjent noen bivirkninger ved pillene enda :) Hørt mange får kjipe underlivsplager av stikkpillene (lutinus og crinone).

Det stemmer, det hadde jeg glemt at du hadde skrevet lengre bak! Åh, det var godt å høre. Har også hørt at det er mye gris med det andre, og ikke minst det å måtte styre med å sette stikkpiller midt på dagen... Veldig glad at jeg har fått det i tablettform :) Men du tar det hele tiden, eller fra eggløsning til mens? Jeg skulle ikke ta det før positiv test så vidt jeg forstod :confused004 Men det kan jo hende det har noe å gjøre med at jeg har regelmessige sykluser og har EL? Åh, alltid noe å lure på :hilarious:
 
Back
Topp