Lørdag
God morgen
Jeg fikk i går ordnet med ny sykemelding, jeg orker ikke å stå på jobb med disse blødningene og krampene som kommer og går når jeg sjelden rekker å gå ifra for å i det hele tatt gå på toalettet.. Ryggen er jo og fremdeles ikke kjempebra og jeg skal fortsette hos fysio. Bright side? Nå kan de henvise meg til MR..
Står på stedet hvil, føler meg litt «ferdig snakket» om aborten, samtidig er det godt å lufte det og si det høyt hjelper en del, det er noe med å måtte kjenne på det også for å komme seg videre, og det er jeg skikkelig dårlig på generelt, dette med å kjenne på følelser. Spesielt de litt mindre «gode» som sinne, tristhet, skam for å trekke frem noen eksempler. Jeg har ikke lyst til å bli værende i en sorgprosess for alltid, men jeg må tørre og klare å føle på en tristhet når jeg tenker på alt som ikke ble, og etter hvert vil det bli lettere å håndtere.
Vi kommer ikke til å ta stilling til om vi skal prøve igjen før vi er mer tilbake i normalen både mentalt men også fysisk, jeg syns det er skikkelig irriterende å blø hele tiden, upraktisk og kjipt og en veldig synlig påminnelse. Det er en cocktail av følelser, og det er helt naturlig og greit.
Så, over til noe annet: det er helg, vi skal kose oss og tar en tur til svigers. Søndag reiser gutta og står på ski, så da får vi jentene kose oss hjemme. Om det er fint vær og ikke altfor kaldt går vi nok ut en tur
God morgen
Jeg fikk i går ordnet med ny sykemelding, jeg orker ikke å stå på jobb med disse blødningene og krampene som kommer og går når jeg sjelden rekker å gå ifra for å i det hele tatt gå på toalettet.. Ryggen er jo og fremdeles ikke kjempebra og jeg skal fortsette hos fysio. Bright side? Nå kan de henvise meg til MR..
Står på stedet hvil, føler meg litt «ferdig snakket» om aborten, samtidig er det godt å lufte det og si det høyt hjelper en del, det er noe med å måtte kjenne på det også for å komme seg videre, og det er jeg skikkelig dårlig på generelt, dette med å kjenne på følelser. Spesielt de litt mindre «gode» som sinne, tristhet, skam for å trekke frem noen eksempler. Jeg har ikke lyst til å bli værende i en sorgprosess for alltid, men jeg må tørre og klare å føle på en tristhet når jeg tenker på alt som ikke ble, og etter hvert vil det bli lettere å håndtere.
Vi kommer ikke til å ta stilling til om vi skal prøve igjen før vi er mer tilbake i normalen både mentalt men også fysisk, jeg syns det er skikkelig irriterende å blø hele tiden, upraktisk og kjipt og en veldig synlig påminnelse. Det er en cocktail av følelser, og det er helt naturlig og greit.
Så, over til noe annet: det er helg, vi skal kose oss og tar en tur til svigers. Søndag reiser gutta og står på ski, så da får vi jentene kose oss hjemme. Om det er fint vær og ikke altfor kaldt går vi nok ut en tur
Er så enig med deg i mye du skriver. 
