Jeg er kjempefornøyd med selve keisersnittet. De er så proffe! Og så omsorgsfulle! Jeg blir rørt selv nå når jeg tenker på det.
Urinkateteret blir satt før du triller inn på operasjonsbordet, det er en del av forberedelsene. De sprayer på noe lokalbedøvelse. Jeg kjente ikke noe da jordmor satte det inn.
Spinalbedøvelsen setter de etter at du er kommet på operasjonsbordet. Først får du en lokalbedøvelse. Ingen av disse bedøvelsene var vonde å sette, det gikk veldig fint. Jeg var kjempe redd på forhånd, men det var helt unødvendig. Etter kort tid begynner det å prikke i bena og de ble kjempe tunge, og deretter kjente jeg ingenting fra brystet og ned.
Ja, jeg var på keisersnittkurs. Det var, ja, man klarer seg uten, men jeg var litt nervøs og da er min erfaring at jo mer kunnskap jeg har om det, jo bedre er det for meg. Mannen var ikke med, men de fleste hadde med seg sine menn.
Jeg oppfattet ikke at det var noen restriksjoner etter keisersnittet. Men du gjør jo ikke så mye. Du løfter nurket ditt, ammer og sover. De henter mat til deg hvis du ikke orker å hente selv. Du får ekstra mat utenom måltider hvis du er mer sulten. De måler temperatur og blodtrykk med jevne mellomrom for å passe på deg. Og du får mer enn nok smertestillende og kan spørre om mer hvis du har vondt. Jeg ba om ekstra en gang. Men da kjente jeg bare litt, ikke vent til du får veldig vondt.
Etter operasjonen skal du på post operative. Der er de så søte og omsorgsfulle og passer på deg som en smed.
Jeg ville ikke gruet meg til et nytt keisersnitt.