• Forumet vil være nede på grunn av nødvendig vedlikehold mars 18. juli kl. 00:00 til kl. 02:30.

Levering i bhg.

mammatilgutt

Elsker forumet
Trenger litt råd eller hjelpende ord for hvordan levering kan bli lettere :) sønnen min som nå snart er 3 år er umulig å levere i bhg. Han har alltid vært litt vanskelig å levere men nå er det på sitt værste! Han begynner allerede hjemme og si at han ikke vil i bhg, men være hjemme med mamma. Og det sier han i bilen å, han blir ikke glad for å se bhg og e må bære han inn. Når vi kommer inn i bhg slipper han ikke tak på meg, e må være med han inn og han sitter helst oppå fanget mitt. Når jeg sier at nå må mamma gå, så får han helt panikk og sier at han vil være med meg hjem igjen.. Han henger seg rundt beinet, armen eller halsen min og han slipper ikke taket.. Jeg må bryte meg ut fra grepet han sitt. Jeg sier alltid hade og at jeg snart kommer å henter han igjen men til ingen nytte, han hylskriker når e går.. Skjønner ikke hvorfor han er blitt så ille nå for han koser seg kjempe masse når jeg først har reist.. Føler jeg har prøvd alt til ingen nytte :( råd søkes! :)
 
Det jeg ville gjort allerede mandag er å be om en samtale med pedagogisk leder.
Kan det være noe som er vanskelig eller vondt i bhg? Har han venner?

Hvordan blir han og du møtt når dere kommer?

Jeg ville laget en plan med bhg for å få endret på dette.

Men samtidig er det ikke uvanlig at det kan komme sånne perioder heller, der de ikke vil være i bhg.

Men en god dialog med bhg er viktig her.
 
Høres ut som separasjonsangst. Det er at man har angst i selve separasjonsprosessen (å si hadet) men det betyr ikke at det ikke går bra etter at du har gått :) jeg var selv sånn som barn og det henger igjen nå. Jeg kan gråte og få panikk av å si hadet. Men går helt fint å være alene etterpå. Det er negativt ladet stress som er knyttet til å si hadet. Men vet ikke helt hvordan man løser det, kanskje man ikke sier hadet men sees snart? Kanskje gi high five osv? Skjønner godt hvordan det er og håper der blir bedre snart :) gikk bra med meg Etterhvert hvertfall!
 
Vi hadde det også sånn en periode. Pratet med bhgn, fokuserte på gøyale ting de skulle gjøre, ble møtt av nesten over positive ansatte. Og etter noen uker var alt greit igjen:)
 
Vi å har hatt perioder med mye gråt og vanskelige leveringer i bhg.. I bhg vår er de veldig flinke til å se at det blir vanskelig for oss å gå, så de tar over sønnen vår å prøver å få han til å fokusere på noe annet enn at vi går (bøker,leker, noe de skal den dagen) eller de går bort til ett av vinduene som er ut mot parkeringen så vi kan vinke til de.. Som regel når vi kommer til det vinduet er det ingen tårer eller et trist barn.. :)
Ville snakket med ped.leder å hørt om det er noe i bhg som gjør at h*n ikke vil eller om det er noe de kan hjelpe med i leveringa..
 
Det jeg ville gjort allerede mandag er å be om en samtale med pedagogisk leder.
Kan det være noe som er vanskelig eller vondt i bhg? Har han venner?

Hvordan blir han og du møtt når dere kommer?

Jeg ville laget en plan med bhg for å få endret på dette.

Men samtidig er det ikke uvanlig at det kan komme sånne perioder heller, der de ikke vil være i bhg.

Men en god dialog med bhg er viktig her.

Har snakket med pedagogisk leder :)
Han har venner i bhg og han koser seg masse i bhg når jeg er reist :) vi blir alltid møtt av en ansatt :) han er like ille hos min mamma :/ jeg får ikke lov å reise fra han der heller :/
 
Høres ut som separasjonsangst. Det er at man har angst i selve separasjonsprosessen (å si hadet) men det betyr ikke at det ikke går bra etter at du har gått :) jeg var selv sånn som barn og det henger igjen nå. Jeg kan gråte og få panikk av å si hadet. Men går helt fint å være alene etterpå. Det er negativt ladet stress som er knyttet til å si hadet. Men vet ikke helt hvordan man løser det, kanskje man ikke sier hadet men sees snart? Kanskje gi high five osv? Skjønner godt hvordan det er og håper der blir bedre snart :) gikk bra med meg Etterhvert hvertfall!

Høres ut som noe han kan ha ja :/ han er helt lik hos min mamma :( får ikke lov å gå noen steder der heller :/ håper det hjelper med 4 uker sommerferie sammen med meg og 2 av de nede i Kroatia :)
 
Vi hadde det også sånn en periode. Pratet med bhgn, fokuserte på gøyale ting de skulle gjøre, ble møtt av nesten over positive ansatte. Og etter noen uker var alt greit igjen:)

Har pratet med ho pedagogiske lederen :) eneste ho foreslo var å levere til nøyaktig samme tid og levere på nøyaktig samme måte hver eneste dag :/ men det syns jeg blir litt vanskelig når jeg av og til sitter på med min mamma til bhg men av og til låner jeg en bil, så det er klin umulig å gjennomføre synes jeg :/
 
Får han lov til å være hjemme med deg noen dager?
 
Det skjer ikke ofte men ja noen få ganger skjer det :)
Kan hende det er det er det han håper på. Ville husket på å si i fra i forveien gjerne kvelden før og så med en gang på morgenen at han ikke skal i bhg. Også lørdag og søndag.
 
Våre har vært slik i perioder, minste på 2 år og 8 måneder er enda veldig slik.
Jeg blir alltid med han inn i barnehagen og sitter der litt med han, da virker det mer ok når jeg skal dra.
En periode i vinter var det helt ekstremt, så ekstremt at jeg ikke fikk meg til å gå før det hadde gått en halvtimes tid og han var tryggere på at jeg skulle reise.
I en periode hjalp det å lever han til frokost med melkeflasken sin, så vi har bare prøvd ut litt forskjellig.
Ser og hører fra personalet at han trives kjempegodt i barnehagen, og han kan være slik om jeg skal gå fra han andre steder også, så det er nok ikke noe med barnehagen som gjør det.
 
Huff så slitsomt og så vond følelse man var når man går fra bhg.

Jeg har ingen råd, annet enn jeg håper det bare en periode og at det går over.

Min HS sier alltid "husk alt med barn er bare en periode"..det tenker jeg ofte på når ting ikke er så lett.
 
Back
Topp